Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Unn Aarrestad til kulturministeren, vil bli tatt
opp av representanten Marit Tingelstad.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til kulturministeren:
«I Aftenposten 23. februar 1999 står
det at idretts- og ungdomsleiarar må bruka mykje tid og
energi på byråkrati i tilknyting til lag og organisasjonar. Mange
foreldre ynskjer også å engasjera seg, men ikkje
med å fylla ut skjema.
Kva vil statsråden gjera for å redusera
skjemaveldet som frivillige organisasjonar nå opplever?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Representanten Tingelstad retter i sitt spørsmål
søkelyset mot frivillig virksomhet på grasrotnivå.
Det er slik at statlige støtteordninger i liten utstrekning
er innrettet mot lokalnivået, og at staten tradisjonelt
har forholdt seg til sentrale paraplyorganisasjoner. Lokale lag
og foreninger mottar i første rekke tilskudd gjennom egne
overordnede ledd, kommuner og fylkeskommuner.
Representanten Tingelstad viser til en artikkel
i Aftenposten 23. februar 1999. I artikkelen refereres det til en uttalelse
fra en av ildsjelene i Telemark Alpin. I artikkelen heter det:
«I dag
må trenere og ledere omtrent være advokater for å håndtere
papirmøllen. Idretten vil tape hvis ikke det byråkratiske
systemet forenkles. Mange foreldre ønsker å engasjere
seg, men ikke ved å fylle ut skjemaer.»
Kulturdepartementet stiller ikke spesifikke
krav om rapportering fra, og kontroll av, lagsnivået i
norsk idrett gjennom overføringene av rammetilskudd til
Norges Idrettsforbund og Olympiske komite. Departementet forutsetter
at rammetilskuddet blir brukt til å realisere offentlige
idrettsmål og bidra til at «Idrett for alle» blir
en realitet.
Den frivillige organiserte idretten fremstår
ikke like enhetlig som tidligere. Det er en kjensgjerning at noen lag
og foreninger driver næringsvirksomhet, og at forretningsbaserte
eier- og driftsformer er etablert innen idretten. Det er heller
ikke uvanlig at idrettslag har egne ansatte og årlig omsetter
for store beløp. Når lokale lag og foreninger
velger en slik innretning, vil dette nødvendigvis medføre
et utvidet og annet ansvar enn tidligere. I slike tilfeller vil
lokale lag og foreninger måtte forholde seg til de krav
som offentlige myndigheter stiller andre arbeidsgivere, samt lover
og retningslinjer som bl.a. regulerer skatte- og avgiftsforhold.
Det er innenfor ovennevnte områder
vedtatt spesielle lettelser for frivillige sammenslutninger. Blant
annet er grensen for registreringsplikt satt til 140 000
kr i omsetning og uttak, mot 30 000 kr for næringsdrivende.
Etter bestemte regler er det anledning til å splitte opp
en organisasjon i selvstendige undergrupper med virkning for merverdiavgiften.
Det er også gitt spesielle regler for næringsdrivende
som yter tjenester vederlagsfritt til ideelle organisasjoner. Et
annet eksempel er at frivillige sammenslutninger ikke skal beregne
merverdiavgift av billettinntekter, vanlige medlems- og startkontingenter,
offentlige tilskudd, lotteriinntekter, bingoinntekter, gaver osv.
Staten har derfor gjort flere grep med sikte på å redusere
skjemaveldet for lag og foreninger på lokalt nivå.
Avslutningsvis vil jeg få benytte
anledningen til å peke på at Regjeringen gjennom
St.meld. nr. 44 for 1997-1998 har fremmet forslag for å bedre
rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte virke.
Det er dette arbeidet som er fundamentet i organisasjonenes lokalforeninger.
Regjeringens forslag vil komme lokale lag og foreninger til gode.
Det er i den forbindelse gjort til et selvstendig poeng at det ikke
bør etableres kontrollordninger som kan føre til
at frivillige organisasjoner tvinges til å endre sin struktur
eller sin grunnleggende tenkemåte.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige
svaret, som bl.a. viser til norsk idrettsbevegelses flerfoldighet – fra
de små klubbene til de store, mer forretningsmessig drevne.
Det må naturligvis være noe ulike regler for disse,
det skjønner jeg. Jeg merker meg at det er gjort en del
viktige endringer, og at departementet ikke stiller spesifikke krav
til rammetilskuddene til hovedorganisasjonene, men forutsetter at
midlene blir brukt til idrett for alle.
Mener statsråden at det omtalte skjemaveldet,
som foreldre og andre frivillige misliker sterkt, i hovedsak skyldes
hovedorganisasjonenes egne rutiner og regelverk? Hvis så er
tilfellet, vil idrettsministeren ta initiativ overfor de ansvarlige
aktørene med sikte på å minimalisere
skjemaveldet, slik at det verdifulle arbeidet som de frivillige
aktørene utfører, kan ivaretas?
Som kjent representerer dette egenverdier som
går langt utover aktiviteten i seg selv, som f.eks. evnen
til å skape tilhørighet i lokalsamfunnet.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har ikke her og nå grunnlag for å si
at det er hovedorganisasjonene eller paraplyorganisasjonene som
medfører dette byråkratiet. Dette er et tema som
vi vil komme tilbake til i forbindelse med at Stortinget skal diskutere
tilleggsmeldingen til frivillighetsmeldingen, og for så vidt
også frivillighetsmeldingen, senere i vår, og
hvor det har kommet fram at det er noe uenighet i Stortinget om
hvordan tilskuddsordningen til de frivillige organisasjonenes lokale
virke skal praktiseres.
I tillegg kan jeg meddele at vi har satt i
gang arbeidet med en melding om idrett som vil komme til Stortinget
i løpet av høsten. Der vil vi selvfølgelig
også gå inn på hvordan dette skal organiseres,
nettopp med tanke på å styrke det lokale arbeidet
blant medlemmene i, i dette tilfellet, idrettslagene, og slik se
til at den verdifulle innsats som gjøres, gir det resultatet
vi ønsker, og at den ikke går til papirarbeid
og den slags.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for dette svaret
også.
Jeg føler at det er en del positive
ting som er på gang, og at det også kan komme
andre endringsforslag i forhold til den meldingen som nå ble
varslet.
Det er utrolig viktig at vi ikke dreper initiativlysten
til den enkelte forelder og andre frivillige som vil gjøre
en innsats for det viktige ungdomsarbeidet rundt om i by og bygd.
Derfor setter jeg pris på statsrådens svar denne gangen,
og håper at dette er et ledd i Regjeringens filosofi om å bidra
til et enklere Norge.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg vil bare si meg enig med representanten
i at vi på dette området selvfølgelig
ser behovet for forenklinger, og vil prøve å bidra
til det.
Ellers skylder jeg kanskje å gjøre
oppmerksom på at en rekke av barne- og ungdomsorganisasjonene
er underlagt Barne- og familiedepartementet og har spesielle regler,
bl.a. som et resultat av den saken vi hadde med tilskudd til politiske
ungdomsorganisasjoner.