Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:
«I henhold til uttalelser fra politiinspektør
Terje Sjøvoll ved Kriminalpolitisentralen fungerer ikke
politiets DNA-register, som ble etablert for et år siden.
Registeret skal kunne brukes til å oppklare alvorlige forbrytelser, men
i dag er det kun to personer som er registrert, og registeret fungerer
således ikke etter hensikten. Dette er i strid med det
Stortinget bestemte i 1995.
Hva kan statsråden gjøre
for å få DNA-registeret til å fungere
etter hensikten?»
Statsråd Jon Lilletun: Etter at de nødvendige endringer
i påtaleinstruksen for opprettelse av et sentralt DNA-register
var på plass i september 1997, sendte Justisdepartementet
i desember 1997 ut et rundskriv til bl.a. politimestrene og påtalemyndigheten
der de nye reglene ble beskrevet. Det ble samtidig opplyst at registrering
i DNA-registeret ville kunne igangsettes fra 1. januar 1998. Riksadvokaten
har i sitt rundskriv nr. 2/1998 utarbeidet ytterligere
retningslinjer. Avgjørelse om registrering tas
av påtalemyndigheten i henhold til de foreliggende regler,
og på bakgrunn av dette iverksetter politiet tiltak for å innhente
og sende nødvendige blodprøver til analysering.
Det er et stort og komplisert arbeid som for
tiden pågår i politiet for å klargjøre
informasjon for registrering, og det må påregnes å ta
noe tid før man vil kunne få effekt av et slikt
register. Det er imidlertid forventet flere registreringer med
det første. Siden det er gått vel ett år siden
registeret ble etablert, vil jeg imidlertid allerede nå rette
en henvendelse til politiet og påtalemyndigheten med forespørsel
om hvilke erfaringer man så langt har gjort seg med hensyn
til DNA-registeret. En slik evaluering vil avklare om det er mangler
eller svakheter ved regelverket eller ved etablerte rutiner.
Jeg har imidlertid stor tro på at DNA-registeret vil være
et velegnet redskap i kampen mot alvorlig kriminalitet.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for et positivt svar.
Men jeg er også kjent med at for å gi Justisdepartementet
innsyn i den aktuelle problemstillingen, har man sendt brev der
det er redegjort for problemstillingen rundt DNA-registeret, og
der det faktisk er bedt om at det blir stilt midler til disposisjon.
Jeg skylder å gjøre oppmerksom
på at jeg er kjent med at Kripos på langt nær
har ligget på latsiden i den venteperioden de nå har
bak seg, og meg bekjent har de, ved siden av å være
forberedt på å registrere manuelt, bl.a. jobbet
med rutiner opp mot rettsmedisin, utviklet prøveutstyr
og også planlagt en informasjonskampanje overfor politidistriktene
for å gjøre mulighetene rundt DNA-registeret allment
kjent. Jeg mener det er viktig nå når Kripos
er så godt forberedt, at man får stilt de nødvendige midler
til disposisjon, slik at DNA-registeret kan fungere etter det som
har vært Stortingets intensjon.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er sjølvsagt samd med representanten
Nymo i at eit register på to personar neppe kan seiast å vere
eit fyllestgjerande og omfattande register. Det ligg i sakas natur.
Men samstundes er det slik, som representanten sa, at det er gjort
eit stort førebuingsarbeid, slik at ein no ventar at fleire
registreringar skal kome inn.
Dersom det er midlar som er hovudproblemet,
må det sjølvsagt vurderast innanfor dei rammene
budsjettet stiller til disposisjon, i forhold til alle dei nødvendige
oppgåvene som ligg innanfor justissektoren. Den runden
som vi no skal ha med dei det gjeld, vil avklare om det er det som
skal til for at ein kan kome vidare.