Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Stortinget gav våren 1996
sin prinsipielle tilslutning til bygging av to gasskraftverk. Konsesjon
ble gitt til Naturkraft AS. SFT er satt til å behandle
utslippstillatelsen. I sin søknad om utslippstillatelse
har SFT satt kravene så høyt at de i realiteten
undergraver Stortingets vedtak.
Synes statsråden det er innenfor vårt
parlamentariske system at vedtak fattet av Stortinget i realiteten
blir stoppet av SFT?»
Statsråd Guro Fjellanger: Statens forurensningstilsyn – SFT – gav
den 21. januar 1999 Naturkraft utslippstillatelser etter forurensningsloven
for de planlagte gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø.
SFTs vedtak er påklaget av Naturkraft og flere miljøvernorganisasjoner.
Klagene er for tiden til behandling i SFT. Dersom SFT ikke finner
grunn til å endre vedtakene, vil saken bli tilrettelagt
og oversendt Miljøverndepartementet for klagebehandling
og endelig avgjørelse. På denne bakgrunn finner
jeg det ikke riktig å gå inn på realitetene
i SFTs vedtak.
Jeg vil imidlertid kommentere SFTs rolle i
denne saken: 5. juni 1997 gav Olje- og energidepartementet
Naturkraft konsesjon for bygging og drift av gasskraftverkene etter
energiloven. I vedtaket ble det presisert at konsesjon etter energiloven
ikke er noen utslippstillatelse, heller ikke for CO2. Det ble vist
til at spørsmålet om utslippstillatelse avgjøres
av forurensningsmyndighetene etter forurensningsloven. Etter loven
har SFT som forurensningsmyndighet plikt til å foreta en
grundig vurdering av dette spørsmålet.
Stortinget har behandlet gasskraftsaken ved
flere anledninger. Når det gjelder behandlingen våren
1996, som representanten Johnsen referer til, vil jeg her kort vise
til innstillingen til St.meld nr. 38 for 1995-96, Om gasskraftverk
i Norge, hvor det bl.a. heter:
«Fleirtalet
rår til at det vert bygd gasskraftverk på Kollsnes
og Kårstø dersom handsaminga av konsesjonen viser
at vilkåra for konsesjon er oppfylt, og kan inngå i
ein heilskapeleg miljø- og energipolitikk.»
Den gjennomførte konsesjonsbehandlingen
etter energiloven og den pågående konsesjonsbehandlingen
etter forurensningsloven skal sikre en grundig behandling, som Stortinget
har bedt om i gasskraftsaken.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret.
Det som er hovedproblemet bak mitt spørsmål,
er følgende: Stortinget har gjort et vedtak om å bygge
to gasskraftverk. Forutsetningen for disse vedtakene var bl.a. at gasskraftverkene
skulle være klare når Åsgard var klart i år
2000. Dette er det ikke mulig å få til. Så har
altså SFT fått rollen med å gi utslippstillatelse,
og kravene er satt så høyt at det ikke er mulig
for disse som ønsker å bygge kraftverkene, å få dette
aktualisert innenfor den teknologi og de kostnader som vi i dag
kjenner.
Spørsmålet mitt går
igjen til ministeren: Mener ministeren at et vedtak gjort i dette
storting elegant kan «omgjøres i SFT»,
for det er det som i grunnen gjøres, i og med at kravene
settes så høyt at det verken er regningssvarende
eller ennå mulig rent teknisk å gjennomføre dette,
i og med at de ikke vet i hvilke felt de skal plassere gassen. Mener
ministeren fortsatt at det er slik vedtak gjort i Stortinget skal
håndteres?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg minne om at når flertallet
på Stortinget tilrådde at det skulle bygges gasskraftverk
på Kollsnes og Kårstø, satte de en del
forutsetninger, bl.a. at det kunne inngå i en helhetlig
energi- og miljøpolitikk. Det var altså Olje-
og energidepartementet under den forrige regjeringens regime som
bestemte at det i tillegg til konsesjon etter energiloven også måtte innhentes
tillatelse fra SFT etter forurensningsloven for at det kunne slippes
ut klimagasser. Det er Stortingets vedtak og konsesjonsbestemmelser
gitt av Olje- og energidepartementet under det forrige regimet som
nå blir fulgt opp av denne regjeringen.
Jeg har også lyst til igjen å minne
om at vi har en klagesak til behandling, som havner på mitt
bord om ikke altfor lenge, og at jeg derfor ikke vil gå inn
i en konkret vurdering av de vilkårene SFT har satt.