Olaf Gjedrem (KrF): «Vil statsråden ta nye initiativ for en økt forskningsinnsats og oppmerksomhet i forhold til sykdommer som rammer kvinner?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringen tar kvinners helsesituasjon alvorlig. Den 28. januar i år fikk jeg overlevert innstillingen fra det regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget. Den er sendt på bred høring som NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge, med frist satt til 15. september i år. Innstillingen inneholder en rekke forslag til tiltak når det gjelder forskning på kvinners sykdommer, bl.a. å styrke bevilgningen til Norges forskningsråd til grunnleggende forskning om kjønnsforskjeller i forekomst, risiko og utvikling av sykdom. Dessuten foreslås å opprette egne fagområder for kvinne- og kjønnsforskning ved de medisinske fakultet. Det er også foreslått en rekke enkeltområder hvor det er behov for mer forskning. Vi vil vurdere oppfølgingen av forslagene fra Kvinnehelseutvalget nøye. Utredningen danner et godt grunnlag for samlede initiativ i tiden framover.

Utredningen legger også sterk vekt på at kjønnsperspektiv må ivaretas i kunnskap som legges til grunn for beslutninger på helse-, sosial- og trygdefeltet. Det er jeg enig i, og vi har allerede begynt arbeidet med å vurdere hvordan vi bedre kan sikre dette i daglig praksis på ulike administrative nivå. Dette henger jo også sammen med Regjeringens generelle likestillingspolitikk.

Når det gjelder pågående forskning om kvinners helse og sykdommer og oppmerksomhet knyttet til dette, vil jeg framheve følgende: I tildelingsbrevet til Norges forskningsråd for de tre siste årene er det bedt om at de bidrar til at kvinne- og kjønnsperspektivet vurderes og ivaretas innenfor alle satsings- og programområder som omfattes av tildelingene fra Sosial- og helsedepartementet. Det er bedt om at årsrapportene gir en samlet omtale av aktiviteter og resultater med betydning for kvinners helse.

Flere forskningsprogram har prosjekter som er relevante i forhold til kvinners sykdommer. Jeg kan nevne «Helse og sykdom i kulturelt perspektiv» som også inneholder en delsatsing knyttet til forståelse og fortolkning av kvinners sykdommer og en delsatsing for forskning på kronisk smerte. Programmet «Helse i arbeidslivet» omfatter flere forsknings- og intervensjonsprosjekter rettet mot serviceyrker i offentlig og privat sektor, bl.a. pleie- og omsorgssektoren og butikkyrker. I år skal det spesielt legges vekt på psykiske lidelser og muskel-/skjelettlidelser i et arbeidsmiljøperspektiv, og dette er høyst relevant i forhold til kvinners arbeidsrelaterte belastningssykdommer. Programmet «Forskning om forebyggende helsearbeid» er bl.a. styrket med 1,5 mill. kr for 1999 til forskning om benskjørhet. Samtidig er Senter for medisinsk metodevurdering gitt i oppdrag å lage en kunnskapsstatus når det gjelder forebygging og behandling på dette feltet. Den vil foreligge innen utgangen av september. Innen dette programmet styrkes også innsatsen på forskning om spiseforstyrrelser.

Jeg vil komme tilbake til en planmessig oppfølging av kvinnehelseutredningen etter at høringsrunden er avsluttet. Den vil også omfatte konkrete initiativ i forhold til forskning og oppmerksomhetsskapende tiltak.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil takka helseministeren for det omfattande og etter mi vurdering interessante og aktive svaret.

Etter mi vurdering er dette eit viktig aspekt med tanke på likestillingsdebatten me har gåande, eller likeverd mellom kjønna. Det har etter mi vurdering vore slik at altfor lenge har resultata frå forskning på mannsdominerte sjukdomar automatisk blitt gjorde gjeldande for kvinner. Det har medført mange unødvendige lidingar, feil diagnose og feil behandling. Eg håpar me kan leggja dette stadiet bak oss, og eg vil då spørja helseministeren om han for å sikra ei brei fagleg satsing på kvinnerelaterte sjukdomar vil vurdera å få til ei eiga avdeling eller eit eige institutt som skal forska spesielt på sjukdom som rammar kvinner.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Den utredningen vi har fått på bordet, viser at vi står overfor en lang og – jeg vil si – inngrodd akademisk tradisjon knyttet til forskjellsbehandling av kvinner og menn i helsevesenet. Det vil ta tid å endre på dette bildet. Men jeg tror at nettopp satsing på forskning og innretningen av forskningen er et viktig verktøy, og de forslag som er fremmet i så måte, vil bli vurdert i oppfølgingen av denne utredningen.