Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å rette følgende spørsmål
til landbruksministeren:
«Det er fra både forskerhold,
miljø- og landbruksmyndighetene stor enighet om at lakselus
produsert i oppdrettsanleggene representerer en alvorlig trussel
for de ville lakse- og sjøørretbestandene.
Vil statsråden gripe fatt i situasjonen
og få på plass nasjonale forskrifter som sikrer
at fylkesveterinærene kan pålegge oppdretterne
samordnede, regionale fellesavlusinger i alle anlegg uavhengig av
grenseverdier for lus, og når kan dette eventuelt gjennomføres?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Som representanten Nymo helt riktig påpeker,
er det bred enighet om alvoret rundt lakselus i oppdrettsnæringen.
Det er også bred enighet mellom veterinær-, fiskeri-
og miljømyndigheter og næringen om de tiltakene
som er iverksatt for å bekjempe problemene.
Det regelverk representanten Nymo etterlyser,
er i praksis på plass allerede i dag. Arbeidet med nasjonal handlingsplan
mot lakselus startet høsten 1996, og den første
planen ble vedtatt i februar 1997. Som et ledd i dette arbeidet
endret Landbruksdepartementet 30. april 1998 forskriftene, slik
at fylkesveterinæren kan gi regionale forskrifter om bekjempelse
av lakselus. Utover sommeren 1998 kom disse regionale forskriftene
på plass i alle oppdrettsfylkene.
Forskriftene pålegger oppdretteren
regelmessig å undersøke og registrere forekomst
av lus. I tillegg kan oppdretteren pålegges å avluse
når de grenseverdier som ble anbefalt av fagmiljøene
under høringsrunden, overskrides. Fylkesveterinæren
kan med hjemmel i forskriftene pålegge synkroniserte regionale
avlusinger av anleggene.
Jeg registrerer at representanten Nymo ønsker
at oppdretteren skal kunne pålegges avlusing uavhengig
av grenseverdier. Til dette vil jeg anføre at det er faglig enighet
om at forsvarlig bruk av legemidler tilsier at pålegg om
avlusing må relateres til en faktisk forekomst av lus i
anleggene.
Ved overtredelse av forskriftene kan oppdretteren ilegges
dagbøter av en slik størrelse at det blir dyrere
for oppdretteren å unnlate å avluse enn å ta
kostnadene med å gjennomføre en avlusing.
Krav om kontroll med forekomst av lus er også tatt inn
i den nye drifts- og sykdomsforskriften som nylig er fastsatt av
Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet i fellesskap.
Inneværende vinter og vår
er første sesongen som forskriftene er virksomme. Myndighetene
må først vinne erfaringer med det regelverket
som er gitt, før endringer vurderes. En eventuell nasjonal
forskrift må kunne gi rom for vurderinger ut fra regionale
forhold, som mengden oppdrettsfisk og forekomsten av ville bestander.
Hensynet til ville bestander av laksefisk tilsier at kravene bør være
særlig strenge i områder med mye oppdrettslaks.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Problemet er at handlingsplanen er basert på frivillighet
fra oppdretternes side. Dagens forskrifter om bekjempelse av lakselus
gir dyrehelsemyndighetene hjemmel til å pålegge
oppdretterne avlusing ved altfor høye verdier.
Erfaringer fra Trøndelag viser at
man for å lykkes med en effektiv lusbekjempelse er helt
avhengig av at samtlige oppdrettsanlegg i en region som har lakselus
i sine anlegg, gjennomfører en samordnet avlusing i den kalde
sjøvannsperioden. Dersom enkelte oppdrettsanlegg med lakselus
ikke deltar i en samordnet avlusing, vil den totale effekten for
hele regionen bli redusert.
Man vil ikke klare å nå det
langsiktige målet i handlingsplanen innen år 2001
med de nåværende forskrifter for avlusing. Vi
har nå den situasjonen at mens «gresset gror,
dør kua».
Statsråd Kåre Gjønnes: Det siste ville jo være dramatisk.
Når det gjelder det Nymo anfører,
vil jeg si at landbruksministeren tar meget alvorlig det problemet
som her eksisterer. Dette viser at vi til stadighet får
nye utfordringer ved at vi får nye næringer, som
f.eks. innenfor havbruk i forhold til villfisken som er i havet
fra før. Dette krever en tett oppfølging gjennom
lov- og regelverket og gjennom det arbeidet som veterinærene
utfører. Jeg vil naturligvis følge nøye
med på om det vi nå har, er tilstrekkelig, og
jeg vil eventuelt komme tilbake hvis det trengs tettere oppfølging.