Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Med ca. 600 ubesatte legespesialiststillinger,
de fleste ved distriktssykehusene, kreves det en rekke tiltak, blant
annet rekruttering fra utlandet. Et eksempel hentet fra Odda sykehus
viser store problemer med å få godkjent en velkvalifisert
spesialist med deler av sin utdanning tatt utenfor EØS-området.
hvilken grad vurderes det å lette
godkjenningsreglene for leger som er utdannet ved institusjoner
utenfor EØS-området?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: For å kunne virke som lege i Norge
kreves autorisasjon eller lisens. I henhold til EØS-avtalen har
lege som er statsborger og har utdanning fra og godkjenning i et
EØS-land, rett til autorisasjon som lege i Norge. Vi har en nordisk
samarbeidsavtale som forenkler godkjenning av leger som ikke dekkes av
EØS-avtalen. Den tredje gruppen er andre leger med utdanning og/eller
godkjenning fra land utenfor EØS-området.
Allerede i 1997 ble enkelte av godkjenningsreglene
endret. Adgangen til å gi lisens for utenlandske spesialister innen
spesialitet som er anerkjent i Norge, ble utvidet fra 1 ½ år
til 3 år. Det ble videre åpnet for å innvilge
tidsubegrenset lisens til spesialister innen fagområder
der rekrutteringssituasjonen i Norge er vanskelig over tid. I tillegg ble
reglene for å gi dispensasjon fra kravene om turnustjeneste
på sykehus og i kommunehelsetjenesten utvidet.
I den omtalte saken fra Odda faller ikke legen
innenfor EØS-avtalens regler fordi hans utdanning er tatt utenfor
EØS-området.
Departementet er kjent med problemstillingene
knyttet til godkjenning av leger fra EØS-området og med
utdanning fra tredjeland. Jeg er enig i at dagens godkjenningsordninger
kan få uheldige konsekvenser for enkelte av søkerne.
Etter departementets vurdering bør slike godkjenningsordninger
i utgangspunktet forankres i internasjonale avtaler. Norge kan likevel
på eget initiativ fastsette regler som gjør det
enklere for leger som ikke faller inn under EØS-avtalen.
Departementet har derfor startet et arbeid
med å vurdere eventuelle ensidige forenklinger. I samarbeid
med medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo vurderes eventuell
forhåndsgodkjenning av enkelte medisinutdanninger i henholdsvis
Ungarn og Polen. Vi vil etter sommeren ta stilling til hvorvidt
flere utdanningssteder skal vurderes. I tillegg samarbeider departementet
med Universitetet for å få til en forenkling gjennom
en utvidet fagprøve som også skal avholdes hyppigere.
Dette vil redusere behovet for forpraksis. Det vil i tillegg være
aktuelt å vurdere om ordningen med tidsubegrenset lisens
for spesialister kan utvides. Vi har også til vurdering
forenklinger i godkjenning av leger med utdanning og/eller statsborgerskap
fra land utenfor EØS-området, men med godkjenning i EØS-land.
Jeg er vel kjent med sykehusenes problemer
med å få besatt spesialiststillinger. Avslutningsvis
vil jeg derfor presisere at den største innsatsen når
det gjelder tilgang på leger, vil vi få gjennom økt
utdanningskapasitet i Norge og rekruttering av leger fra EØS-land,
som automatisk vil få norsk autorisasjon – dette
i kombinasjon med en stram regulering av legemarkedet som er innført
fra 1. januar 1999. Stortinget er godt kjent med disse
tiltakene gjennom mitt svar på en interpellasjon her i
salen den 22. mars i år.
Hans J. Røsjorde hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker helseministeren for et veldig ryddig
og konstruktivt svar.
Jeg deler de vurderingene som ministeren nå gjorde av
situasjonen. Jeg tror kanskje at dette spørsmålet
nå kan ligge en stund. Men la meg likevel si det slik at
når jeg valgte å ta opp dette spørsmålet
i dag, var det på grunn av den situasjonen vi nå ser
ved en rekke distriktssykehus, med fortsatt stor mangel på spesialister – den
er faktisk økende. Da fortoner det seg for meg og andre
som et paradoks at vi kanskje har for tungvinte godkjenningsordninger
for leger som er velkvalifiserte faglig sett og også har
de norskkunnskapene som er nødvendig for å kunne
praktisere i Norge. Jeg vil med bakgrunn i statsrådens
svar håpe at en nå, hvis regelverket på tross
av de lempninger som skjedde i 1997, ennå ikke er hensiktsmessig
for våre formål, vurderer de endringer som må til.
Jeg har et enkelt spørsmål
til slutt, som knytter seg til turnustjeneste: Kan det i den vurderingen
som skal gjøres, også være aktuelt å vurdere
en kortere turnustjeneste enn det legene nå har, ett og
et halvt år?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til det jeg sa i mitt første
svar, at vi er innstilt på forenklinger utover dem som
ble gjennomført i 1997. Ikke minst har jeg forventninger
til den løsningen som går på å forhåndsgodkjenne
enkelte læresteder utenfor EØS-området.
Vi ser også på forenkling
i forhold til dette med praksis, som representanten Kristoffersen
var inne på, i dialog med Universitetet, hvor en ser på en
omlegging av den prøven som er aktuell i den sammenheng,
og en nedkorting eller eventuelt et bortfall av forpraksis i den
forbindelse.