Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av barne- og familieministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet vil bli tatt opp
av representanten Synnøve Konglevoll.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil stille følgende spørsmål
til barne- og familieministeren:
«Er det aktuelt for Regjeringen å overføre
de øremerka tilskuddene til barnehagene til de generelle
rammeoverføringene til kommunene?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det statlege tilskotet til drift av barnehagar
vert i dag gitt som øyremerkte tilskot. Det er ulike satsar
for tilskotet, avhengig av alderen til borna og avtalt opphaldstid
i barnehagen.
Heilt sidan det nye inntektssystemet for kommunane vart
innført i 1986, har det vore ei målsetting at
barnehagetilskotet på sikt burde innlemmast i inntektssystemet. Men
både denne og tidlegare regjeringar har meint at eit øyremerkt
tilskot er mest tenleg så lenge barnehagesektoren er i
ein utbyggingsfase, og så lenge tilbodet er lågare
enn det som kan reknast som full behovsdekking.
Det er òg eit moment at nivået
på utbygginga i dei enkelte kommunane lenge har vore veldig
ulik. Dermed vil ei ordning med tilskot tildelt etter objektive
faktorar kunna slå uheldig ut og i liten grad falla saman
med nivået på kommunane sine faktiske utgifter
til barnehageføremål.
Vidare har barnehagesektoren som kjent eit
stort innslag av private verksemder. Dette har òg vore
eit argument for å halda oppe ordninga med øyremerkte
tilskot. Spørsmålet om rammeoverføringar
i høve til dei private barnehagene går på om
ein er villig til å overlata ansvaret for å sikra
den private delen av marknaden til kommunen. Det er fullt mogleg å finna
løysingar for privatdrivne barnehagar innanfor ei ordning
der tilskotet vert gitt gjennom inntektssystemet til kommunane.
Private barnehagar sin rett til tilskot kan t.d. regulerast gjennom
ulike former for samarbeidsavtalar, slik at kommunane etter gitte
vilkår vert forplikta til òg å støtta
private barnehagar.
Barne- og familiedepartementet arbeider som
kjent med ei stortingsmelding om barnehagar. Utgangspunktet for
meldinga er at barnehagesektoren er ved eit vegskilje. Tidspunktet
for full behovsdekking nærmar seg, og dermed vil utbyggingsfasen
vera over. Eit sentralt tema i meldinga vil difor vera ein diskusjon
om utforminga av dei framtidige rammevilkåra for sektoren.
Meldinga vil drøfta dei framtidige økonomiske
og juridiske rammevilkåra og spørsmålet
om tidspunktet er inne for å innlemma barnehagetilskotet
i inntektssystemet til kommunane.
Eg ber om forståing for at eg når
det gjeld enkelte sider og vurderingar i denne diskusjonen, viser
til barnehagemeldinga.
Synnøve Konglevoll (A): Barne- og familieministeren viste til at dette
skal drøftes i barnehagemeldinga. Det er skuffende at den
ikke kommer i vår. Men det er et annet interessant moment
i det barne- og familieministeren svarer, og det er at barnehagesektoren
er ved et veiskille. Det er riktig. Det er tall som tyder på at
for første gang på veldig mange år går
antallet barnehageplasser tilbake. Rundt omkring i landet går
utviklingen i kommunene faktisk motsatt vei i forhold til det som
har vært planene fra Stortinget. Spesielt kontantstøtten
gjør situasjonen utsatt i kommuner med få innbyggere.
Så min oppfordring er at barne- og familieministeren bruker
den ekstra tiden som Regjeringen har bevilget seg til å arbeide med
barnehagemeldinga, til å vurdere om man kan snu denne negative
utviklingen. Og i den vurderingen tror ikke jeg at å legge
tilskuddet inn i rammen er riktig vei å gå.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er einig med representanten Konglevoll
i at å legga tilskotet inn i ramma i dag, ikkje er rett
veg å gå, fordi vi ikkje har nådd full
behovsdekning enno. Men å trekka den konklusjonen at vi
ikkje skal gjera det i framtida heller, det reknar eg med at iallfall
ikkje Arbeidarpartiet har gjort, om representanten Konglevoll har
gjort det. Men eg forstod representanten slik at ho tenkte på dagens
situasjon.
Når det blir hevda frå Arbeidarpartiet
si side, ikkje berre i dag, men ganske ofte, at utviklinga går
tilbake og vi får færre barnehageplassar, må eg
seia at det er berre framtida som kan fortelja oss om Arbeidarpartiet
har rett i det. Førebels har det ikkje skjedd. Eg er fullt
klar over at i ein del kommunar der dei har bortimot full dekning no,
har dei ikkje behov for så mange plassar når ein
får kontantstøtte. Det er ei utvikling som vi
rekna med. I dei aller fleste kommunane er det framleis bruk for
fleire barnehageplassar, og dermed vil eg tru at når vi
reknar opp dei nye plassane i 1999, får vi ikkje ein tilbakegang, men
ein framgang på fleire plassar. Men den kunnskapen sit
faktisk korkje eg, representanten Konglevoll eller Arbeidarpartiet
med i dag.