Jon Olav Alstad (A): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål:
«Den nye bokbransjeavtalen som er
inngått, og som ligger til behandling i Regjeringen for å få unntak
fra konkurranselovgivningen, medfører at skolebøker
totalt sett blir dyrere enn en rent markedsstyrt ordning ville medført.
Vil statsråden sørge for
at det innføres ordninger, som for eksempel gratis skolebokutlån,
for å unngå at regningen for en fornuftig distrikts-
og kulturpolitikk blir sendt videre til elever i den videregående
skolen?»
Statsråd Jon Lilletun: Når det gjeld bokbransjeavtalen, syner
eg til svaret statsråd Dørum gav på vegner
av statsråd Løwer tidlegare i dag på spørsmål
frå representanten Alstad. Her vil eg kort vise til fylgjande
faktum:
Etter gjeldande bokbransjeavtale mellom Den
norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening er det
faste prisar på lærebøkene. Dei to foreiningane ynskjer
at det framleis skal vere faste prisar på lærebøker.
På dette punktet er det såleis ikkje noko nytt
i forslaget frå Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening.
Representanten Alstad seier at bokbransjeavtalen
fører til at lærebøker totalt sett vert
dyrare enn ei reint marknadsstyrt ordning ville ha ført
til. Eg vil ikkje forskottere vurderingar og konklusjonar om dette
her, men berre vise til at saka er til handsaming i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Representanten Alstad spør om eg vil
syte for at det vert innført ordningar, som t.d. gratis
utlån av lærebøker, for elevar i den
vidaregåande skulen. Eg vil då vise til eit forslag
om utlån av lærebøker som vart fremja
i Dokument nr. 8:4 for 1997-98. I Innst. S. nr. 68 for 1997-98 vart
det m.a. vist til at ei utlånsordning ville føre
med seg lang brukstid for bøkene, mogleg auke i bokprisane
og auke i offentlege utgifter på fleire hundre millionar
kroner, vanskar med nyutvikling og ei svekking av lærebokmarknaden
og med det læreboksituasjonen for elevane totalt sett.
I innlegget mitt ved handsaminga av forslaget
i Stortinget for vel eit år sidan, 20. januar 1998, sa
eg meg godt nøgd med innstillinga, og eg står
framleis fast på dette standpunktet. Stortinget avviste
forslaget om utlån av lærebøker.
Vidare vil eg vise til at sjølve opplæringa
i vidaregåande skule er gratis, men lærebøker
og anna undervisningsmateriell må elevane skaffe seg sjølve.
Det er forskriftsfesta, og det er vidareført i den nye
opplæringslova som Stortinget handsama for vel eit halvt år
sidan.
Utgifter til lærebøker vert
reduserte ved ein bruktbokmarknad som fungerer, og departementet
har freista å leggje grunnlag for ein betre bruktbokmarknad.
I rundskriv F-73-98 til fylkeskommunane, Kommunenes Sentralforbund
og alle vidaregåande skular har departementet presisert
at skulane må unngå å skifte ut lærebøker
når det ikkje er naudsynt. Det er også vist til
at lærebøkene er godkjende så lenge læreplanen
er gyldig, sjølv om ei ny utgåve skulle liggje
føre.
Departementet er i dialog med Den norske Forleggerforening
for å påverke at forlaga ikkje gjev ut nye utgåver
av lærebøker før det er heilt naudsynt.
Jon Olav Alstad (A): Jeg takker for svaret.
Hvis jeg skjønte statsråden
rett, kunne han i grunnen gjort svaret litt kortere – rett
og slett svart nei på mitt spørsmål.
Han viste til at utgiftene ville blitt redusert ved et bruktbokmarked
som fungerte bedre, men det tar ikke bort det som er problemstillingen
i mitt spørsmål. Som statsråden helt
riktig pekte på, vil det ikke bli noen endringer for skolebøker
i den nye bokbransjeavtalen. Dermed vil regningen for en fornuftig
distrikts- og kulturpolitikk bli overlatt til elever i den videregående
skolen, uansett om vi har et bruktbokmarked som vil fungere bedre
eller ikke. Den eneste måten å unngå det
på, og samtidig unngå både
foreldete bøker og misbruk av bøker, er at vi
får en god skolebokutlånsordning – en
ordning som for øvrig var omhandlet i budsjettet før
jul, der Arbeiderpartiet hadde et forslag om oppstart av en slik
ordning.
Statsråd Jon Lilletun: Det er ikkje dokumentert at bokbransjeavtalen
totalt sett fører til at skulebøkene vert dyrare.
Den svenske erfaringa tyder ikkje på det, og derfor er
det ein påstand som ikkje kan dokumenterast.
Når det gjeld bruktbokmarknaden, har
det vore teke ei rekkje initiativ for å betre situasjonen.
Når det gjeld utlån, var det altså behandla
av Stortinget i samband med eit Dokument nr. 8-forslag, slik eg
viste til, og då vart ulempene sett på som større
enn fordelane. No minnest ikkje eg heilt, men eg trur det var oppstarten
til ei stipendordning Arbeidarpartiet hadde framme i budsjettet før
jul. Men eg tek det atterhaldet at eg må slå opp
før eg kan seie det heilt sikkert.
Jon Olav Alstad (A): Statsråden gjør det til
et poeng at det ikke er dokumentert at det blir dyrere skolebøker. Nei,
men Konkurransetilsynets begrunnelse for å avslå søknad
om dispensasjon fra konkurranseloven er jo at de mener det blir
dyrere. Hvis det i så fall ikke er dokumentert, regner
jeg med at det er grunn til å glede seg til Regjeringens
avgjørelse når det gjelder unntak fra konkurranseloven
for bokbransjeavtalen.