Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«En pike på 14 år
med cerebral parese har i vel 1 ½ år vært
henvist til en ungdomsskole i Gildeskål kommune hvor undervisningen
nå foregår i andre etasje og derfor er vanskelig
tilgjengelig. Foreldrene har søkt henne overflyttet til
en tilrettelagt ungdomsskole i nabokommunen, noe Gildeskål
kommune har avslått. Foreldrene har derfor tatt ut separasjon
og moren er flyttet til nabokommunen med døtrene.
Mener statsråden dette er akseptabelt
også sett i lys av Stortingets vedtak i opplæringsloven § 8-1?»
Statsråd Jon Lilletun: Departementet er kjent med den saka representanten
viser til. Det er inga enkel sak, sjølv om reglane om dette
er klåre.
Opplæringslova § 8-1, som
forresten ikkje trer i kraft før 1. august i år,
gjev elevar rett til å gå på den skulen som
ligg nærast i den kommunen der dei bur, eller gå på den
skulen i nærmiljøet som dei soknar til. Det er
ikkje etter opplæringslova nokon rett til å gå på skule
i ein annan kommune enn den ein bur i. Det same gjeld etter grunnskulelova,
som gjeld fram til 1. august.
Etter grunnskulelova § 10 skal kommunane
syte for tenlege skular. Denne føresegna er ført
vidare i opplæringslova § 9-5. I dette høvet
meiner kommunen at dei har sytt for tenleg skule.
Ved klage over enkeltvedtak etter grunnskulelova
er Statens utdanningskontor klageinstans. Den saka som det her er
vist til, har vore behandla som klagesak ved Statens Utdanningskontor
i Nordland. Etter oppmoding frå Barneombodet har utdanningskontoret
behandla saka på ny etter klagebehandlinga. Utdanningskontoret
har vore på synfaring på dei to skulane, og fann
at tilhøva kan tilpassast ved begge. Statens utdanningskontor
har ikkje gjeve klagaren medhald.
Saka er behandla i tråd med lova,
men har fått dramatiske konsekvensar for familien. Eg vil
derfor ta ny kontakt med både kommunen og familien for å prøve å kome til
ei minneleg løysing.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg synes det er positivt at statsråden
selv vil gå inn i denne saken ved å ta kontakt
både med kommunen og familien for å prøve å komme
fram til en minnelig løsning.
Det har vært viktig for Stortinget
at funksjonshemmede barn skal kunne gå på nærskolen
sin. Derfor har vi også endret grunnskoleloven og fått
vedtatt i opplæringsloven at de skal ha en lovfestet
rett til det. Det innebærer også at kommunen må sørge
for at nærskolen er tilrettelagt for funksjonshemmede barn.
I dette konkrete tilfellet er ikke skolen det.
Undervisningen foregår i andre og tredje etasje, og det
er ikke montert heis der, men det er mulig å gjøre
skolen tilgjengelig. Inntil det skjer, må etter mitt skjønn
eleven få det tilbudet som foreldrene ber om, nemlig undervisning
i nabokommunen, hvor forholdene er tilrettelagt.
Hva mener statsråden om det?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er heilt samd med representanten Dørum
i at Stortinget og Regjeringa i fellesskap har ein intensjon om
at det skal vere høve for funksjonshemma til å bruke
sin nærskule. Så viser det seg at det ikkje alltid
er enkelt å praktisere lovar, og at ein ikkje alltid utan
vidare når dei måla ein har sett seg. I dette
tilfellet har familien faktisk funne å måtte gå til
separasjon, og det er klart at det er heilt på tvers av
det både Stortinget og statsråden ynskjer.
Eg trur ikkje at eg vil gå meir konkret
inn i løysingane, for ikkje å binde opp noko på førehand.
Eg ynskjer å finne ei løysing som jenta og foreldra
synest kan take vare på hennar soleklare rett til grunnskuleopplæring.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for en positiv
holdning til denne saken.
I sitt første svar sa han at «i
dette høvet meiner kommunen at dei har sytt for tenleg
skule». Det kan ikke kommunen ha gjort, for elevene ble
flyttet fra undervisningslokaler i første etasje, til lokaler
i andre etasje i skolen. Foreldrene tok da barna ut av skolen. Faren
skriver i et brev til kommunen at etter at heis er montert, vil
hun komme tilbake, men det gjenstår å se om hun
tør å bruke den, for det er usikkert.
Når man flytter en funksjonshemmet
elev fra første etasje opp til andre etasje, har ikke kommunen
sørget for tjenlige lokaler. Det skulle være ganske
klart. Jeg håper nå at denne saken vil kunne løses,
og at all prestisje vil falle bort, slik at eleven får
et godt tilpasset undervisningsopplegg.
Statsråd Jon Lilletun: Det eg sa i mitt fyrste svar, var at utdanningskontoret
hadde vore på synfaring på dei to skulane og funne
at tilhøva kan tilpassast ved begge – altså ikkje
at det pr. dato var slik – og med det som bakgrunn
vil eg gå inn i saka.
Eg vil ikkje gå meir detaljert til
verks i dag, for ikkje å binde opp noko i den vidare behandlinga.
Men representanten Dørum og eg har ei felles forståing
for at det er viktig å kome fram til ei løysing
som gjer at både familien kan få ein normal livssituasjon,
og at jenta kan få den utdanninga som ho har krav på.