Børge Brende (H): «Det statlige pålegget om
bygging av et kjemisk renseanlegg på Høvringen
i Trondheim fremstår mer og mer som unødvendig.
OCEANOR – Oceanographic Company of Norway ASA – dokumenterer
i en rapport at en kjemisk rensing til 400 mill. kroner «ikke
løser eller påvirker de miljøforholdene
som en i dag er enige om bør ha fokus. Disse pengene ville
vært langt bedre anvendt i arbeidet med å «sanere
utslipp i nærområdene» og «til
rensekrav knyttet til de kilder som forurenser kloakken»».
Vil statsråden igjen se på saken?»
Statsråd Guro Fjellanger: Trondheim kommune fikk allerede i 1989 pålegg
fra fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å redusere
partikulært materiale med 85 pst. ved Ladehammeren
og Høvringen renseanlegg. Dette kravet var begrunnet ut
fra forholdene i vannmassene. Høvringen renseanlegg har
i dag kun mekanisk rensing i form av et silanlegg. Dette innebærer
at kloakken går tilnærmet urenset ut i Trondheimsfjorden,
da det kun er de største partiklene som blir fjernet.
Pålegget fra fylkesmannen er basert
på en undersøkelse utført av OCEANOR
i 1987-1988. Denne slo fast at det i lange perioder var dårlig
hygienisk vannkvalitet på strekningen fra Høvringen
til grensen mot Malvik kommune, at utslippene av kloakk førte
til lokale overgjødslingseffekter på flere strekninger
langs strandsonen, og at det var en viss påvirkning av
bløtbunnsfaunaen. Sterkest påvirkning var det
like utenfor utslippet ved Høvringen.
Rensekravet fra fylkesmannen går i
første rekke ut på å redusere utslippet
av partikler, da det viktigste hensynet er å begrense nedslamming
av bunnområdene. Ved innføring av bredspektret
rensing vil også utslippene av bakterier, virus, miljøgifter
og tungmetaller bli vesentlig redusert, noe som bl.a. vil føre
til redusert smitterisiko ved nærliggende badestrender.
Tiltaket vil dermed føre til lokale vannforbedringer, noe
som vil kunne komme innbyggerne i kommunen til gode.
Kravet er også i tråd med
EUs avløpsdirektiv, som Norge er forpliktet til å følge
gjennom EØS-avtalen.
Det er gjort mye på avløpssektoren
de siste årene, noe som har ført til at vi nå nærmer
oss det nasjonale målet om at det skal være ryddet
opp på avløpssektoren innen 2000. Høvringen
renseanlegg er dermed ett av få anlegg som gjenstår å bygge
for å nå dette målet.
Jeg er enig med stortingsrepresentant Brende
i at det er viktig å ta forurensningen ved kilden, og det
er derfor viktig at Trondheim kommune fortsetter dette arbeidet som
kommunen allerede har kommet langt med. Det samme gjelder arbeidet
som pågår vedrørende sanering av utslipp
i nærområdet. Jeg mener likevel ikke at disse pågående
arbeidene er noe argument for å utsette oppgraderingen
av Høvringen renseanlegg. Både sanering av utslipp
i nærområdet og bygging av renseanlegg er viktig for å få best
mulig effekt ved rensingen. Jeg anbefaler derfor Trondheim kommune å starte
arbeidet med å oppgradere Høvringen renseanlegg,
slik at det blir ferdigstilt innen tidsfristen, som nylig er utsatt
av fylkesmannen til utgangen av 2002.
Børge Brende (H): Svaret fra miljøvernministeren overrasker
meg, fordi hun ikke endrer på noe av det hun har sagt tidligere,
selv om den rapporten som hun sier hun baserer sine standpunkter
på, er tatt til inntekt for et syn som den ikke står
bak.
OCEANOR fastslår nå – også i
Adresseavisen og i samtaler med Trondheim kommune – at
investeringen på Høvringen ikke påvirker
de miljøforholdene som man i dag er enige om bør
være i fokus, og at disse pengene kunne ha vært
brukt på en langt bedre måte.
Det er også fastslått at
Trondheimsfjorden er i en annen situasjon enn hva Oslofjorden er.
Den tømmes bl.a. tolv ganger i løpet av et år.
Til tider kan det faktisk være mangel på næringssalter.
Det er også slik at hvis man tømmer dette ut på dypt
vann, vil det ikke ha noen som helst miljøgevinst. Mitt
spørsmål til miljøvernministeren blir
derfor: Kan man ikke nå legge politisk og faglig prestisje
til side og iallfall være villig til å gå igjennom
rapporten fra OCEANOR én gang til?
Statsråd Guro Fjellanger: I den grad det skulle finnes politisk prestisje
på den ene eller andre siden i denne diskusjonen, tror
jeg det ville være lurt at man la den til side. Hvis det
gjelder faglig prestisje, synes jeg nok det er viktig å holde
fast på den, så lenge den faglige prestisjen er
basert på kunnskap – noe den er i denne saken.
Det er dessverre slik at ingen kan dokumentere
at vannkvaliteten i Trondheimsfjorden er blitt noe bedre siden pålegget
kom i 1989. Det er også grunnen til at vi står
fast ved vårt vedtak. Det som skjer i dag, er at dette blir
samlet opp. At man ikke skal rense det, når det å rense
det utgjør en mindre del av kostnadene enn det å samle det,
tror jeg ikke er noen god løsning. Vi snakker altså her
i tillegg til slam- og bunnforholdene også om en kjemisk
rensing der man får gjort noe både med bakterier, virus
og tungmetaller.