Lars Rise (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til sosialministeren:
«En døv virksomhetsleder
med ansvar for ca. 200 ansatte ved Conrad Svendsen Senter i Oslo
har fått avslag på sin søknad om 80 timers
tolking pr. måned. Ved siden av å inneha en krevende
stilling er han en viktig rollemodell for de døve ved den
institusjon han leder. Vil statsråden vurdere dispensasjon
fra folketrygdloven § 10-7 f) og forskriftens § 1
b) om arbeidstolking ut fra de spesielle behov i stillinger som
denne?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lov om folketrygd gjev heimel for hørselshemmas
rett til stønad til tolkehjelp. For at hørselshemma
skal kunna fungera i arbeid, kan dei få dekt utgifter til
tolkehjelp med opptil 30 timar pr. månad.
Eg er kjend med at 30 timar pr. månad
er tilstrekkeleg for somme, mens det for andre er for lite. Dei
individuelle behova for tolkehjelp har nær samanheng med
oppgåver og ansvar som fylgjer av arbeidet, noko denne
saka er eit godt døme på. Slik regelverket i dag
er utforma, er det ikkje mogleg å dispensera frå taket
på 30 timar tolkehjelp pr. månad.
Nokre arbeidsplassar har mange døve
tilsette, slik også tilfellet er ved Conrad Svendsen Senter.
Departementet har nyleg starta eit arbeid der vi ynskjer å setja
i gang ei forsøksordning med omsyn til bruk av tolk ved ein
eller fleire slike arbeidsplassar. Forsøket vil innebera at
arbeidsplassen får høve til å tilsetja
tolk i fast stilling innanfor det timetalet dei døve tilsette
totalt har rettar til. Dette vil innebera at ein i forsøket «kollektiviserer» den individuelle
retten. Forsøket vil såleis opna for at somme vil
ta ut for meir enn 30 timar pr. månad, medan andre vil ta
ut mindre. Arbeidstakarane vil på den måten kunna nytta
tolk i høve til behov. Med ei slik ordning vil arbeidstakarane
ikkje ha høve til òg å bestilla tolkeoppdrag frå hjelpemiddelsentralen.
Departementet vil setja ned ei arbeidsgruppe som skal førebu
og leggja rammene for ei slik forsøksordning.
Eg har ikkje høve til å dispensera
frå regelverket, slik at den døve leiaren for
Conrad Svendsen Senter kan få innvilga sin søknad
om 80 timars tolking pr. månad. Men med det omtalte forsøket
ynskjer eg å gje større fleksibilitet i bruk av
tolk på arbeidsplassar med mange døve tilsette,
og eg håpar dei slik vil kunna få løyst
sine arbeidsoppgåver på ein betre måte.
Eg reknar med at det er forståing
for at eg ikkje på dette tidspunkt kan namngje kva bedrifter
ein har tenkt å gje høve til å delta
i dette forsøket. Eg kjenner til at det er om lag 10 bedrifter
som har mange døve tilsette, mellom dei er Conrad Svendsen
Senter.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden
for svaret, og det høres jo ut som det kan åpne
seg en mulighet.
Når jeg har reist spørsmålet
om utvidet tolking, spesielt med tanke på lederen ved Conrad
Svendsen Senter her i Oslo, er det fordi jeg tror det er av stor
betydning at vi tar vare på muligheten for å være
døv og samtidig inneha en posisjon som toppleder for en
stor virksomhet.
Siden vi snakker om en institusjon for døve,
er lederen en viktig rollemodell for beboerne. Han viser med sitt eksempel
at det nytter også for en som er rammet av døvhet, å mestre
fullt ut en krevende lederstilling med det øverste ansvar
for 200 ansatte. Det at det offentlige gis anledning til å gi
utvidet tolketjeneste, har derfor en funksjon langt utover det å hjelpe
en enkelt døv arbeidstaker. Det dreier seg om å gi
håp og optimisme til de døve i Norge. Det er et
spørsmål om tilgjengelighet i samfunnet, noe Regjeringen
har satt som mål i sin handlingsplan for funksjonshemmede.
Kan statsråden ut fra dette tenke
seg å la Conrad Svendsen Senter bli omfattet av en slik
forsøksordning som hun nevnte i sitt svar? Jeg har forståelse
for at hun ikke kan bekrefte dette helt sikkert, men dersom hun
kan tenke seg det, hva vil i så fall tidsperspektivet være?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er fullt ut samd i den utgreiinga som representanten
Rise her gjev av verdien av at døve har leiarstillingar
i bedrifter der døve er tilsette, og kan vise at dei fungerer.
Eg er òg samd i at det er ei viktig oppgåve for
det offentlege å medverke til at arbeidstilhøva
blir så gode som mogleg. Eg har alt sagt at Conrad Svendsen
Senter kan vera ein aktuell kandidat blant ti andre. Arbeidsgruppa
sitt arbeid bør gå fort. Eg ser føre
meg at eit forsøk kan setjast i gang, forhåpentlegvis
allereie frå hausten av.
Lars Rise (KrF): Da vil jeg igjen takke statsråden
for svaret. Det er jo fint at det går an å legge
opp til en tidsplan som gjør at man kan komme raskt i gang
med en slik forsøksordning.
Når vi først er inne på dette
med tolking, vil jeg gjerne også rette søkelyset
mot behovet for tolking med motsatt fortegn, dvs. stemmetolk fra
døv til hørende. Det finnes i dag ikke klare regler
for hvordan det offentlige kan dekke slik tolking. Og spørsmålet
er: Kan statsråden gjøre noe for å skape
klarhet på dette området?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at dette
nok var et annet spørsmål enn det som var utgangspunktet
for spørsmålet, så hun har full forståelse
hvis statsråd Meltveit Kleppa ikke kan gi noe fyllestgjørende
svar på dette.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg takkar for den forståinga. Den
er nødvendig og god for meg i denne samanhengen. Mitt svar
vil vera at eg har merka meg det som representanten Lars Rise her
reiser som ei problemstilling. Eg er kjend med at det er eit ynske òg
om eit ryddigare regelverk på dette feltet. Eg skal ta
hans ynske med meg tilbake til departementet, eventuelt koma tilbake
med eit meir konkret svar i den samanhengen.
Lat meg til slutt berre understreka i forhold
til det opprinnelege spørsmålet at arbeidsgrupper
i departementet kan ta lang og kort tid. Haldningar ute i dei bedriftene som
dette gjeld, vil òg vera avgjerande for kor fort dette forsøket
kan setjast i gang.