Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øystein Hedstrøm til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkommende.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
miljøvernministeren:
«Et ektepar eier tomt gnr. 66 bnr.
639, Slevik, kommunedel Onsøy, Fredrikstad, som var klarert
til boligformål. Før huset var byggeklart, ble
tomten omgjort til såkalt LNF-område (landbruk,
natur og friluft) i kommunens arealplan. Boligtomten familien kjøpte
for hundre tusen kroner er nå verdiløs for eierne
fordi den nektes bebygd.
Mener statsråden familien har krav
på erstatning?»
Statsråd Guro Fjellanger: Den tomten representanten Hedstrøm
omtaler i sitt spørsmål, er i arealdelen til kommuneplanen
for Fredrikstad lagt ut til LNF-område, såkalt
landbruks-, natur- og friluftsområde. Dette innebærer
at tomten i utgangspunktet kun kan bebygges med landbruksbygg.
Unntak fra dette kan skje ved dispensasjon
fra planen. Slik dispensasjon er det her søkt om, men den
er avslått av kommunen.
Kommunens avslag er påklaget, og saken
er for tiden til behandling hos fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen
skal ved sin behandling vurdere om det foreligger særlige
grunner for å meddele dispensasjon.
Da saken foreligger som klagesak hos fylkesmannen, finner
miljøvernministeren det ikke riktig å gå nærmere inn
på realiteten i denne.
Etter gjeldende rett er det for øvrig
generelt sett ikke erstatningsansvar for kommunene ved planendringer, unntatt
i helt spesielle tilfeller. Spørsmål om eventuell
erstatning vil det være opp til domstolene å avgjøre.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det dette dreier seg om, er en lite hyggelig
historie for familien Ronny og Siw Ørebekk, som må streve
for å få etablert sitt eget hjem. Tomten, som
skriftlig er klarert til boligtomt, får en helt annen og
lavere verdi når kommunen endrer planstatus. Det betyr
et stort økonomisk tap. I den forbindelse vil jeg sitere
fra Grunnloven § 105:
«Fordrer
Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige
Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning
af Statskassen.»
Likevel bekrefter statsråden at kommunene
generelt ikke har erstatningsansvar. Jeg vil til det si at i 1814
satt det 112 menn på Eidsvoll og vedtok Norges grunnlov,
og på den tiden var tyveri av annen manns eiendom en simpel
forbrytelse. Så nå bør i hvert fall Fremskrittspartiet
se på dette igjen, slik at vi får et system i
tråd med eidsvollsmennenes mening.
Statsråd Guro Fjellanger: Representanten Hedstrøm har rett
i at området tidligere var lagt ut til byggeområde
for bolig, men det forelå ikke byggetillatelse for boligen.
Det er også slik at etter kommunesammenslåingen
mellom Onsøy og Fredrikstad ble tomten i ny kommuneplan
for Fredrikstad, vedtatt 18. juni 1997, lagt ut til
landbruks-, natur- og friluftsformål. Prosessen rundt en
kommuneplan er demokratisk, og jeg tror man skal være forsiktig
med å dra en slik prosess så langt som det representanten
Hedstrøm her gjorde.
Som jeg sa i mitt første svar, vil
jeg ikke forskuttere om dette kommer inn under erstatning eller
ikke, det er det eventuelt opp til en domstol å avgjøre.
Men jeg tror nok at kommunen her står på relativt
trygg grunn, også i forhold til eidsvollsmennene.