Jan Petter Rasmussen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til fungerende justisminister:
«Mener statsråden at det
er forsvarlig at den høyst påkrevde renoveringen/ombyggingen
av Stavanger kretsfengsel er planlagt uten at det er prosjektert
med toaletter på cellene?»
Statsråd Jon Lilletun: Det medfører riktighet at man i prosjekteringen
opprinnelig ikke tok med toaletter på de eksisterende cellene,
fordi dette ville medføre høyere kostnad for prosjektet.
Departementet valgte å prioritere helt nødvendig
rehabilitering av de nedslitte tekniske anleggene, inklusiv en nødvendig
heving av brannsikkerheten i Stavanger kretsfengsel.
Dernest var det viktig å utvide arealet
i fengselet, som har vært tilnærmet uendret siden
det ble tatt i bruk i 1963. Innholdet i soningen har endret seg,
og økte krav i forhold til arbeidsmiljøloven gjør
at det er helt nødvendig å prioritere denne type
utvidelser. Til sist vil jeg også nevne hensynet til å heve
den fengselsmessige sikkerheten, hvor det i denne typen anstalt
stilles strengere krav i dag.
Det vil alltid være vanskelig å prioritere
i byggeprosjekter, fordi det nødvendigvis vil være
forbundet med hensynet til kostnadene. Jeg kan imidlertid opplyse
at departementet har gjort en henvendelse til Statsbygg med forespørsel
om det innenfor kostnadsrammen lar seg gjøre å foreta
omprioriteringer til fordel for toaletter på en del av
cellene. Departementet vil følge opp dette etter hvert
som prosjektet går fremover.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker for svaret, selv om det var svært
lite tilfredsstillende, for ikke å ta for hardt i. Egentlig
er jeg bort imot sjokkert over at det er nødvendig å stille
et spørsmål som dette. Vi befinner oss i 1999,
og da tok jeg det som en selvfølge at toaletter på cellene
lå inne i selve prosjektet.
Det er ikke blitt bygd/ombygd fengsler
i Norge på 1990-tallet uten at det har vært tilfelle,
og vi bygger nå for det 21. århundret. Vi snakker
ikke om luksus, vi snakker om det som går på hygieniske
forhold, både i forhold til enkeltfanger på de
cellene det dreier seg om, og til fanger i sin helhet i fengselet,
og ikke minst om arbeidsforholdene til de ansatte i fengselet.
Jeg er helt enig i de nødvendige prioriteringene
som statsråden nevnte, men når han nå sier
at en vurderer toaletter i «en del av cellene»,
er det høyst utilfredsstillende. Jeg anmoder statsråden
sterkt om å gå tilbake til departementet og sørge
for at dette blir omgjort før skandalen er et faktum.
Hvis det ikke skjer noe med dette, vil jeg
gjennom komiteen eller på annen måte ut fra de
mulighetene vi har i Stortinget, vurdere å ta dette opp
og følge det videre.
Statsråd Jon Lilletun: Det hadde sjølvsagt vore ynskjeleg
at det frå starten hadde vore prosjektert ei fullgod løysing
for alle delar av fengselet. Samstundes vil eg nok seie at eg meiner
representanten her dramatiserer vel mykje.
Sjølvsagt vil fangane i framtida,
som dei har fått hittil, få god assistanse i forhold
til dei hygieniske behova som dei til kvar tid vil ha. I forhold
til diskusjonen vi har hatt om tryggleik i fengsla, om tilstrekkeleg
med plassar for eit godt ettervern, om det som vi var inne på i
eit tidlegare spørsmål, open soning osv. og måten å rehabilitere på,
vil eg nok seie at ting skal sjåast i ein samanheng.
Som eg sa, hadde det vore ynskjeleg at alt
var med frå starten, men eg synest nok òg at det
er teke vel hardt i her. Men eg skal ta med representanten si oppfordring
tilbake, så får vi sjå kva som kan gjerast.