Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille
følgende spørsmål til landbruksministeren:
«Landbruksdepartementet har i brev
av 2. november 1998 meddelt Knut Gausi fra Åraksbø i Setesdalen
at man ikke vil omgjøre departementets vedtak av 27. juni 1996,
hvilket vil innebære at staten nytter sin forkjøpsrett og
setter en frivillig avtale om kjøp av eiendom til side. Saken
står nå for domstolene.
Hva er årsaken til at statsråden
ikke vil imøtekomme ønsket fra Gausi om å gjøre
et forsøk på å komme frem til et forlik
for om mulig å unngå en ny runde i rettssalen?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Knut Gausi søkte våren 1995
om konsesjon på erverv av gnr. 26 bnr. 2 i Bygland kommune.
Eiendommen skulle brukes som tilleggsjord.
Kommunen tilrådde bruk av statens
forkjøpsrett, og fylkeslandbruksstyret vedtok å nytte
forkjøpsretten. Vedtaket ble påklaget. Departementet
vedtok den 27. juni 1996 ikke å ta klagen til følge.
Vedtaket ble begrunnet med avstanden mellom
den dyrka jorda og konsesjonseiendommen. Drifts- og arronderingsmessig
vil det kunne oppnås fordeler ved bruk av forkjøp.
Det ble også vist til at Gausis driftsopplegg vil kreve
betydelige investeringer, mens jordsøkerne vil kunne drive
konsesjonseiendommen uten ekstra investeringer.
Gausi gikk deretter til sak for å få opphevet
vedtaket. Gausi tapte saken i byretten. Dommen er av Gausis advokat
anket til lagmannsretten, og hovedforhandling vil finne sted i begynnelsen
av mars i år.
Knut Gausi rettet den 25. august 1998 en henvendelse til
meg hvor han ber meg vurdere konsesjonssaken på nytt og
komme ham i møte til et forlik, idet han hevder det er
oppstått betydelige forandringer hva gjelder eiendoms-
og driftsstrukturen til flere av jordsøkerne. Slik jeg
forstår dette, ønsker Gausi at staten omgjør
sitt vedtak om å nytte forkjøpsrett til eiendommen.
Departementet har vært i kontakt med
jordsøkerne for å finne ut om de faktiske forhold
har endret seg. En kan ikke se at det er oppstått forandringer
vedrørende jordsøkernes situasjon som
tilsier at det er grunn til å omgjøre vedtaket.
Saken bør nå få sin endelige avgjørelse
i rettsapparatet. Knut Gausi ble orientert om dette ved departementets
brev datert den 2. november 1998.
Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker for svaret fra statsråden.
Nå er det slik at nesten annenhver
arbeidsdag tar staten i bruk tvangsparagrafen og tilsidesetter private
avtaler om kjøp og salg av eiendommer. Jeg skal ikke her
i nevneverdig grad komme inn på detaljene i denne saken som
tross alt står for retten. Men prinsipielt og generelt kan
man vel si at det enkelte ganger ikke er av veien å inngå et
forlik for å få en sak ut av verden.
Når det gjelder den aktuelle saken
og referansen til at ting ikke har endret seg, må jeg minne
om at det er en særs gammel sak det er snakk om, og så vidt
jeg kan se, er det en del jordsøkere i dette området
som driver på en helt annen måte i dag.
Nå har jeg også registrert
at denne regjeringen har en litt annen holdning til dette enn arbeiderpartiregjeringen har
hatt, det kan man se på statistikken over antall forkjøpssaker
som staten har satt i gang.
Mitt tilleggsspørsmål til
statsråden er: Er han ikke villig til i et tilfelle som
dette – for å bruke et ordtak – å la nåde
gå for rett?
Statsråd Kåre Gjønnes: Det er riktig at dette er en gammel sak, slik
det er påpekt, som går helt tilbake til 1996,
og da under en annen statsråd og en annen regjering. Allikevel
er det slik at i den saksgangen som senere har vært fulgt,
har også min vurdering vært at det vedtaket som
da ble gjort, også var riktig i forhold til denne saken.
Generelt må jeg si at det er opp til
forvaltningen å følge opp det lovverket som Stortinget
fastsetter. Det vil være ytterst vanskelig å praktisere
dette lovverket hvis saksbehandlingen i enkeltsaker eventuelt i
stor utstrekning havner i stortingssalen. Da vil det etter min mening nærmest
måtte komme som en mistillit i forhold til departementets
og statsrådens praktisering av det lovverket som ligger
på plass. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå inn
i enkeltheter i saken.
Jeg forstår engasjementet fra representanten
som stiller spørsmålet, og jeg har også tidligere
i forbindelse med en annen sak sagt at jeg var villig til å se
på den. Tolkingen av det i ettertid er jeg blitt litt forundret
over.
Presidenten: Spørsmålene 19-21,
fra representantene Inger Lise Husøy, Bjørn Hernæs
og Jan Petter Rasmussen til justisministeren, vil bli besvart av
fungerende justisminister, statsråd Jon Lilletun.