Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål
til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:
«I Rogaland får inntil 5 000-6
000 elever i videregående skole pålegg om å betale
for en tidligere rettighet. De skal nå betale 250 kr. i
måneden for skoleskyssen som før var gratis. Fylkeskommunen
sparer selvsagt noen millioner på at elevene pålegges
nye «skolepenger», mens vårt mål
om lik rett til utdanning svekkes. Ordningen er godkjent av departementet.
Hva synes statsråden om at fylkeskommunene
styrker egen økonomi på ungdommens bekostning,
eventuelt vil han sørge for at dispensasjonsordningen avvikles?»
Statsråd Jon Lilletun: I samband med Stortinget si behandling av Ot.
prp. nr. 32 for 1993-94 om endringar i velferdslova viste fleirtalet
i komiteen til at det i fleire fylkeskommunar finst ordningar med
såkalla ungdomskort eller miljøkort. Dette er
eit rimeleg tilbod til all ungdom mellom 16 og 20 år, og
gjeld reise til og frå skule, arbeid og fritidsaktivitetar.
Fleirtalet viste til at det ville vere vanskeleg å oppretthalde
tilbodet om ungdomskort/miljøkort utan at også skulereiser
vart rekna med. Fleirtalet meinte at ordninga med desse korta er
positiv, fordi både ungdom som har krav på fri
skuleskyss og dei ungdommane som ikkje har det, kan nytte kollektive
transportmiddel også for andre reiser enn til og frå skulen.
På denne bakgrunn opna fleirtalet
for at fylkeskommunane etter søknad til departementet kan
få dispensasjon frå kravet i velferdslova om fri
skyss for elevar som bur meir enn 6 km frå skulen. Følgjande
strenge vilkår skulle leggjast til grunn for å kunne
gje dispensasjon: Ungdomskortet/miljøkortet skal
vere sterkt subsidiert, og det må vere eit godt utbygt
kollektivtilbod på staden. I tillegg må kortet
vere tilgjengeleg for all ungdom i den aktuelle aldersgruppa, og
kortet må kunne nyttast alle dagar.
Fleirtalet føresette at desse vilkåra
skulle forskriftsfestast med heimel i velferdslova. På dette
grunnlaget fastsette departementet forskrift om dispensasjon frå kravet om
fri skuleskyss i august 1995. I medhald av denne forskrifta har
Buskerud, Vestfold og Vest-Agder fylkeskommunar og Oslo kommune
fått dispensasjon frå kravet i velferdslova om
fri skyss.
Rogaland fylkeskommune har søkt departementet
om dispensasjon i medhald av den fastsette forskrifta. Slik eg ser
det, er vilkåra for å gje Rogaland fylkeskommune
dispensasjon etter gjeldande reglar oppfylte. Gjeldande forskrift
vert oppheva i samband med at den nye opplæringslova trår
i kraft frå 1. august. Reglane i forskrifta er foreslått
vidareført med heimel i opplæringslova. Fordi den
nye forskrifta, som skal gjelde frå 1. august, enno ikkje
er vedteken av departementet, er det ikkje fatta formelt vedtak
om å gje fylkeskommunen dispensasjon. Eg er innstilt på å gje
Rogaland fylkeskommune slik dispensasjon så snart den nye
forskrifta er vedteken.
Dei erfaringane eg har med dispensasjonsordningane, er
gode, og eg har ikkje tenkt å gå inn for å oppheve
den ordninga fleirtalet i komiteen gjekk inn for i 1994.
Gunnar Breimo hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.
Eg synest det er skuffande av statsråd Lilletun at han
ikkje har ei meir offensiv haldning i forhold til omgrepet «lik
rett til utdanning».
Det er ikkje tvil om at dette har konsekvensar.
Ein reknar med at Rogaland fylkeskommune vil tena ca.
8 mill. kr på å legga dette på andre
grupper. Om det beløpet stemmer, veit ikkje eg. Men det
er ikkje tvil om at det blir brukt til å styrka kommuneøkonomien,
på ungdommen sin kostnad. Og det er urovekkande at statsråden
synest at det er heilt greitt. Sjølvsagt kunne statsråden
og SV ha ønskt seg ein betre fylkesøkonomi. Det
skal iallfall SV jobba for. Men eg hadde venta ei litt meir offensiv
haldning frå denne sentrumsregjeringa når det
gjeld omgrepet «lik rett til utdanning».
Ungdomskort, miljøkort, er ein flott
ting. Men det burde sjølvsagt ha vore gratis for all ungdom,
ikkje slik som nå, at ein faktisk må betala for
tenester ein før hadde rett til, gratis.
Statsråd Jon Lilletun: Sjølvsagt kan det vere ynskjeleg
med ei meir offensiv haldning til sine tider. Her meiner eg at det
heller ikkje er ynskjeleg, for det er ikkje tvil om at denne måten å gjere
ei samordninga på, i dei fylka som har prøvd det
allereie, har ført til at ungdom generelt får
eit betre totaltilbod på offentlege kommunikasjonar. Dei
fleste brukar mindre pengar på transport enn dei ville ha
gjort utan dette kortet. Samordninga fører òg
med seg at det totalt sett vert billegare å drive, for
ein har ei totaloversikt. Derfor er ikkje dette nokon ny politikk
frå sentrumsregjeringa. Sentrumspartia og Arbeidarpartiet,
og eg trur òg Høgre, stod saman om dette då det
vart behandla i si tid. Og eg ser, som sagt, ikkje nokon grunn til å endre
det standpunktet.