Olaf Gjedrem (KrF): Eg har eit spørsmål til kyrkje-, utdannings-
og forskingsministeren:
«Skuleskipet «Gann»,
som utdanner sjøfolk, har økonomiske problem sidan
skulen kjøpte nytt skip.
Vil statsråden vurdera å gje
auka støtte, slik at denne verdfulle utdanningsinstitusjonen
kan drivast vidare?»
Statsråd Jon Lilletun: Innleiingsvis vil eg seie meg samd med representanten
Olaf Gjedrem i at Rogaland sjøaspirantskule driv eit verdfullt
utdanningstilbod om bord på skuleskipet «Gann».
Skulen får tilskot etter privatskulelova § 26
tilskotsregel nr. 3. Tilskot etter denne regelen vert fastsett etter
budsjett som departementet godkjenner på grunnlag av framlegg
frå skulen. I lova heiter det at
«85
pst. av dei driftsutgifter som kjem inn under tilskotsgrunnlaget
vert dekka ved statstilskot».
I vurderinga av kva driftsutgifter som skal
vere med i tilskotsgrunnlaget, må ein leggje vekt på at
det skal vere mest mogeleg lik vurdering av skular med tilsvarande
tilbod. Det kan derfor ikkje vere slik at ein skule som har eit
stort skip, som også er dyrt i drift, skal få høgare
tilskot enn andre skular som gjev tilsvarande opplæring. Omgrepet «driftsutgifter» viser
at det ikkje er meininga at staten skal dekkje kapitalutgifter til
innkjøp av nytt skip. Det er skuleeigaren som har ansvaret
for å finansiere dei utgiftene skulen har teke på seg.
I forarbeida til privatskulelova heiter det
at også utgifter i samband med elevanes opphald om bord
kan gå inn i tilskotsgrunnlaget for sjøaspirantskulane.
Desse skulane får derfor høgare tilskot enn skular
som driv tilsvarande opplæring på land. Budsjettet
for Rogaland sjøaspirantskule skuleåret 1998-99
tilsvarar ein sats på 130 440 kr pr. elev. Tilskotsatsen
for tilsvarande skular på land er 80 430 kr.
Om lag samstundes med at skulen kjøpte
nytt skip, vart tilbodet utvida med ein klasse. Til å dekkje
utgifter til den nye klassen, auka tilskotet med 556 750 kr.
Skuleåret 1998-99 får skulen i alt 6 541 600 kr
i statstilskot. Skulen har såleis fått ein auke
i tilskotet på grunnlag av auka elevtal, men ikkje til å finansiere
utgifter knytte til byte av skip.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar kyrkje-, undervisnings- og forskingsministeren
for svaret.
Nå blir det kvart år utdanna
ca. 60 personar frå skuleskipet. Det er ein attraktiv
utdanningsinstitusjon, og dei elevane som kjem ut frå denne
vidaregåande utdanningsinstitusjonen, blir handplukka av
norsk skipsfart. Det er ei høgt skatta arbeidskraft som
blir presentert på den norske skipsfartsmarknaden.
Det passar godt inn med målsetjinga om å auka
talet på norske sjøfolk, så denne institusjonen
trengst.
Dersom staten, som det står i avisa,
har pengar til vedlikehald av seglskuter som ikkje gjev utdanning
i det heile, finn eg det rimeleg at staten i ein overgangsperiode vurderer å gje
eit noko auka tilskot til skuleskipet «Gann»,
slik at gjeldsbelastinga kan nullast ut – det er overkomeleg.
Statsråd Jon Lilletun: Eg vil igjen presisere at det er ei verdfull
utdanning som vert gjeven, og vi treng auka rekruttering av norsk
mannskap til den norske flåten.
Når det gjeld seglskutene, vil eg
nok seie at det ikkje utan vidare er mogleg å samanlikne,
for der tek ein òg vare på ein kulturarv, som
er ei sjølvstendig forplikting. Vi har tre seglskuter,
og dei må ein take vare på. Dei har litt varierande
status. To av dei har same type skulefunksjon som «Gann»,
den tredje har det ikkje.
Når det gjeld om eg er villig til å sjå på dette
i forhold til den gjeldsbelastinga som no ligg føre, er
det det å seie at etter at satsane er fastsette, er det
ikkje pengar på budsjettet til den typen vurderingar. Men
ved fyrste høve der det skal behandlast nytt budsjett,
er eg villig til å ha ei individuell behandling av «Gann».