Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Ågot Valle til miljøvernministeren,
vil bli besvart av helseministeren på vegne av miljøvernministeren.
Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmål til
miljøvernministeren, som jeg er glad for at helseministeren
vil besvare:
«Kulturminnet Bryggen i Bergen, som
siden 1993 har stått på UNESCOs verdensarvliste,
forfaller.
Er statsråden enig i at det er en
nasjonal oppgave å se til at dette viktige kulturminne
fremstår i en tilstand som er landet verdig?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg gå rett på sak: Vernemyndighetene
har tatt et aktivt ansvar for Bryggen og for de tre øvrige
norske verdensarvstedene. Dette vil vi fortsette med.
Ved ratifisering av konvensjonen for vern av
verdens natur- og kulturarv i 1977 har Norge påtatt seg
forpliktelser i henhold til konvensjonens formål og innhold.
Som statspart står Norge ansvarlig overfor UNESCO for at
de verdier som ligger til grunn for nominasjonen som verdensarv,
ikke går tapt. Dette forplikter Norge som nasjon på flere
måter, både i forhold til å sikre Bryggen
et tilstrekkelig formelt vern og for å legge til rette
for en forvaltning som kan sikre Bryggens fysiske tilstand. Svaret på spørsmålet
fra representanten Valle er derfor ja. Det er en nasjonal oppgave å sikre
verdenskulturminnet Bryggen, men det er ikke en oppgave for Miljøverndepartementet
eller staten alene. Like viktig er det at andre aktører,
som kommune, eiere og næringsliv, erkjenner sitt ansvar
for verdenskulturminnet Bryggen.
UNESCO har utarbeidet retningslinjer for forvaltningen
av verdenskulturminnene. Ifølge retningslinjene er det bl.a.
krav om at det skal foretas en oppfølgende rapportering
om objektets tilstand og utvikling hvert femte år.
I 1994 ble det gjennomført en evaluering
av Bryggen som verdenskulturminne, og en ny evaluering vil bli gjennomført
i inneværende år. Som en følge av evalueringen
i 1994 er det bl.a. satt i gang arbeid med sikring av arkiv- og
dokumentasjonsmateriale, brannsikring og overvåking av
fysisk tilstand. Når det gjelder formell sikring av Bryggen,
er de fleste bygningene fredet, og Bergen kommune har varslet oppstart
av reguleringsplan med sikte på regulering av området
til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven.
Forvaltningen har i økende grad rettet
oppmerksomheten mot tilstanden til den urestaurerte delen av bygningsmassen
og fundamentene. For å få en oversikt over tilstanden
på Bryggen har derfor Stiftelsen Bryggen på oppdrag
fra Riksantikvaren startet et arbeid med registrering av bygningsteknisk
tilstand. Siktemålet er å få et godt
grunnlag for å prioritere nødvendige tiltak for å planlegge
fremtidig opprusting og vedlikehold av verdenskulturminnet, bl.a.
med tanke på å sikre best mulig vedlikehold og
restaurering etter høye krav til håndverk og arkitektoniske
løsninger. Det er etablert et godt samarbeid mellom statlige
vernemyndigheter, kommune og eiere omkring forvaltningen av Bryggen.
Miljøverndepartementet vil bygge videre på det
samarbeidet som er etablert, for å finne løsninger
som sikrer Bryggen for fremtidige generasjoner.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Det var en god beskrivelse
både av situasjonen og av arbeidet. Jeg er glad for at
statsråden erkjenner at det er et nasjonalt ansvar å bevare
Bryggen, som er et av våre mest betydelige kulturminner.
Statsråden refererte til det arbeidet
som er initiert av Riksantikvaren. På bakgrunn av det har
Stiftelsen Bryggen utarbeidet et «Prosjekt Bryggen»,
som det heter, som er et istandsettingsprogram for den urestaurerte
delen av Bryggen. Dette er et arbeid som bare kan realiseres ved planlagt,
langsiktig satsing. Foreløpige kalkyler viser at arbeidet
vil koste 260 mill. kr og ta 30 år. Dette
arbeidet lar seg bare gjøre dersom staten tar et betydelig
ansvar. Det er helt riktig at andre også har tatt sin del
av ansvaret, og skal ta sin del av ansvaret, men jeg vil anmode statsråden
om å se på en fordeling mellom stat, kommune og
eier som den som ble praktisert ved restaureringen av bebyggelsen
på Røros – og vil gjerne ha en kommentar til
det.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringen har merket seg at det trengs særlig
oppmerksomhet omkring de fire norske verdenskulturminnene. Det er
en egen post på statsbudsjettet for Røros, Bryggen,
Urnes stavkirke og helleristningene i Alta, og det er bevilgninger
herfra som er benyttet til utarbeidelse av tilstandsregistrering
av bygningene på Bryggen. Den dekker også midlertidig
en ekstra stilling i Hordaland fylkeskommune for å ta seg
av oppgaver knyttet til forvaltningen av verdenskulturminnet.
For Bryggen, som for annen fredet og verneverdig
bebyggelse, gjelder ellers prinsippet om at det er eier som har ansvaret
for å holde eiendommen ved like. Bergen kommune bidrar
også med midler til bebyggelsen på Bryggen. Det kostnadsoverslag
og den plan som representanten viser til, vil bli vurdert på vanlig
måte. Det er et svært langsiktig arbeid det her
er tale om, og innenfor rammen av de retningslinjer som gjelder
for verdenskulturminner, vil departementet ta med seg dette innspillet
i det videre arbeidet og vurdere de spørsmål som
representanten reiste.
Ågot Valle (SV): Jeg takker også for det svaret.
Jeg vil presisere at både kommunen
og eierne har tatt et betydelig ansvar til nå. Kommunen
er vel den som har bevilget mest penger til bevaring og restaurering
av Bryggen, og alle leieinntekter som eierne har fått,
har gått til restaureringen.
Jeg er glad for at de signalene jeg har gitt
her, vil bli tatt med videre, og vil presisere at det er utrolig
viktig for dette langsiktige arbeidet at det blir en forutsigbarhet,
at det blir øremerkede midler til Bryggen, og at staten
tar på seg en stor del av ansvaret. Det er begrenset både
hva eiere kan gjøre, sjøl om de tar ansvar, og
hva kommunen kan gjøre, med mindre Regjeringen går
inn for en betydelig styrking av kommuneøkonomien – det
må jo være en forutsetning for at kommunen skal
ta en større del av ansvaret.
Presidenten: Dermed er spørretimen over.