Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Annelise Høegh til justisministeren,
vil bli tatt opp av representanten Anders C. Sjaastad.
Anders C. Sjaastad (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Den 14. februar 1997 ble Norsk Forbund
for svaksynte fratatt sin godkjenning og rett til å drive
lotterivirksomhet med pengeautomater grunnet påstått
brudd på lotterilovens bestemmelser. Forespørsler
til Justisdepartementet om hvilket tidsperspektiv forbundet må forvente å være
uten tillatelse, har ikke gitt noen avklaring.
Mener statsråden at dette er en tilfredsstillende
måte å behandle de funksjonshemmedes organisasjoner
på?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis vil jeg minne om at tidligere
statsråd Gerd-Liv Valla omtalte spørsmål
om departementets tilbakekall av godkjenningen for Norsk Forbund
For Svaksynte i Stortingets spørretime 28. mai 1997.
Til orientering er forbundet nå ved
Tønsbergs byretts dom 8. oktober 1998 straffedømt
for falsk forklaring og for brudd på lotteriloven § 17
og idømt en ubetinget bot på 20 000 kr.
Dommen er rettskraftig.
Forbundet har som kjent brakt vedtaket om tilbakekall av
godkjenningen inn for domstolene. Oslo byrett gav ved dom 6. mars
1998 departementet medhold i at vedtaket om tilbakekall av godkjenning
var gyldig. Forbundet har anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett,
og hovedforhandling er berammet i mai.
Det er riktig at departementet har mottatt
anmodninger fra forbundet og dets advokat om å få igjen
spilletillatelsene sine. Departementet har vurdert forbundets forespørsler
som en begjæring om en omgjøring av departementets
vedtak om tilbakekall av godkjenningen. Departementet orienterte
ved brev 27. mars 1998 Norsk Forbund For Svaksynte om at departementet
ikke fant noen grunn til å foreta noen ny vurdering av
saken.
Så lenge spørsmålet
om Justisdepartementets tilbakekall var gyldig, er gjenstand for
ankebehandling, finner jeg det naturlig og ikke i strid med god
forvaltningsskikk å vente med realitetsbehandlingen av
en ny søknad. Dersom departementet mottar en formell søknad
om godkjenning etter lotteriloven § 10 fra Norsk
Forbund For Svaksynte, vil søknaden bli undergitt realitetsbehandling etter
at Borgarting lagmannsrett har avsagt dom i saken.
Jeg er klar over at forslaget til ny lotterilov
er forsinket i forhold til den opprinnelige framdriftsplanen. Jeg tar
sikte på at proposisjonen fremmes for Stortinget i vårsesjonen.
I proposisjonen vil jeg bl.a. foreta en gjennomgang av så vel
spørsmålet om godkjenning etter lotteriloven som
myndighetenes adgang til å sanksjonere brudd på regelverket.
Anders C. Sjaastad (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg oppfatter som positivt på flere måter.
Jeg var selv med på behandlingen av
lotteriloven på et tidligere tidspunkt i justiskomiteen,
og må få lov til å si at det var mange
ting rundt denne loven som var uklare. Jeg tror også at
praktiseringen av den står litt tilbake å ønske.
Derfor er det positivt av statsråden både å gå inn og
se på det nye forslag til lotterilov og også å stille
seg åpen til en søknad som måtte følge
de nåværende regler.
Jeg vil bare minne om at for organisasjonen
som her er inne i bildet, betyr inntekter fra slik virksomhet usedvanlig
mye. Og selv om man – for å si det litt humoristisk – ikke
har klart å lese alt som står skrevet med liten tekst
for de svaksynte, betyr det også mye at man er velvillig
i sin behandling av organisasjonen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det framgikk av svaret mitt at organisasjonen
har en sak som er inne for domstolene, og jeg gjentar at når
Borgarting lagmannsrett er ferdig med saken, vil en ordinær
søknad bli behandlet i departementet.
Jeg vil også på et allment
grunnlag, helt uavhengig av dette spørsmålet,
si at jeg ser på lotteriloven for å finne balansepunktet
mellom den respekt for det frivillige organisasjonsliv vi skal ha,
og det behov vi har for – hvordan skal jeg uttrykke det – å ta
de store syndere. For å bruke et bilde fra en annen virksomhet
enn den det er spurt om her, f.eks. bingo, så er det mange
små som driver, og så har vi store entreprenører.
En må kunne trekke en grense hvor man ikke i iveren etter å fange
de store, for sikkerhets skyld også vil ta med seg de mange
små. Jeg håper at jeg skal finne fram til en slik
balansegang i arbeidet med loven, og vil deretter framsende resultatet til
Stortinget, slik at Stortinget selvfølgelig kan se på det.
Det er generelt – og jeg gjentar,
uavhengig av denne saken – et behov for å avspeile
respekten for det sivile samfunns mangfold og samtidig å sikre
respekt for loven, og jeg oppfatter at det var det som var intensjonen
i representantens tilleggskommentar til meg.
Anders C. Sjaastad (H): Jeg blir mer og mer tilfreds jo flere spørsmål
jeg stiller til justisministeren, og jo flere svar jeg får.
Jeg tror han nå akkurat har kommet
inn på det som var problemstillingen som noen av oss var
opptatt av for noen år tilbake, og som jeg ikke synes reflekteres
godt nok verken i den eksisterende lotterilov eller i en del av praktiseringen
rundt den.
Så, som sagt, jeg får lyst
til fortsatt å stille spørsmål til justisministeren
når det kommer så kloke svar.
Presidenten: Har justisministeren lyst til å svare? – Nei.