Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til barne- og familieministeren, vil
bli tatt opp av representanten Grethe G. Fossum.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få lov å stille
følgende spørsmål til barne- og familieministeren:
«Regjeringens avtale om kontantstøtten
omfatter alle delene av familiepolitikken. Under Private Barnehagers Landsforbunds
landsmøte opplyste en av Regjeringens avtalepartnere at
det ikke er snakk om mer penger til barnehagene, men en omfordeling
av de 240 mill. kroner som brukes til barnehager hvert år.
Er dette et signal om at man ikke lenger skal
sikre både private og offentlige barnehager økonomisk,
og at en videre utbygging er lagt på is?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Representanten Fossum spør på vegner
av representanten Bekkemellem Orheim om Regjeringa har gitt signal
om at private og offentlege barnehagar ikkje lenger skal sikrast økonomisk,
og om den vidare utbygginga er lagd på is.
Det er ca. fire veker sidan eg svarte på ein
interpellasjon frå Karita Bekkemellem Orheim, kor eg gjorde
greie for dei utfordringane vi har i barnehagesektoren. Eg kan ikkje
sjå at det ligg føre nye opplysningar som endrar
dei vurderingane som eg gav i den debatten, og vil ikkje ta opp
igjen alle argumenta som eg brukte då.
Eg slo den gongen fast at utbygginga ikkje
har stoppa opp, og at Regjeringa vil arbeida for å sikra
både private og offentlege barnehagar økonomisk.
Behov for nye plassar vil føra til auka kostnader for
stat og kommune. Det vil kosta å nå målet
om barnehageplass til alle som ynskjer det. Desse spørsmåla
arbeider Regjeringa med og vil fylgja opp i stortingsmeldinga og
i dei årlege budsjetta.
Min konklusjon er difor den same i dag som
den var for ein månad sidan: Den vidare utbygginga er ikkje
lagd på is, og private og offentlege barnehagar skal framleis sikrast økonomisk.
No er det ikkje representanten Fossum som har
stilt spørsmålet, men Karita Bekkemellem Orheim,
men eg må få lov å legga til at eg undrast
litt over spørsmålsstillinga, der ein viser til
ein av Regjeringas avtalepartnarar. Det er blitt meg opplyst at
den avtalepartnaren som Bekkemellem Orheim tenkte på, i
sitt innlegg viste til Framstegspartiet sitt framlegg til omfordeling
av 240 mill. kr på barnehagesektoren i deira alternative
budsjett.
Mens vi sat i opposisjon, gjekk Kristeleg Folkeparti fleire
gonger i budsjettsamarbeid med Arbeidarpartiet, utan at eg følte
at Arbeidarpartiet måtte hefta for heile vårt
alternative budsjett. Eg vonar det ikkje er slik det skal vera i
framtida, og vi veit at Framstegspartiet hadde eit anna forslag
enn Regjeringa hadde, og eg ynskjer å understreka at Regjeringa
ikkje heftar for det totale budsjettframlegget som Framstegspartiet
hadde i høve til vårt budsjett for året
1999.
Grethe G. Fossum (A): Ja, det er vel slik at man ikke hefter for
alt en avtalepartner gjør. Men når man har inngått
en skriftlig avtale med f.eks. Fremskrittspartiet om at de kommunale
og de private barnehagene skal dele midlene, og denne avtalepartneren
på det nåværende tidspunkt i et offentlig
møte sier at det ikke blir en krone mer til barnehagene,
og at de 240 mill. kronene skal deles mellom offentlige og private,
da vil vi se et bilde av at de offentlige barnehagene, som har fått
støtte til nå, vil få mindre. Dermed
vil foreldrebetalingen i disse barnehagene øke.
Jeg vet at dette er et problem som ministeren
strir med. Synes hun ikke det er vanskelig, når en av avtalepartnerne
er så negativ til barnehager som Fremskrittspartiet her
er, ved å si at de ikke har en krone mer til barnehager?
Er det da lettere å få mer kroner til kontantstøtte?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No må eg seia at representanten Fossum
refererte avtalen vi har med Høgre og Framstegspartiet,
på ein litt nonchalant måte. Det står
ikkje noko i den avtalen om at kommunane skal fordela midlane likt
ut frå den potten som er i dag. Representanten Fossum kan
gjerne få avtalen, slik at ho kan få sjå kva
som står der. Det som er tilfellet, er at avtalen seier
noko om at dei private og offentlege barnehagane må få ei
meir lik handsaming når det er like krav til dei. Pliktene
og den økonomiske handsaminga skal vera meir like enn dei
er i dag. Dette vil vi koma attende til Stortinget med forslag om.
Når det gjeld Framstegspartiet sine
forslag i høve til budsjettet, var jo deira utgangspunkt
m.a. at vi skulle ha 25 milliardar kr i skattelette. Det var altså ganske
store gap mellom det som dei la fram som sitt budsjett, og det som
vart det endelege budsjettet. Dei gjekk likevel i dialog med oss,
og vi fekk vedtatt eit budsjett. Det er eg glad for. Men eg vil
ta avstand frå at Regjeringa skal hefta for heile det alternative
budsjettet som Framstegspartiet la fram i haust.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
47.