Bjørn Hernæs (H): Jeg vil få lov til å stille
nok et spørsmål til den ærede justisminister:
«Ifølge et høringsnotat
vurderer Justisdepartementet, med hjemmel i våpenloven, å innføre
registrering av luftgeværer, som blant annet brukes som
konkurransevåpen. I skytterkretser reageres det kraftig
på nok et forsøk på å byråkratisere
og mistenkeliggjøre lovlig bruk av våpen til sports-
eller fritidsbruk, fremfor å fokusere på ulovlig våpenhold
brukt til kriminalitet.
Vil statsråden sørge for å stoppe
dette inngrepet mot en utbredt og lovlig sports- og konkurranseartikkel?»
Statsråd Odd Einar Dørum: På bakgrunn av at hagler og sterkere
luft- og fjærvåpen ble benyttet i stadig større grad
ved alvorlige straffbare handlinger foreslo Justisdepartementet
i Ot.prp. nr. 13 for 1989-90 å gi lovhjemmel for å innføre
registreringsplikt på hagler og sterkere luft- og fjærvåpen.
I Innst. O. nr. 19 for 1989-90 sluttet justiskomiteen seg til departementets
forslag til lovendringer. Registreringsplikt har senere blitt innført
på hagler som er ervervet etter 1. oktober 1990.
På bakgrunn av at utviklingen har
vist at en del moderne luft- og fjærvåpen har
blitt så vidt kraftige at de utgjør et stort farepotensial
hvis de blir benyttet på en uforsvarlig måte,
har departementet funnet grunn til å foreslå at
de kraftigste luft- og fjærvåpen bør
underlegges registreringsplikt. Det er i forslaget til endringer
i våpenforskriften presisert at tillatelse til å kunne
erverve de kraftigste fjær- og luftvåpen bare
kan gis til personer som tilfredsstiller de alminnelige krav til
vandel og personlige egenskaper. Det er videre presisert at det
ikke er nødvendig å gi nærmere begrunnelse
for behovet for nevnte våpentyper. Departementets forslag
innebærer at alle skyttere som tilfredsstiller kravene
til vandel, vil kunne erverve de luft- og fjærvåpen
de måtte ønske til sine aktiviteter. Jeg kan ikke
se at forslaget vil medføre andre inngrep enn at de som ønsker å erverve
denne type våpen, må ha en ervervstillatelse fra
politiet, hvilket alle lovlydige skyttere vil få.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke for svaret, et svar som jeg
på ingen måte er tilfreds med, men det er en annen
sak.
Jeg har lyst til å spørre
statsråden om han er oppmerksom på de meget kraftige
reaksjonene i sportsskyttermil-jøet som forskriftene til
den nye våpenloven blir møtt med.
I en lederartikkel i et av tidsskriftene til
det norske sportsskyttermiljøet står det i overskriften: «Du
står nå til doms.» Sportsskyttere, jegere
og våpensamlere, dvs. definerte lovlydige borgere av kongeriket
Norge, skal nå stå til doms for kriminell aktivitet,
der de kriminelle uanfektet av våpenlov og forskrifter
fortsatt vil få leve sitt eget uanfektede liv. Slik oppfattes
det blant folk som pr. definisjon er – jeg slutter meg
helt til lederartikkelen – blant de mest lovlydige i Norge.
De oppfatter det slik selv, og det er vel ikke helt utenkelig i
denne sammenheng heller at den som har skoen på, kjenner
best hvor den trykker. Vi statsråden gjøre noe
for å gjenopprette tilliten til dette viktige miljøet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg snakker med glede med representanter for
dette miljøet. Jeg ser på dem som driver med skyting
som sport eller som i andre sammenhenger har våpen her
i Norge, som forbilledlige borgere. Vi har et meget høyt
antall våpen i Norge sammenlignet med f.eks. et så stort
land som USA, og vi kan tørt konstatere at kulturen er
meget forskjellig. Og når kulturen er meget forskjellig,
er det fordi vi har bra folk som driver med dette. Etter mitt møte
med disse miljøene vet jeg at det er bra folk.
Når myndighetene ber om en enkel registrering,
er det ikke for å stille noen til doms, men for at vi i
samfunnsdebatten, ikke minst av representanter fra representanten Hernæs" parti,
blir pålagt å sørge for at vi vet hvor
våpnene er, og i de aller fleste tilfeller er det enkel
registrering. I noen ytterliggående tilfeller hvor noen
misbruker tillit, er det bra at vi vet det. Det er jo ikke slik
at kriminelle går fri, mesteparten av den aktivitet vi
driver med, har til hensikt å sørge for at de
ikke går fri. Og vi har jo en rekke saker til behandling
for å sørge for at de ikke går fri. Senest
i går – uavhengig av våpen – vedtok
vi harde grep mot organisert kriminalitet, og det kjenner representanten
Hernæs svært godt til, akkurat som jeg.
Bjørn Hernæs (H): Det gleder meg usigelig at statsråden
hevder at han vil opprettholde et godt forhold til dette viktige
miljøet som skytterbevegelsen utgjør. Når han
hevder at han har et godt forhold, er jeg imidlertid – i spørrende
form – opptatt av om han i den korte tid han har hatt anledning
til å virke som justisminister, virkelig har hatt muligheter
til å ha kontakt med disse miljøene. Det ligger
i det jeg nå sier, en antydning om at så ikke
er tilfellet.
Reaksjonene er meget sterke. Jeg tar selvfølgelig statsrådens
uttalelse på fullt alvor og i aller beste mening.
Og jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre
ham til å søke kontakt med disse miljøene.
Jeg tror han vil få en tilbakemelding som er helt klinkende
klar: Praktiseringen her og det forslag til ny våpenlov
som er ute på høring, blir nærmest oppfattet
som en krigserklæring i vide kretser i skytterbevegelsen.
Statsråd Odd Einar Dørum: For ikke å bli misforstått
i noen form, skal jeg gjenta det nok en gang: Jeg mente å gi
uttrykk for at jeg har det beste inntrykk av det norske skyttermiljøet.
Jeg mente å gi det en meget sterk attest basert på tidligere
erfaringer. Så sa jeg at jeg som statsråd selvfølgelig
ikke har rukket å kunne bekrefte det i løpet av
den tiden jeg har sittet som justisminister, så det er
fortidige inntrykk, men jeg har ikke opplevd noe i løpet
av den korte tiden jeg har vært statsråd, som
har svekket det inntrykket.
Jeg sa videre i innlegget at jeg med glede
møter representanter for et miljø som opptrer
ansvarlig – det er mitt inntrykk – og så gav
jeg kort uttrykk for min begrunnelse for hvorfor jeg fant den registrering
som her er foreslått, nødvendig, og som jeg mener
ikke er noe problem for det massive og overveldende flertall av
lovlydige borgere som vi har med å gjøre i denne
saken.