Aud Folkestad (V): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål
til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:
«Det har vore uro ved Statens teaterhøgskole
i Oslo i vår i samband med den økonomiske situasjonen
ved høgskulen. Både innskrenking av studietilbodet
og delvis stenging har vore antyda frå avdelingsstyret
si side. Ressursrammene for teaterutdanning her i landet er blant
dei lågaste i Norden.
Kva vil statsråden gjere for å sikre
landet ei tilfredsstillande teaterfagleg utdanning i framtida?»
Statsråd Jon Lilletun: Avdeling Statens teaterhøgskole er
ein del av Kunsthøgskolen i Oslo, og det er leiinga
ved Kunsthøgskolen som er ansvarleg for å fordele budsjettmidlane
mellom avdelingane. Når det gjeld den økonomiske
situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo, viser eg til den
orienteringa eg gav Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett.
Det materialet eg la fram, viste at dei statlege kunsthøgskulane
i perioden 1992 – 1997 har hatt ei betre budsjettutvikling
enn institusjonane elles i universitets- og høgskulesektoren,
målt ved utgift pr. student. Det har heller ikkje vore
ei innstramming i budsjettramma etter omorganiseringa ved kunsthøgskulane.
Begge kunsthøgskulane har fått monalege ekstra midlar,
m.a. til styrking av fellesadministrasjonen.
Kunsthøgskolen i Oslo er i ein vanskeleg økonomisk situasjon
i 1999 fordi høgskulen hadde eit budsjettunderskot i 1998.
Eg har merka meg den bekymringa som er uttrykt frå teaterutdanninga,
og har uttrykt vilje til å sjå nærare
på dette. Mellom anna har Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett
gjort framlegg om ei eingongstildeling til særskilde tiltak
i 1999 samt å la kunsthøgskulen dekkje
den resterande budsjettoverskridinga over to år.
Med omsyn til framtidig struktur og innhald
i teaterutdanninga vil eg vise til at departementet har sett ned
to arbeidsgrupper som skal gje ein heilskapleg analyse av utdanningsløpa
for kunstutdanningane frå grunnskulenivå til
høgre utdanning, medrekna teaterutdanning. Arbeidsgruppa,
som skal presentere si utgreiing 1. juli 1999, har m.a. fått
i mandat å leggje fram forslag til nye studiemodellar som
tek omsyn til behovet for grunnutdanning og spesialisering/fordjuping
innan høgre utdanning. Eg er viss på at arbeidsgruppa
vil kome fram med gode forslag som kan leggje grunnlaget for å vidareutvikle
ei framtidsretta teaterfagleg utdanning.
Aud Folkestad (V): Eg takkar statsråden for svaret, og
er glad for at han vil sjå nærare på dette
spørsmålet.
Det er viktig for utviklinga av scenekunsten
her i landet at vi kan tilby gode og stabile utdanningsvilkår.
Vi bør satse meir på å ta vare på og
vidareutvikle eit særprega norsk teater og stimulere norsk
dramatikk.
I løpet av dei siste 30 åra
har det med jamne mellomrom vore sett i gang førebuande
arbeid med tanke på å opprette ei teaterfagleg
utdanning også på Vestlandet, med særleg
vekt på nynorsk og dialektar. Kyrkje- og undervisningsdepartementet
kom med framlegg om dette allereie i 1970 og i 1976, og i NOU 1988:1,
Scenekunst, vart det gjort framlegg om å sjå vidare
på det.
Ser statsråden desse kultur- og utdanningspolitiske
initiativa som ein god måte å styrkje og vidareutvikle
den teaterfaglege utdanninga her i landet på? Og vil han
eventuelt ta noko initiativ for å få framdrift
i desse planane?
Statsråd Jon Lilletun: Dei momenta som representanten Folkestad no
tek opp, er interessante moment ut frå ei heilskapleg kulturvurdering
av vår nasjon. I kva grad dette har lege inne i mandatet,
og i kva grad det kjem til syne i den utgreiinga som vi skal motta
1. juli, skal eg ikkje ha sagt noko om her og no. Men det eg vil love
representanten Folkestad, er at eg skal sørgje for ei så representativ
høyring av den innstillinga, òg i dei miljøa
som representerer dei synspunkta som ho no refererte til, at det
skal kome med i den totale vurderinga av teaterutdanninga
i Noreg inn i eit nytt årtusen.