Aud Blattmann (A): Jeg tillater meg å stille helseministeren følgende spørsmål:

«I Norge nektes 60-åringer utredning for mulig hjertetransplantasjon. Bruk av alder som eneste kriterium for å nekte utredning oppfattes som urettferdig og diskriminerende.

Vil statsråden endre nåværende praksis og legge til rette for individuell medisinsk vurdering av den enkelte, uavhengig av alder?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: For pasienter med hjertelidelser, som for pasienter med andre lidelser, er det pasientens lege, eller den aktuelle sykehusavdeling, som etter en medisinsk faglig vurdering tar stilling til hvilket tilbud den enkelte pasient skal gis. Når det gjelder hjertepasienter ved Rikshospitalet, er en stor del av pasientene både ved hjertemedisinsk og thoraxkirurgisk avdeling over 60 år. Pasientene blir behandlet etter de retningslinjer som deres tilstand krever, inkludert avansert hjertekirurgi.

Ved utredning for transplantasjon vurderes medisinske forhold ved pasienten, og om det er forhold som gjør transplantasjon umulig eller meget risikabelt. Øvre og nedre aldersgrense for hjertetransplantasjon er blitt utvidet i takt med økt medisinsk kompetanse og i samsvar med utviklingen i internasjonal transplantasjonskirurgi. Ved Rikshospitalet bedømmes hver pasient etter en total vurdering, hvor alder, pasientens medisinske behov, muligheter for rehabilitering og tilstedeværelse av kompliserende sykdommer danner hovedgrunnlaget. Ved Rikshospitalet var pr. november 1998 20 av 315 hjertetransplantasjoner faktisk utført på pasienter over 60 år.

Resultater fra det internasjonale register for hjerte- og lungetransplantasjon viser at alder over 45 år og særlig over 65 år, gir dårligere overlevelse enn transplantasjoner i yngre aldersgrupper. Årsaken er dels parallelle medisinske problemer og dels konsekvensene av behandling som er nødvendig for å hindre avstøtning av det nye organet. Denne behandlingen har sidevirkninger, flere jo høyere alderen er.

Rikshospitalet har pekt på at det er betydelig knapphet på organer, og mener derfor at en opphevelse av aldersgrense som kriterium for hjertetransplantasjon ikke kan tilrås.

En kommer ikke utenom at det må tas hensyn til at det er knapphet på organer, og at det er behov for prioritering av pasientene ut fra dette forholdet. Dette reiser vanskelige etiske spørsmål. Sosial- og helsedepartementet vil forelegge dette spørsmålet for Statens sykehusråd, som i sitt mandat har til oppgave å uttale seg nettopp om slike prioriteringsspørsmål.

Aud Blattmann (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg har vanskelig for å skjønne at hver pasient bedømmes etter en totalvurdering hvor alder, pasientens medisinske behov, muligheter for rehabilitering og tilstedeværelse av kompliserende sykdommer kan danne noe hovedgrunnlag når man, dersom man er over 60 år, faktisk blir nektet en individuell medisinsk utredning. Det er vel flere som har følt at dersom man er over 60 år, så har man gått ut på dato. Jeg mener dette er umoralsk, og at det nærmest er å felle en dødsdom over en person bare fordi vedkommende er 60 år. Det synes jeg er vårt helsevesen lite verdig. Derfor vil jeg spørre statsråden: Vil han bidra til endring av det regelverket som praktiseres i dag, og gi pasienter rett til en individuell medisinsk utredning?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Spørsmålet har to sider. Først til hva som er dagens praksis: Det er en aldersgrense på 60 år, men det gjøres unntak fra den ut fra en individuell medisinsk vurdering. Jeg understreker at det skal foretas en individuell medisinsk vurdering. De tallene jeg viste til, bevitner nettopp at det også foretas hjertetransplantasjoner ved Rikshospitalet på personer som er over 60 år, og det er et uttrykk for at denne aldersgrensen ikke praktiseres absolutt, men at det gjøres en slik individuell vurdering.

Jeg er likevel enig med representanten Blattmann i at dette vanskelige prioriteringsspørsmålet, som bl.a. skyldes knapphet på tilgjengelige organer, reiser svært vanskelige etiske spørsmål. Det er grunnen til at vi har tatt et initiativ til en vurdering av disse reglene ved at Statens sykehusråd vil få i oppdrag å se på det.

Aud Blattmann (A): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg oppfatter som mer positivt enn det som jeg kanskje registrerte at lederen for Rådet for legeetikk uttalte i VG den 8. april, nemlig at man av «økonomiske, praktiske og medisinsk-etiske grunner bør opprettholde 60-årsgrensen for hjertetransplantasjon».

Jeg er glad for at jeg fikk dette svaret, for da vil vi kunne ligge mer på linje med de skandinaviske landene, nemlig at godene skal fordeles etter behov, samt at dette utøves med respekt for likeverdet og det enkelte menneskes verdighet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er fortsatt enig i at vi skal ha en praksis som tar utgangspunkt i respekten for det enkelte mennesket og gi den enkelte en individuell behandling, samtidig som vi må ha visse kjøreregler for å foreta de vanskelige avveiningene som man ikke kommer utenom når en må prioritere. Hva som blir konklusjonen på den vurderingen som vi nå setter i gang, vil jeg for min del avstå fra å forskuttere, men, som sagt, den vil bli foretatt.