Laila Kaland (A): Eit nytt spørsmål til fiskerministeren:
«Løyvingane til kvinneretta
og kompetanseretta tiltak for 1999 er på 12 mill. kroner.
Målet med denne ordninga er å styrkje kvinna sin
situasjon i fiskerinæringa og i fiskeriavhengige kystsamfunn.
Eit riktig mål er også å få fleire
jenter til å velje fiskerifagleg utdanning, også å leggje
grunnlag for auka deltaking og medverknad i fiskerinæringa.
På kva måte vil statsråden
medverke til at dette målet kan realiserast?»
Statsråd Peter Angelsen: For å fremja måla for dei kvinneretta
tiltaka har Fiskeridepartementet sett ned Fiskerinæringas
Kvinneutval, som forvaltar løyvingane og skal følgja
opp handlingsplan for likestilling i fiskerinæringa. Kvinneutvalet
samarbeider med fiskerinæringas felles kompetansestyre
for å sikra at kvinneperspektivet blir tatt vare på i
det generelle kompetansehevingsarbeidet.
Hovudsatsingsområda for dei kvinneretta
tiltaka er kompetansebygging, etablering, informasjon og mobilisering
i fiskeriavhengige kystdistrikt.
For å få fleire til å velja
fiskerifagleg utdanning, arbeider utvalet med rekruttering til næringa
på alle nivå. Det er starta eit rekrutteringsprogram
med tiltak frå barnehage og opp til vidaregåande
skule. Det blir satsa bevisst for å nå jentene
i dette arbeidet.
Lokalsamfunn, skule, forvaltning og næringsliv
må jobba saman i rekrutteringsarbeidet. Fiskeridepartementet
samarbeider også med andre departement for å fremja entreprenørskap.
For å auka deltakinga og medverknaden
i fiskerinæringa må ein arbeida både
for å auka jentene sin kompetanse og få næringa
til å nytta seg av den kompetansen jentene har. For mange
jenter er det viktig å kunna ta utdanning og kurs utan
at dei må flytta vekk for å gå på skule.
Det må lagast tilbod som er lagde spesielt til rette for
jenter.
Fleirtalet av dei som tek høgre utdanning
i dag, er jenter. Det er derfor viktig at verksemdene knytter til
seg nyutdanna jenter eller jenter under utdanning. Jentene treng å sjå at
det er mange interessante yrkesmoglegheiter i næringa.
Kvinnene må synleggjerast, t.d. ved markeringa av Distriktskvinneåret
1999. Det må leggjast til rette for kvinner som vil inn
i fiskeriretta verksemder, og for kvinner som alt er i næringa.
Her vil eg visa til Etablererprosjektet for kvinner i fiskerinæringa,
som har som mål å gi fleire kvinner moglegheit
til å etablera nye prosjekt innafor fiskerinæringa
og medverka til ein meir variert arbeidsmarknad i fiskerikommunane
innan skjeldyrking, når det gjeld eksisterande bedrifter
som driv foredling av sjømat, og bedrifter som ønskjer å satsa
på produktutvikling. Eg er svært oppteken av at
vi styrkjer samarbeidet med SND i slike prosjekt, for å sikra
best mogleg samordning og utnytting av dei samla verkemidla.
Fiskerinæringa er mannsdominert og
prega av tradisjonell arbeidsdeling. Det er ei stor utfordring å få næringa
til å tilsetja jenter og gjera seg nytte av den kompetansen
dei har. Organisasjonane i næringa tek del i kvinneutvalet
og kompetansestyret og er på denne måten med og avgjer
kva tiltak som skal prioriterast. Eg trur nettopp deltaking frå næringa
er avgjerande for å få effekt av tiltaka og nå dei
måla vi har sett oss.
Laila Kaland (A): Eg synest at fiskeriministeren var inne på svært
mange positive tiltak for å rette opp den situasjonen vi
har i dag når det gjeld kvinner i fiskerinæringa.
Det som er litt urovekkjande, er at det generelt
er liten søknad frå den vidaregåande
skulen til fiskeriutdanninga, og kvinnene er totalt fråverande.
Det er riktig, som fiskeriministeren seier, at det er betre på det
høgre skulenivået. På organisasjonssida
er svært få kvinner med. I Nordland har vi no
fått ei kvinne som regionsjef i fiskerinæringa.
Det synest eg er gledeleg, men det er likevel altfor få kvinner
med.
Løna er også for låg
for arbeidstakarane i næringa, arbeidstida er ofte vanskeleg,
og miljøet er også vanskeleg ved ein del bedrifter.
Eg er einig i det statsråden sa til
slutt, at fiskerinæringa er svært mannsdominert,
men den er også veldig konservativ. Når fiskeriministeren
held sine foredrag, både i organisasjonane og på fiskerinæringa
sine årsmøte, håpar eg at han tek opp
denne problemstillinga. Det trur eg han vil skåre stort
på.
Statsråd Peter Angelsen: Å rekruttere bedre fra kvinnesiden i fiskerinæringen
har vært et prioritert område gjennom flere år.
Men man kan vel si at man ikke har lyktes så godt som man
hadde ønsket.
Det som ser ut til å være
situasjonen for fiskerinæringen generelt, og som representanten
Kaland påpekte, er at søknaden til videregående
utdanning også kan være en fare for den generelle
rekrutteringen til næringen. Jeg kan si det slik: Vi har
allerede tatt opp det spørsmålet med Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet, og vi samarbeider for å se
på hvorledes vi kan tilpasse den videregående
utdannelsen bedre til den handlefrihet som ungdom må ha
i forhold til fiskerinæringen, for å få prøvd
seg der og innrette sin utdanning mot det.
I den stortingsmeldingen som nå ligger
til sluttbehandling i Stortinget, har vi spesielt tatt opp forskning
og utdanning på høyere nivå, rettet mot
fiskerinæringen, og jeg tror derfor vi vil få veldig
mange interessante prosjekt i framtida som kan markedsføres
mot ungdom og rekruttering til næringen. Vi vil selvfølgelig
prioritere det arbeidet når Stortinget har sluttbehandlet
meldingen. Jeg tror derfor både Stortinget, Regjeringen
og næringen kan bidra til at man får en bedre
søkning til fiskerirettet utdanning på alle plan.
Presidenten: Vi vil så ta opp spørsmål
26.