Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov å stille barne- og
familieministeren følgende spørsmål:
«Det synes som om foreldrebetaling
i barnehagene har økt langt over prisstigningen. I budsjettbehandlingen ble
det understreket at foreldrebetalingen ikke skulle overskride prisstigningen.
Hva har statsråden tenkt å gjøre
for at foreldrebetalingen i barnehagene ikke skal øke ytterligere?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg delar representanten Fossum si bekymring
for auken i foreldrebetalinga i barnehagane.
Barnehagane skal vera eit reelt alternativ
for alle foreldre. Satsane for foreldrebetalinga skal difor ikkje
ekskludera nokon frå barnehagane. Det må aldri
vera slik at berre dei med høge inntekter er i stand til å bruka
barnehagane. Regjeringa er opptatt av at foreldrebetalinga både
i dei offentlege og dei private barnehagane skal vera på eit
akseptabelt nivå for alle foreldre. Regjeringa sitt ynske
om at betalingssatsane ikkje skulle auka meir enn den generelle
prisauken, er eit uttrykk for dette. Samstundes vil eg understreka
at det er kommunane og dei private barnehageeigarane som fastset
foreldrebetalinga.
Dei siste tala frå Statistisk sentralbyrå tyder
på at auken det siste halvåret har vore høgare
enn auken i konsumprisindeksen. Dette heng m.a. saman med lønnsoppgjeret
sist vår. Auka kostnader i barnehagane etter lønnsoppgjeret
har mange stader blitt kompensert ved at ein tar høgare
foreldrebetaling. Eg har også merka meg at foreldrebetalinga
har auka mest i dei private barnehagane utan kommunal støtte.
Kommunane sin medverknad er ein viktig føresetnad for å halda
lik foreldrebetaling i private og offentlege barnehagar.
Utviklinga den siste tida har ikkje vore i
tråd med Regjeringas ynske og målsetting. For å sikra
akseptable prisar i barnehagane må vi difor vurdera dei
verkemiddel staten har. Og for å seia det slik: I dette
budsjettåret har vi auka frådraget for dokumenterte
utgifter til pass og stell av born, som også har noko å seia
for barnehagekostnadene i det heile. Kan hende er tida inne for å regulera
nivået eller ordningane for foreldrebetalinga. Det er fleire
måtar å gjera dette på. Desse vil bli
drøfta i den kommande stortingsmeldinga om barnehagar.
Eg vil difor ikkje konkludera no, men gjennom barnehagemeldinga
invitera Stortinget til ein diskusjon om eventuelle tiltak for å sikra
eit akseptabelt nivå på foreldrebetalinga.
Ursula Evje hadde
her overtatt presidentplassen.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret,
som viser at vi deler denne bekymringen for barnehagene og for foreldrebetalingen.
Statistisk sentralbyrå viser at barnehagesatsene
faktisk steg med 4,4 pst. fra høsten 1998 til
januar 1999, og i de private barnehagene steg den med 7 pst.
Det er klart at dette er et alvorlig problem for foreldrene, som
skal betale hver eneste måned.
Jeg har et spørsmål til statsråden
i forbindelse med det svaret jeg fikk: Hvilke virkemidler tenker
staten seg å bruke her? Vi savner alle barnehagemeldingen,
for hvis barnehagemeldingen hadde kommet nå, hadde det
betydd at det rett og slett kunne fått konsekvenser for
budsjettet for 1999. Dessuten ville det betydd mye for de foreldrene
som faktisk hver eneste måned er nødt til å betale
et foreldrebidrag til barnehagene som har økt mer enn den
prisutviklingen vi har.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det eg reknar med at SSB ikkje
har tatt med i si berekning, er – som eg nemnde i svaret
mitt – dei auka frådraga for dokumenterte utgifter
til pass og stell av born, som gjer biletet litt lysare. Men som
eg også svarte, kjem vi til å fylgja dette nøye.
Når det gjeld dei verkemidla vi kan tenkja oss å ta
i bruk, sa eg jo også i svaret mitt at eg ikkje kan konkludera
i dag, for dei kjem vi tilbake til i barnehagemeldinga.
Når det gjeld barnehagemeldinga og
påverknaden av budsjettet for år 2000, har kollegaen
til representanten Fossum – Karita Bekkemellem Orheim – i
ein debatt med meg her i Stortinget sagt at meldinga ville i alle
fall ikkje ha blitt handsama før over jul neste år,
slik at eg trur at om meldinga kjem no i juni, eller om ho kjem
til hausten, vil ikkje dette ha så mykje å seia
for akkurat budsjettet for år 2000. Men det som er klart,
og som vi må ta opp i stortingsmeldinga, er at vi må sjå på korleis
ein på lengre sikt kan klara å styrka rettane
for foreldra i forhold til dei totale utgiftene dei har til bruk
av barnehage.