Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål
til helseministeren:
«NOU 1997:18 Prioritering på ny
foreslo å etablere et uavhengig og tverrfaglig sammensatt
permanent utvalg for prioritering mellom pasientgrupper. Helseministeren har
gitt uttrykk for at et slik utvalg kan være hensiktsmessig,
men at det ikke bør etableres før mandat og tilknytning
til helsetjenesten og forvaltningen er klarlagt.
Vil statsråden ta initiativ til å klarlegge
mandat og tilknytning, med sikte på å fremme forslag
for Stortinget om etablering av et slikt prioriteringsutvalg?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Helsetjenesten har en stor utfordring når
det gjelder å avklare forventninger og sikre en god forankring
for de prioriteringer som gjøres. Lønning II-utvalgets
innstilling utgjør et svært viktig grunnlag for
en åpen debatt om verdivalg og prioriteringer i helsetjenesten
og om prosedyrene for dette.
Som nevnt, har Lønning II-utvalgets
innstilling vært et viktig dokument i departementets arbeid
med å lage et tidsmessig, hensiktsmessig juridisk og økonomisk
rammeverk for helsetjenesten.
Når det juridiske og økonomiske
rammeverket nå etter hvert kommer på plass, vil
departementet arbeide med de viktige prioriteringsmessige utfordringene
som for øvrig er belyst i innstillingen. Når det
gjelder forslaget om å etablere et uavhengig og tverrfaglig
sammensatt permanent utvalg for prioritering mellom pasientgrupper, er
det riktig at jeg har gitt uttrykk for at et slikt prioriteringsutvalg
kan være hensiktsmessig.
Dette er en av flere problemstillinger knyttet
til konkrete ordninger for prioritering i helsevesenet som vil bli tatt
opp i den stortingsmeldingen om verdier i helsetjenesten som er
planlagt fremmet mot slutten av dette året. Det er mitt
siktemål at den politiske avklaring som representanten
Lønning etterlyser, skal komme i denne meldingen, og jeg
har allerede tatt det initiativet.
For øvrig vil jeg vise til at Statens
sykehusråd har mandat til å gi råd i
prioriteringsspørsmål. Sykehusrådet har
også uttalt seg i konkrete saker som bl.a. gjelder prioritering,
på initiativ fra departementet.
Inge Lønning (H): Jeg takker helseministeren for et positivt
svar.
Samtidig vil jeg ikke unnlate å bemerke
at svaret både på dette spørsmålet
og de to foregående illustrerer at vårt norske
system ikke arbeider eventyrlig fort. Det er gått nokså nøyaktig
to år siden denne innstillingen ble lagt fram, og det er
gått ca. ett og et halvt år siden høringsrunden
var avsluttet, og det må vel sies å være
rimelig romslig tid. På den annen side: Den som venter
på noe godt, venter kanskje ikke forgjeves, selv om det
går lang tid. Jeg vil uttrykke håp om at den omtalte
stortingsmeldingen kan gi Stortinget et grunnlag for å vurdere
både de spørsmålene som nå er
tatt opp i spørretimen, og en rekke andre konkrete forslag
som ligger i innstillingen, bl.a. forslag om å utrede og
ta i bruk graderte egenandeler i helsevesenet som et virkemiddel
i prioriteringssammenheng. Og jeg ville være glad om helseministeren
kunne bekrefte at også det spørsmålet
vil bli belyst i meldingen.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Først til den smule kritikk som representanten
Lønning nå retter mot helseministeren og departementet
når det gjelder sendrektighet. Den kunne jeg nok akseptert
hvis utredningen hadde ligget i en skuff og ikke vært brukt
i noe av det departementet har foretatt seg i det halvannet år
som har gått siden høringsrunden ble avsluttet.
Men som jeg har vist til i de tre foregående svar, har
innstillingen faktisk vært brukt både i utforming
av forskrifter i forbindelse med ventetidsgarantien og i utforming
av psykiatriplanen, rehabiliteringsmeldingen og pasientrettighetsloven.
Så det har slett ikke vært et passivt dokument
liggende på is, det har faktisk vært aktivt brukt.
Men den helhetlige oppfølgingen vil komme i stortingsmeldingen
som jeg nå gjentatte ganger har varslet, og spørsmålet
fra Lønning II-utvalget som går på graderte
egenandeler, hører med i en slik helhet.
Presidenten: Presidenten vil nå gå tilbake
til spørsmålene 3 og 8.