Dag Danielsen (Frp): «Ifølge opplysninger fra
Norsk Forbund for Voldsofre ble en familie med to mindreårige barn
i Oslo brutalt overfalt i sin egen leilighet. Familien gikk i dekning
som følge av drapstrusler. Familien har ikke fått
oppfølging fra myndighetene i form av psykologisk eller
annen assistanse. Familien er endog nektet voldsalarm.
Hva akter statsråden å foreta
seg slik at ordningen med voldsalarmer kan fungere og for å hjelpe
mennesker som utsettes for slike overgrep?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Ordningen med voldsalarm til personer som
blir utsatt for voldsovergrep og trusler, ble satt i verk fra 1.
september 1997 som et prøveprosjekt. En tilsvarende
ordning var tidligere utprøvd i Sverige. Målgrupper
for tildeling av alarm er først og fremst kvinner som trues
av nåværende eller tidligere ektefeller og samboere,
bl.a. når de sistnevnte er anmeldt for voldsbruk eller
trusler, eller når disse har permisjon fra eller har endt
soning i fengsel. I tillegg er eldre personer som utsettes for vold
eller trusler, en viktig målgruppe. Også menn
som utsettes for tilsvarende vold og trusler, vil kunne søke
om å få tildelt alarm, selv om det antas at dette
er relativt få.
Voldsalarmen er en alarmtelefon som er knyttet
til hjemmet. Alarmen utløses ved hjelp av en fjernutløser som
vedkommende bærer på seg, og som aktiviseres ved trykk.
Alle lyder og samtaler i huset eller leiligheten vil da bli hørt
av alarmsentralen, som kan føre en toveissamtale, om det
er ønskelig. Voldsalarmen er av denne grunn uhensiktsmessig å bruke
andre steder langt fra hjemmet, fordi man er avhengig av å vite
hvor eventuelle trusler og overgrep finner sted. Politiet vil også ha
opplysninger om hvem det er som anses å stå bak
eventuelle trusler eller voldsbruk.
Det er den lokale politimyndigheten som vurderer
om tildeling skal finne sted innenfor de retningslinjer som er lagt
til grunn for bruk av slik alarm. Politiet skal vurdere det konkrete
tilfellet, og om det er hensiktsmessig med alarm. Politiet skal
alltid rykke ut til alarmstedet ved alarm.
Ordningen med alarm skal evalueres i løpet
av 1999, som er siste året i prøveperioden. Imidlertid
synes foreløpige erfaringer å tyde på at
ordningen har virket meget tilfredsstillende. Hittil har 386 klienter
fått tildelt voldsalarm, Det er pr. 22. mars i år
i bruk 186 alarmer, hvilket betyr at en del alarmer er levert tilbake
til politiet. Politiet anbefales å informere den potensielle
voldsutøveren om at den volds- og trusselutsatte har fått
tildelt alarm. Slik informasjon skal imidlertid alltid godkjennes
av og gjøres etter samtykke fra den volds- og trusselutsatte.
Men det antas at slik informasjon i de fleste tilfeller vil ha en forebyggende
effekt. Hittil tyder dessuten mye på at antall trusler
går radikalt ned etter at voldsalarm er tildelt. Etter
min oppfatning fungerer ordningen med voldsalarm meget godt, og
jeg ser ingen grunn til å foreta meg noe i denne forbindelse
under prøveperioden.
Voldsalarmen kan ikke brukes overalt av den
volds- og trusselutsatte av tekniske årsaker, men den
er etter min mening til stor hjelp for en del mennesker som har muligheter
til å bruke den. Spørsmålet fra representanten Danielsen
inneholder for få opplysninger til å kunne si noe
konkret om en tildeling i det refererte tilfellet ville kunne være
til beskyttelse. Det framgår ikke av spørsmålet
om overfallet kom etter vedvarende trusler mot familien. Det er
en forutsetning for tildeling at man vet om det er slik form for
trusler, og hvem som står bak truslene. Imidlertid er det
politiet som tar avgjørelsen om personer skal tildeles
voldsalarm. Fra departementets side er det ikke lagt begrensninger
for tildeling utover det som tekniske forutsetninger medfører,
og det som anses formålstjenlig.
Dag Danielsen (Frp): Jeg skjønner at den nyutnevnte justisminister
Dørum ikke har anledning til å gå inn
i denne konkrete saken. Men dersom de opplysningene jeg har, er
riktige, er dette heller ikke et enkeltstående tilfelle. Og
dette tillater jeg meg å komme tilbake til senere.
Det som har skjedd i denne saken, er at folk
på frifot har kommet med nye trusler overfor denne familien
om å foreta nye overgrep mot dem. De personene man antar har
gjort dette, er karakterisert som så farlige at familien gikk
i dekning den første uken etter at dette skjedde.
Dersom det jeg sier, er riktig, mener ikke
da statsråd Dørum at det er grunn til å se
nærmere på denne ordningen, og ikke karakterisere
den som meget tilfredsstillende? Er det ikke på tide at
man nå tar større hensyn til ofrene enn til de
kriminelle? Og det gjelder ikke her bare voldsalarm, men også dette
at de ikke har fått annen hjelp fra noen form for støtteapparat.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det må være en misforståelse
hvis man tror at politiet ikke tar hensyn til ofrene for kriminalitet.
Det gjør jo politiet åpenbart. Det er deres plikt,
og det er mitt inntrykk at det er det de også gjør.
Når jeg ikke kan kommentere en enkeltsak,
er det fordi at det sjelden skjer fra Stortingets talerstol. Det
ville ikke være prinsipielt riktig. Men jeg skjønner
alvoret i spørsmålet. På generelt grunnlag
sa jeg at ordningen er vellykket. Det er ingen begrensninger fra
departementets side når det gjelder å bruke dette,
altså er det til stede en politioperativ vurdering, og
den politioperative vurderingen stoler jeg på at politiet
foretar. Og hvis det skulle vise seg at det ikke skjer, er vi i
en annen situasjon. Da er vi i en mer allmenn situasjon.
Men mitt utgangspunkt er at politiet foretar
en slik politioperativ vurdering, og at man da reagerer, dersom man
finner det nødvendig, ved å tildele alarm. Og
det er også slik, som jeg sa, at det da også skal
utarbeides en spesifisert og prioritert varslingsliste over hvem
som skal kontaktes ved en eventuell alarm. Det er svært
viktig at det brukes, og jeg forstår den utrygghetsfølelsen
som mennesker opplever når de blir utsatt for slike begivenheter
som jeg skjønner var bakgrunnen for at representanten stilte
sitt spørsmål til meg.