Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Dag Danielsen til utanriksministeren,
vil bli svara på av utviklings- og menneskerettsministeren
på vegner av utanriksministeren.
Dag Danielsen (Frp): Jeg har tillatt meg å stille følgende
spørsmål til utenriksministeren:
«Fremskrittspartiet har foreslått
at hjelpen til flyktningene og de tvangsdeporterte fra Kosovo bør
kanaliseres til nærområdene fordi hjelpen kommer
til bedre nytte der. I tillegg styrkes det politiske presset for
en løsning på konflikten. Nå rapporteres
det fra media at organisasjonen som organiserer arbeidet på vegne
av FN, er i ferd med å gå konkurs på grunn
av manglende støtte fra giverlandene.
Hva er Regjeringens vurdering av situasjonen?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: FNs arbeid i forbindelse med krisen i Kosovo
er etter Regjeringens mening svært viktig. FNs høykommissær
for flyktninger, UNHCR, er av generalsekretær Kofi Annan
utpekt som det sentrale koordinerende organet for det humanitære arbeidet
i området. Verdens matvareprogram har hovedansvaret for å fremskaffe
og distribuere mat til flyktningene. Andre FN-organisasjoner deltar
også aktivt i det humanitære arbeidet, som f.eks.
UNICEF og WHO. For å bedre koordineringen utnevnte FNs
generalsekretær nylig også en egen Regional koordinator
for alle FN-operasjonene på Balkan, basert i Skopje.
Behovet for hjelp til flyktningene i Kosovo,
i andre deler av det tidligere Jugoslavia og i nabolandene er meget
stort. Regjeringen har derfor besluttet både å yte
bistand i regionen dels gjennom FN-systemet, dels gjennom frivillige
organisasjoner og også å ta imot flyktninger til
Norge. Dette er helt i tråd med de klare anbefalingene
UNHCR har kommet med. Hjelp i nærområdet må kombineres
med at flyktninger også tas ut til andre land.
Regjeringen er klar over de finansielle vanskelighetene
FN-systemet, og spesielt UNHCR, har i forbindelse med sitt arbeid
for de kosovoalbanske flyktningene. Dette er svært beklagelig.
Den pågående humanitære operasjonen er
en av de dyreste FN har gjennomført noensinne. Samtidig
har giverlandene vært tilbakeholdne med å bidra
til finansieringen. Mange av bidragene er øremerket slik
at FNs fleksibilitet ved bruken av dem begrenses. I tillegg går
utbetalingen av tilsagnene svært sent.
Selv om jeg nå svarer på vegne
av utenriksministeren, vil jeg ikke unnlate å vise til
min samtale med FNs høykommissær for flyktninger,
Sadako Ogata, i går i Bergen. Der kom det fram at situasjonen
for UNHCR nå er forbedret. Organisasjonen har fått
tilsagn på 83 pst. av behovet, og bidrag fra tunge
og sentrale givere begynner nå å komme inn. I
løpet av relativt kort tid vil imidlertid en ny koordinert
appell fra FN-organisasjonene måtte utformes med tanke
på innsats fram mot vinteren.
Fra norsk side har FN mottatt bidrag på til
sammen 73,4 mill. kr til sin humanitære operasjon som følge
av krisen i Kosovo. Av dette er bl.a. over 40 mill. kr gått
til UNHCR og ca. 20 mill. kr til Verdens matvareprogram. Vi har
også stilt til rådighet personell for FNs feltoperasjoner
i Albania og Makedonia.
Norge står i nær kontakt
med UNHCR og andre FN-organisasjoner om den humanitære
situasjonen, og vi vurderer løpende norsk innsats i lys
av deres prioriteringer. Fra norsk side hilser vi velkommen også det økte FN-engasjementet
når det gjelder å finne en fredelig løsning
på konflikten. Sikkerhetsrådets arbeid er i denne sammenheng
sentralt. Det var derfor viktig at rådet i forrige uke
kunne samle seg om en resolusjon om den humanitære situasjonen.
Det tyder på at rådet også fremover vil
være aktivt når det gjelder arbeidet med å finne en
løsning på konflikten.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for å høre at
den akutte situasjonen er forbedret, selv om jeg er bekymret over å høre
at den ikke synes å være i orden på lang
sikt. Fremskrittspartiet gikk som kjent i Stortinget inn for at
vi skulle øke bevilgningene fra norsk side i nærområdene
til 300 mill. kr. Mitt spørsmål er hvordan ministeren
vurderer situasjonen fremover, om de garantiene og de løftene
som er kommet fra de øvrige landene, vil løse
dette problemet på litt lengre sikt i tiden fremover.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det vi nå trenger, er at alle tilsagn
som er gitt, reflekteres i midler inn på UNHCRs konto.
Det begynner altså å skje. Det andre som er veldig
viktig, er at de internasjonale humanitære organisasjonene,
både UNHCR og de andre, nå foretar en planlegging
for ulike scenarier for utviklingen i områdene rundt Kosovo.
Det betyr at man er nødt til å planlegge for en
relativt stor hjelpeoperasjon. Jeg vil vise til at utenriksministeren
har uttalt bl.a. i går at flyktningene må komme
hjem før vinteren tar til, og det er selvsagt målet.
Men det er helt klart at en er nødt til å planlegge for
en ganske stor hjelpeoperasjon, hvor også betydelige beløp
vil måtte tilføres både de humanitære
hjelpeorganisasjonene og andre aktører. Det som er vanskelig
nå, er å få en full oversikt over behovet.
Det arbeider en med, og et møte den 27. mai mellom ulike
givere og aktører vil bl.a. kunne avklare nærmere
hvilke behov man her snakker om.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg må dessverre beklage og si at jeg ikke føler meg
beroliget over det jeg hører, bl.a. dette med vinteren. Jeg
håper jo at alt skal være i orden før
vinteren setter inn, men det har jeg dessverre ikke noen stor tro
på. Jeg er redd for at vinteren kanskje kan se ut til å komme
som julekvelden på kjerringa, på samme måte
som flyktningsituasjonen etter at bombingen ble igangsatt
syntes å komme som julekvelden på kjerringa på det
internasjonale hjelpesamfunnet.
Jeg er redd at den politikken Fremskrittspartiet
har tatt til orde for, at Norge må kanalisere en større
grad av hjelpen sin til nærområdene slik at man
kan hjelpe langt flere enn man kan gjøre her hjemme, har
vist seg å være riktig. Vår partileder,
Carl I. Hagen, oppfordret allerede 25. mars utenriksminister
Vollebæk om å ta initiativ i saken så snart
som mulig. Hva vil Regjeringen nå gjøre for å følge
opp for å bøte på den situasjonen som
er der nede?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil avvise at situasjonen kom som julekvelden
på kjerringa på alle aktører, men jeg
tror nok at omfanget av flyktningkatastrofen – skalaen – var
noe som neppe noen kunne forutse.
Så til hvordan vi skal møte
situasjonen. Jeg nevnte dette møtet den 27. mai. Der vil
alle aktører være til stede, inkludert EU, Verdensbanken
og de humanitære hjelpeorganisasjonene, så vidt
jeg vet. Der vil også planleggingen foregå både
for den akutte hjelpesituasjonen og også den mer langsiktige.
Jeg deltok selv på et møte i IMF/Verdensbank-regi
i Washington nylig, hvor dette med langsiktig planlegging innrettet
mot utvikling og større og mer langsiktige operasjoner
var temaet. Her skjer det en internasjonal koordinering og planlegging, og
der spiller Norge en aktiv rolle.
Så vil jeg avvise veldig sterkt at
man ikke skal hjelpe med å ta imot flyktninger. UNHCRs
klare råd er at det skal man også gjøre,
i tillegg til at vi fra norsk side skal vurdere nye bevilgninger
etter at disse møtene nå har funnet sted.
Presidenten: Vi går då til
spørsmål 19.