Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Jan Johnsen til sosialministeren, vil bli besvart
av helseministeren på vegne av sosialministeren.
Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til sosialministeren:
«I forbindelse med alkohollovgivningen
er det nå vedtatt av Sosial- og helsedepartementet en forskrift
med retningslinjer for gjennomføring av en kunnskapsprøve, blant
annet for å få en skjenkebevilling.
Vil statsråden sørge for
at personer med fagbrev som kokk/servitør eller
personer med eksamen fra Norsk hotellhøgskole, studiet
i Hotelladministrasjon, blir fritatt denne prøven?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den nye forskriften presiserer at styrer og
stedfortreder i en virksomhet som har bevilling til salg eller skjenking
av alkoholholdig drikk, må avlegge kunnskapsprøve.
Bestått prøve oppfyller alkohollovens krav om
at styrer og stedfortreder må ha dokumenterte kunnskaper
om loven og bestemmelser som er gitt i medhold av den.
Under høringsrunden om dokumentasjonskravet
uttalte høringsinstansene bl.a. at det bør iverksettes
tiltak for å øke kunnskapsnivået. Det
ble pekt på at et slikt krav er i samsvar med en samfunnsutvikling
som går i retning av å stille krav til fagkunnskap
for utøvelsen av en lang rekke yrker, og at utøvelse
av bevilling etter alkoholloven ikke bør være
noe unntak. Noen anså også forslaget som hensiktsmessig
ut fra formålet om å bidra til en mest mulig seriøs
bransje. Enkelte kommuner uttalte at de må bruke mye tid
på klargjøringer overfor bevillingshaver på grunn
av påstått manglende kjennskap til regelverket. Formålet
med bestemmelsen er å forebygge brudd på alkoholloven,
og det er svært viktig at dokumentasjonskravet er stilt
til styrer og stedfortreder som har ansvaret for faktisk, daglig
utøvelse av bevillingen.
Forskriften om kunnskapsprøve er for øvrig
utformet slik at den gir bevillingsmyndigheten frihet til å organisere
ordningen hensiktsmessig ut fra lokale forhold, samtidig som det
er lagt vekt på at kunnskapskravene formelt og reelt blir
de samme i hele landet.
Jeg er kjent med at det er flere typer utdanning
hvor alkoholloven inngår som en del av pensum, ved f.eks. fagbrev
som kokk/servitør, eksamen fra Norsk hotellhøgskole,
studiet i Hotelladministrasjon. Pensumkravene knyttet til ulike
læreplaner ble derfor vurdert under arbeidet med å etablere
en ordning med kunnskapsprøve. Gjennomgangen viste at kravene
innholdsmessig var svært varierende. Departementet kan
vanskelig styre de ulike pensumkravene, og det er derfor svært
vanskelig å skille ut utdanningstyper som kan gi rett til
fritak. Det er også kjent at ulike kurstilbud er under
etablering som følge av det nye kravet i loven. En fritaksadgang
i forskriften ville reise vanskelige avgrensningsspørsmål
om forholdet mellom ulike opplæringstilbud.
Departementet mener at man gjennom den kunnskapsprøven
som nå etableres, sikrer visse felles minstekrav til kunnskaper
om alkoholloven, og at bestått prøve på en god
måte vil sikre at alle berørte har de samme basiskunnskapene.
Mange av kandidatene kan ha bakgrunn fra ulik utdanning hvor alkoholloven
har inngått som en del, men de kan trenge å fornye
kunnskapene. Jeg viser i den forbindelse til at loven ble revidert
med virkning fra 1. januar i år. Andre vil ha
nyere kunnskaper om relevant lovgivning. Slike kunnskaper kan de
ha skaffet seg, eller vil komme til å skaffe seg, på ulik
måte. I disse tilfellene vil jeg anta at avlegging av kunnskapsprøven
ikke vil bli oppfattet som spesielt ressurskrevende eller byrdefullt. Departementet
vil på denne bakgrunn ikke foreslå konkrete fritak
for plikten til å avlegge prøve.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg selvfølgelig
ikke er enig i. Jeg synes svaret er meningsløst, for å si
det veldig enkelt.
Synes statsråden at en egen kunnskapsprøve
i alkoholloven – som i utgangspunktet er ment for personer
som aldri har hatt opplæring i næringen – også skal
måtte avlegges av fagfolk etter fire års opplæring
i skole og bedrift – og eventuelt høyskoleutdanning – innenfor
dette feltet? Avspeiler dette respekt overfor den kunnskap og kompetanse
disse fagfolkene besitter?
Statsråden sa at det var forskjellig
opplæring. Vi har én opplæring som er
lovfestet når det gjelder å få et fagbrev
i dette landet, og det samme har vi på Norsk hotellhøgskole.
Det er – unnskyld, president – meningsløst
at disse personene skal måtte gå opp til en prøve.
Ser ikke statsråden det «meningsløse» med
denne ordningen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Johnsen bruker svært
sterke ord om den vurdering som departementet har gjort.
Jeg synes at det er et helt berettiget spørsmål
som stilles. Det som jeg prøvde å gi uttrykk for
i mitt svar, var at departementet faktisk har gjort den vurderingen
som representanten Johnsen etterlyste i sitt spørsmål,
og kommet til at av hensyn til avgrensningene og de spørsmål som
kan komme i kjølvannet av et slikt fritak, bør
denne prøven gjelde alle.
Det er heller ikke uvanlig at man på enkelte
områder må bekrefte sine kunnskaper selv om man
har hatt dem en stund. Det er også slik at lov- og regelverk
endrer seg, og at det også av den grunn vil være
fornuftig at alle avlegger en prøve. Men den vil jo være
lite byrdefull for dem som allerede har kunnskapene inne.
Jan Johnsen (H): Jeg takker igjen for svaret – men det
er altså meningsløst etter mitt skjønn.
Og det blir ekstra meningsløst når det er departementet
selv som utformer fagkretsen på skolenivået. Hvis
departementet mener at det ikke er en tilstrekkelig fagkrets innenfor
dette området, bør de legge dette inn i den fireårige
utdanningen. Jeg mener fortsatt at det for dem som tar en opplæring
i faget, er meningsløst å måtte gå opp
til en ekstraprøve etter at de har avlagt fagprøve,
eventuelt høyskoleeksamen.
Jeg vil be statsråden ramse opp andre
fagkretser som har det samme kravet for å kunne komme ut
og praktisere det faget som de er spesialister i etter å ha
gått ut.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer at vi er enige om at dette
er et relevant spørsmål, men at vi er uenige i
den vurderingen som har vært gjort. Det jeg vil si, er
at jeg vil bringe representanten Johnsens synspunkter til sosialministerens
kunnskap.
Det som har vært departementets vurdering,
er at det i seg selv er et poeng at man etablerer en felles standard, en
felles prøve, for alle som skal praktisere denne viktige myndigheten
som det er å være skjenkestyrer. Og jeg tror at
for oppfølgingen av skjenkebestemmelsene i alkoholloven,
og for praktiseringen av dette ute i kommunene, vil det være
til stor hjelp at man faktisk kan bygge på at absolutt
alle som har dette ansvaret, har den samme kompetansen, slik at
man ikke trenger å vurdere det i forhold til utvikling
i pensum på ulike fagområder.