Are Næss (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til sosialministeren:
«Gravferdsstønaden har fra
1982 vært uendret på 4 000 kroner, men
fra 1. september 1997 kan det gis et behovsprøvd tillegg
på inntil 8 000 kroner. De etterlatte må i
alle fall i noen kommuner selv fremme krav om både de 4 000
kronene og et eventuelt tilleggsbeløp.
Mener statsråden at gravferdsstønaden
er godt nok kjent, og synes statsråden det er rett at de
etterlatte selv må ta initiativ for å få utbetalt
et beløp de har krav på?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Gravferdsstønaden er ein eingongsstønad
som blir gitt når ein medlem i folketrygda døyr,
for å dekkja ein del av utgiftene til gravferda. Storleiken
på stønaden blir fastsett av Stortinget i samband
med budsjettbehandlinga. Den rettsfesta grunnsatsen til alle er
no 4 000 kr, og som representanten Are Næss viser
til, har han vore det sidan 1982. Frå 1. september
1997 kan det gjevast eit behovsprøvd tillegg på inntil
8 000 kr for å sikra ei verdig gravferd for dei
som ikkje sjølve kan betala for gravferda. Tillegget kan òg
gjevast til dødfødde born.
Som på andre rettsområde
har den einskilde i hovudsak sjølv ansvaret for å ta
vare på sine interesser i folketrygda gjennom å orientera
seg om kva rettar ein kan ha, og for å setja fram krav.
Dette forholdet trur eg ikkje vil vera aktuelt å endra
på. Men når det er sagt, vil eg understreka at
eg ser det som ei viktig oppgåve for departementet og for
trygdeetaten å syta for at den einskilde får best
mogleg hjelp til dette.
Ved kvart årsskifte blir det informert
i riksannonsar om regelendringar og endringar i satsar osb. i folketrygda.
Elles kan ein på trygdekontoret få brosjyrar om
dei ulike stønadsordningane. Eg vil òg nemna at
dei tilsette på trygdekontora gjer eit viktig informasjonsarbeid
i direkte kontakt med medlemmane. Dei skal òg informera om
ytingar det ikkje er spurt om, når dei ser at det kan vera
aktuelt. På trygdekontoret får ein òg
hjelp til å setja fram krav om ytingar frå folketrygda.
I samband med dødsfall og gravferd
er det ei rekkje lovar, reglar og ordningar som kan vera aktuelle.
Dei færraste bryr seg naturleg nok om å ha oversikt
over dette i det daglege. Målet må vera at folk
får informasjon når dei har behov for det.
For å møta behovet for informasjon
i samband med dødsfall og gravferd finst det fleire brosjyrar.
På trygdekontoret kan ein få trygdeetatens brosjyre
om gravferdsstønaden. Sosial- og helsedepartementet har
ein eigen brosjyre, «Når en av våre nærmeste
dør». Den blir send ut til dei som ber om det,
i hovudsak sjukehus, sjukeheimar mv., gravferdsbyrå og
einskildpersonar. Rikstrygdeverket og departementets brosjyrar er
no under revisjon. Begravelsesbyråenes Forening har laga
ein eigen brosjyre, «Når du mister en som står
deg nær», som blir distribuert gjennom medlemsbyråa.
Ved dei fleste dødsfalla tek eit gravferdsbyrå hand
om ein større eller mindre del av oppgåvene i
samband med gravferda. Gravferdsbyråa fyller òg
ei viktig informasjonsoppgåve overfor dei etterlatne. Dei
informerer bl.a. om rettar og plikter overfor offentlege instansar.
Ordninga med behovsprøvd tillegg blir
no evaluert av Rikstrygdeverket. Skulle det visa seg å vera
informasjonsmangel om denne ordninga, vil det bli sett i verk tiltak
for å bøta på det.
La meg òg til slutt tilføya
at Rikstrygdeverket no arbeider med ein eigen informasjons- og kommunikasjonsstrategi.
Problemstillinga er korleis trygdeetaten kan bli betre enn i dag.
Eit høyringsnotat vil bli sendt ut bl.a. til brukarorganisasjonar,
ytre etat og fylkeskommunane. På bakgrunn av dei tilbakemeldingane
Rikstrygdeverket får, vil det bli utarbeidd eit eige styringsdokument
for informasjon og kommunikasjon.
Are Næss (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at både ordningen med behovsprøvd
tillegg og informasjon bl.a. om dette blir evaluert, og ser fram
til resultatet av evalueringen.
Når det imidlertid gjelder den rettighetsfestede
gravferdsstønad, ser jeg det som egentlig unødvendig
og ikke ønskelig at de etterlatte aktivt må fremme
krav om noe de faktisk har rett på. De etterlatte er i
en spesiell situasjon, og mitt spørsmål er om
statsråden vil vurdere å utrede en form for forenkling,
slik at denne stønaden eventuelt kan utbetales til nærmeste
pårørende uten at vedkommende selv må ta
et initiativ overfor trygdekontoret.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er einig i det som representanten Are Næss
her peika på, at etterlatne er i ein spesiell situasjon.
Det er mykje både kjenslemerkt og praktisk som
skal handterast.
No har eg i dag orientert om korleis regelverket
er pr. dato, og om korleis informasjonen går føre
seg. Men eg har òg understreka at her skjer eit analysearbeid
med sikte på forbetringer. I den samanhengen synest eg
at det kan vera aktuelt å vurdera det som Are Næss
her peika på.
La meg til slutt berre opplysa at det er eit
underforbruk på gravferdshjelpa i forhold til årlege
budsjett. Det kan bety at folk ikkje nyttar seg av ordninga, men
det kan òg bety at dei ikkje veit kva ordningar som finst.