Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Thore Aksel Nistad til kulturministeren, vil bli tatt opp av representanten Fredrik Färber. Spørsmålet vil bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkommende.

Fredrik Färber (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I St.meld. nr. 61 (1991-92) «Kultur i tiden» ble D.S. Skibladner definert som landets første fartøyvernprosjekt. Riksantikvaren har bidratt med bistand og bidrag til restaurering. Dessverre forholder det seg slik at hver vinter blir verdens eldste hjulbåt liggende ute under kun en presenning. Stiftelsen Skibladnerhuset ønsker å reise et vernebygg for D.S. Skibladner, men mangler om lag 2-2,5 mill. kroner.

Vil statsråden i neste budsjett hjelpe til, slik at båten kan bevares for ettertiden?»

Statsråd Guro Fjellanger: «Skibladner» er et av landets viktigste verneverdige fartøyer. Det er ett av 162 eldre fartøyer med vernestatus, og som får statlig tilskudd til vedlikehold etter antikvariske prinsipper. Fartøyet er altså prioritert som bevaringsobjekt og har gjennom en årrekke fått midler over Riksantikvarens budsjett – totalt i overkant av 10 mill. kr. Dette har igjen bidratt til å sikre «Skibladner»s driftsinntekter.

Innenfor fartøyvernet er det primære ansvaret for vernemyndighetene knyttet til det å bidra til et faglig forsvarlig antikvarisk vedlikehold, og at fartøyene kan holdes i drift. Ordinært vedlikehold, opplag osv. er i hovedsak et ansvar for den enkelte eier. Dette er prinsipper som i utgangspunktet må legges til grunn også når det gjelder «Skibladner».

Eierne og «vennene» til «Skibladner» har i en årrekke gjort en stor og viktig innsats for å verne båten. Denne innsatsen har vært avgjørende for at vi i dag har «Skibladner» flytende og i drift. Miljøverndepartementet har heller ingen problemer med å se behovet for, og viktigheten av, å finne gode løsninger for vinteropplag for «Skibladner». Jeg ser også at et fartøy som «Skibladner» byr på særlige utfordringer med hensyn til egnet vinteropplag. Men jeg mener som sagt at dette i utgangspunktet primært er et ansvar for eierne, på lik linje med det som er tilfellet for de andre verneverdige fartøyene. «Skibladner» er en attraksjon som trekker mange turister til Mjøsområdet. Jeg antar derfor også at det lokalt og regionalt vil være interesse for å bidra til en god løsning for «Skibladner».

Når dette er sagt, vil jeg også legge til at departementet ikke kjenner de konkrete detaljene knyttet til et mulig vernebygg for «Skibladner», og hvilke andre aktører som er inne i prosjektet som finansieringskilder. Jeg finner det derfor vanskelig å kommentere spørsmålet om et eventuelt statlig engasjement i et slikt prosjekt mer konkret og vil understreke at når jeg ikke over bordet, eller fra Stortingets talerstol, avslører hemmeligheter om neste års budsjett, er det ikke fordi jeg har noe spesielt imot spørsmålsstilleren – men jeg kan altså ikke gjøre det.

Fredrik Färber (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg vil bemerke at Norges eldste hjuldrevne båt i drift har sunket ved to tidligere anledninger: i 1937 og i 1967.

Jeg vil derfor igjen tillate meg å stille miljøvernministeren et spørsmål: Dersom hun får kjennskap til de prosjekter som allerede er planlagt når det gjelder vinteropplag for «Skibladner», vil hun da stille seg positiv til å ta det nasjonale ansvaret og verne «Skibladner», og dermed bygge et «Skibladner»-hus?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at det er en svært alvorlig situasjon når «Skibladner» har sunket to ganger før. Det er også derfor Riksantikvaren har vært seg sitt ansvar bevisst og ved en rekke anledninger gått inn med midler på til sammen 10 mill. kr for å hindre at noe sånt skal kunne skje igjen.

Når det så gjelder spørsmålet om hvorvidt vi kan forskuttere en eventuell søknad om penger til et opplagsbygg, vil jeg heller ikke kunne si noe om det i dette tilleggssvaret. Det jeg vil si, er at «Skibladner», sammen med en rekke andre gamle skip, er en viktig del av vår kulturarv, og at det er et felles ansvar å ta vare på dem.

Det er også en felles utfordring å finne gode løsninger på andre praktiske problemer, noe vi bl.a. har gjort ved å gi «Skibladner» dispensasjon i forhold til å kunne slippe ut kloakk, fordi vi ser at det er vanskelig å få installert et godkjent system for kloakkoppsamling på et så pass gammelt skip.

Men igjen: Vi kommer gjerne tilbake til spørsmålet om et opplagsbygg uten å forskuttere saksbehandlingen.