Laila Kaland (A): Eg har følgjande spørsmål
til samferdsleministeren:
«I Noreg skjer det kvart år
13 000 trafikkulykker med personskade, men berre 900 av desse vert
fylgde opp med blodprøve. Trafikken på vegane
aukar og trafikkbiletet vert meir komplisert, og dette set større
krav til sjåførane på skjerpa sansar
og auka merksemd. Dei siste åra har pille- og narkotikabruk
i samband med bilkøyring vorte eit aukande problem.
På kva måte vil statsråden
ta tak i dette problemet slik at vi unngår lovlause tilstandar
på vegane våre?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Kjøring under påvirkning
av andre rusmidler enn alkohol, alene eller i kombinasjon med alkohol,
synes å være et økende problem. Det er
derfor et alvorlig trafikksikkerhetsspørsmål representanten
Laila Kaland tar opp. Det foreligger ikke nøyaktige tall
for omfanget av kjøring i påvirket tilstand i Norge,
men vi vet at i 1998 ble vel 9 300 sjåfører anmeldt
av politiet for kjøring i påvirket tilstand. Dette
tallet omfatter både alkohol- og annen ruspåvirkning.
Vegtrafikkloven forbyr kjøring i påvirket
tilstand, uavhengig av om påvirkningen skyldes alkohol
eller andre rusmidler. Reaksjonene, i form av straff og førerkortinndragning,
er de samme, uansett om påvirkningen spores tilbake til
alkohol eller til andre berusende midler. Forskjellen er at loven
for alkohol har faste grenser for når en sjåfør
skal regnes som påvirket, mens man for andre rusmidler
foretar en konkret vurdering av om personen er påvirket.
Ved denne vurderingen legger domstolene vekt på blodprøver,
legeundersøkelser og sakkyndige uttalelser, som gir et
godt grunnlag for å kunne vurdere om sjåføren
var påvirket.
Som omtalt i statsbudsjettet for 1999, har
Samferdselsdepartementet i samarbeid med Statens rettstoksikologiske
institutt vurdert om det ville være hensiktsmessig å lovfeste
faste grenser for enkelte narkotiske stoffer i vegtrafikkloven.
Departementets foreløpige konklusjon er at dagens vegtrafikklov
fungerer tilfredsstillende.
Etter min vurdering er derfor ikke problemet
at vi mangler lovgivning på dette området, men
derimot at de lovreglene vi har, ikke etterleves i praksis. For å sikre økt respekt
for forbudet mot kjøring i påvirket tilstand ser Samferdselsdepartementet
det som viktig å satse på økt kontrollhyppighet.
Jo større risikoen er for å bli tatt, jo færre
vil sannsynligvis ta sjansen på å kjøre
i påvirket tilstand. Dessuten er forebyggende og holdningsskapende arbeid
knyttet til rusmiddelbruk i trafikken, viktig. Det vil derfor bli
gjennomført kampanjer rettet mot rus og alkohol hos motorvognførere.
Laila Kaland (A) : Eg vil takke statsråden for svaret, og
eg er klar over at dette ikkje er noko enkelt område. Men
vi ser no at trafikken på vegane aukar sterkt, og vi ser
mykje villmannskøyring, ikkje minst i helgane.
Vi veit også at ca. 75 pst. av bilførarane
som er innblanda i personskadar, har eit eller fleire rusmiddel
i blodet. I denne situasjonen, når statsråden
snakkar om kontroll og førebygging, veit vi at det er politiet
og lensmennene som i stor grad driv dette arbeidet. Det signalet
vi har fått frå vårt eige fylke, er at
dei rett og slett ikkje har driftsbudsjett til å drive
dette viktige arbeidet. Mine spørsmål til statsråden
er vidare: Kva for strakstiltak vil statsråden setje i
gang for å hindre promillekøyring, narkotikamisbruk
og annan kriminalitet i trafikken? Og vil statsråden medverke
til at politi- og lensmannsetaten kanskje kan få styrkt
sine driftsbudsjett allereie no i vårsesjonen?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Til siste del av spørsmålet
var det veldig fristende å svare ja eller nei, men det
ville være uriktig av en statsråd å gjøre
det kort tid før bl.a. revidert nasjonalbudsjett legges
fram. Når det gjelder budsjettallene, får vi komme
tilbake til dem senere, når revidert nasjonalbudsjett er
overlevert til Stortinget.
La meg understreke det som spørreren
selv sa, nemlig at det ikke er noe lett spørsmål
som er satt på dagsordenen. Men det er aller, aller viktigst
at noen setter det på dagsordenen. Det er viktig at oppmerksomheten
er rettet mot denne problematikken. Holdninger skapes gjennom debatt
og gjennom at noen er opptatt at denne problematikken. La meg understreke
at det er et nært samarbeid mellom Justisdepartementet
og Samferdselsdepartementet i disse spørsmålene,
og vi arbeider nært sammen for å finne felles
løsninger på de utfordringene Laila Kaland har
reist i sitt spørsmål.
Laila Kaland (A): Eg er klår over at dette med auka ramme
ikkje er enkelt å ta her og no.
Statsråden seier at ved vurderinga
legg domstolane vekt på blodprøve, legeundersøkingar
og sakkunnige utsegner, og at det gir eit godt grunnlag for å vurdere
om sjåføren var påverka. Kunne statsråden
ut frå dette, som han seier seg heilt einig i, vurdere å innføre
at det blir teke blodprøve ved alle trafikkulykker med
personskadar, og at vi på ein eller annan måte
får det inn allereie i skulen at trafikken må vere
rusfri, både når det gjeld alkohol og narkotika,
og at blandinga av desse to preparata er ei frykteleg blanding når
ein skal ut og køyre på vegane?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig i at skoleopplæring
er vesentlig i denne sammenheng, og opplæring
i disse spørsmålene går inn i de fleste
skolesammenhenger med tyngde og som en vesentlig del, varierende litt
fra skole til skole ut fra hvilket materiell man har å forholde
seg til, og engasjementet hos dem som er lærere, riktignok.
Men her har vi voksne en stor utfordring. Eksemplets makt og ikke
minst den måten vi bringer fram budskapet på,
vil i holdningsskapende sammenheng ha den aller største
betydning.
Det spørsmålet stortingsrepresentanten
Kaland reiser om å vurdere blodprøver ved alle
trafikkulykker med personskader, tar jeg med meg tilbake for å få det
nærmere vurdert. Jeg kan ikke konkludere her og nå i
dag om det er tjenlig, om det er mulig og om det er riktig, men jeg
tar det med tilbake for å få det vurdert.