Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:
«I henhold til et oppslag i Dagsavisen
torsdag 11. februar 1999 har det blitt reist mortifikasjonssak mot
en kvinne fra den personen hun anmeldte for voldtekt, før voldtektssaken
ble henlagt. En slik praksis kan svekke kvinnenes stilling som offer
i en voldtektssak.
Vil statsråden ta initiativ til å endre
loven på dette punkt for eksempel gjennom å gi
straffesaker forrang?»
Statsråd Jon Lilletun: Jeg antar at dette spørsmålet er
foranlediget av en kjennelse avsagt av Høyesteretts kjæremålsutvalg
i mars i fjor. Retten kom her til at det ikke var hjemmel for å avvise
en ærekrenkelsessak anlagt av den påståtte
voldtektsmannen mot fornærmede. Kjæremålsutvalget
antydet likevel at saken kunne utsettes i medhold av straffeprosessloven § 17
til straffesaken var endelig avgjort.
Etter mitt syn illustrerer denne saken den
interessekonflikt som kan oppstå mellom gjerningspersonen
og fornærmede i en voldtektssak. Det er viktig at rettsordenen
sikrer ofre for seksuelle overgrep effektiv beskyttelse. Men også den
påståtte gjerningspersonen kan ha behov for å renvaske
seg for beskyldninger om voldtekt.
Dette viser at det er behov for å se
nærmere på hvordan voldtektsofferet og gjerningspersonens
behov for beskyttelse kan avveies mot hverandre. Seksuallovbruddutvalgets
utredning blir for tiden behandlet i Justisdepartementet, og jeg
er innstilt på å ta opp forholdet mellom ærekrenkelsessaker
og voldtektssaker i forbindelse med dette arbeidet, som vi håper
skal kunne presenteres for Stortinget i løpet av inneværende år.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
En annen dimensjon i dette er at denne kvinnens
situasjon ikke kvalifiserer til offentlig oppnevnt forsvarer. Straffeprosesslovens
bestemmelse sier at forsvarer er unødvendig i ærekrenkelsessaker
i motsetning til i ordinære straffesaker. For den vanlige
mann og kvinne er det nok svært vanskelig å forstå – for
ikke å si akseptere – at denne kvinnen, som ifølge
Dagsavisen av forskjellige grunner ikke er i stand til å ivareta
sine interesser, som er sjuk og har svært dårlig økonomi,
ikke skal ha rett til å få oppnevnt advokat til å forsvare
seg.
Jeg skal ikke be om noe konkret svar fra alltid
velvillige statsråd Lilletun, men bare be ham ta med seg
problemstillingen om hvorvidt denne saken utgjør et særskilt
tilfelle, og om den burde kvalifisere til fri rettshjelp.
Statsråd Jon Lilletun: Som hovudregel verkar det naturleg, i høve
til hovudspørsmålet til representanten Nymo, at
ei strafferettssak har forrang. Men dette punktet skal vi gå grundig
gjennom i samband med gjennomgangen av utgreiinga frå Seksuallovbruddutvalet,
og dette vil verte presentert for Stortinget.
Når det gjeld det siste spørsmålet
som vert teke opp, er det slik det er skissert her, svært
mykje som talar for at det kan vere grunn til å setje vedkomande
i ein slik situasjon at vedkomande kan klare seg i rettssak nr.
2.
Eg er glad for at representanten Nymo forstår
at han som svarar på vegner av justisministeren, ikkje
kan gje noko fyllestgjerande svar, men eg lover sjølvsagt
representanten Nymo at eg skal ta det med til justisministeren og
be om at det vert vurdert i samanheng med den saka som skal leggjast
fram for Stortinget.