Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«EUs EURATOM-direktiv er vedtatt og skal implementeres i medlemslandene innen år 2000. Gjennom EØS-avtalen kan vi bli tvunget til å motta varer med lavradioaktivt innhold, som EU definerer som ikke aktivt materiale. Det er som kjent ulike farer knyttet til radioaktivitet, inklusiv økt fare for kreft, og føre var-prinsippet brytes.

Hvordan vurderer statsråden EURATOM-direktivet og konsekvensene for norske forbrukere, eventuelt vurderes det tiltak for å hindre import av varer med radioaktivt innhold?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Rådsdirektiv 96/29/EURATOM, som representanten Langeland viser til, fastlegger grunnleggende sikkerhetsstandarder for vern av befolkningen og arbeidstakere mot ioniserende stråling.

Direktivet er vedtatt i medhold av EURATOM-traktaten, som ikke inngår i grunnlaget for EØS-avtalen. Det er derfor ikke aktuelt å innlemme direktivet i EØS-avtalen. Jeg viser til det svar utenriksministeren gav til representanten Langeland i spørretimen 26. mai i år på dette punkt. Likevel vil prinsippet om fri flyt av varer i EØS-området gjelde, også for varer regulert i EURATOM- regelverk.

I de fleste land er strålevern regulert ved nasjonal lovgivning, og i EU er det gjennomført direktiver for å harmonisere lovgivningen i medlemslandene. Det første direktivet ble innført i 1959, og dette er senere revidert og videreutviklet flere ganger. Prinsippene for strålevern som rådsdirektivet bygger på, er i stor grad utviklet gjennom internasjonalt samarbeid ved Den internasjonale kommisjon for strålevern, ICRP. Disse prinsippene er utviklet over en lang tidsperiode fra 1928, og de har blitt revidert etter hvert som ny kunnskap om virkninger av stråling har kommet til. Virkninger av stråling må sies å være godt kartlagt, og prinsippene går derfor videre enn et føre var-prinsipp. Strålevernet i rådsdirektivet bygger på tre grunnleggende prinsipper:

• 1. All bruk av stråling skal være berettiget. Dette innebærer at det må kunne dokumenteres en netto nytteverdi for å ta i bruk strålekilder.

• 2. Strålevernet skal være optimalisert. I praksis betyr dette at når stråling brukes, skal dosene være lavest mulig under hensyntagen til økonomiske og sosiale forhold.

• 3. Fastsatte dosegrenser skal overholdes. Dosegrensene bygger på erkjennelsen av at stråling innebærer en viss risiko, og de avspeiler hvilken risiko som anses akseptabel.

Jeg kan ikke se at Rådsdirektiv 96/29/EURATOM vil få spesielle nye konsekvenser for norske forbrukere, bortsett fra at strålevernet generelt vil bli bedre for både produkter og tjenester der strålekilder benyttes. Årsaken til dette er at det siste direktivet er innskjerpende både med hensyn til forvaltning og dosegrenser sammenlignet med det tidligere direktivet.

Dersom det likevel skulle komme et produkt på markedet i EU som norske myndigheter anser som helseskadelig, vil Norge etter EØS-avtalens artikkel 13 ha anledning til å forby produktet ut fra hensynet til liv og helse.

Sosial- og helsedepartementet er nå i ferd med å avslutte arbeidet med en ny lov om strålevern og bruk av stråling. Loven vil gi hjemmel for å kunne fastsette godkjenningsordninger og dosegrenser på tilsvarende måte som i direktivet.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar statsråden for svaret.

Som statsråden riktig peiker på, tok eg dette opp i førre spørjetime i eit spørsmål til utanriksministeren. Og nettopp derfor blei det nødvendig å stilla eit tilleggsspørsmål til helseministeren, for prinsippet om fri flyt gjeld jo etter EØS-avtalen.

Nå forstår eg helseministeren slik at han og Regjeringa er på vakt mot eventuelle konsekvensar av dette direktivet og vil eventuelt koma tilbake med nødvendige tiltak, slik eg tolkar han.

La meg då i eit tilleggsspørsmål knytt til radioaktivitet og bestråling spørja statsråden om hans departement i samband med det bestrålingsdirektivet som er på veg, og som gjeld for mat – ein brukar dette i høve til salmonella i kylling i Frankrike – vil gjera vurderingar med omsyn til det.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg fastslår at vi her står overfor et direktiv, vedtatt i medhold av EURATOM-traktaten, som, slik vi kan vurdere det, faktisk vil virke innskjerpende både når det gjelder forvaltning og dosegrenser i forhold til gjeldende direktiv. Vi vil aktivt bruke vår lovgivning slik den gir grunnlag for i dag, og slik den vil gi grunnlag for når vi får den nye strålevernloven på plass.

Når det gjelder spørsmålet om det andre direktivet, som representanten Langeland nå reiser, er det et annet spørsmål som jeg vil måtte få lov å komme tilbake til. Det jeg vil si generelt, er at vi følger utviklingen på disse områdene nøye. Jeg vil ikke, uten å ha sett nærmere på det, kunne svare mer konkret når det gjelder dette spesifikke direktivet.