Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg vil gjerne stille spørsmål
til helseministeren:
«Hva vil statsråden gjøre
med at det i realiteten ikke er øyeblikkelig hjelp å få for
seksuelt misbrukte barn og unge, og er det riktig slik det kommer
fram i Aftenposten 4. januar 2000, at ventetiden er 6-9 måneder
og i Østfold fylke opptil flere år?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Artikkelen i Aftenposten den 4. januar 2000
har sitt utgangspunkt i en påstand om at seksuelt misbrukte
barn må vente fra seks til ni måneder på profesjonell
psykiatrisk hjelp, og i Østfold fylke opptil flere år.
Dette er uakseptabelt.
Det finnes ikke undersøkelser som
kan vise hvor vanlig det er med en så lang ventetid som
referert til, men Helsetilsynet opplyser at barn som viser tidlige
symptomer, vanligvis blir tatt imot raskt.
Sosial- og helsedepartementet har via Statens
helsetilsyn innhentet en redegjørelse angående
den aktuelle saken som er omtalt i Aftenposten. Det er ikke noe
som tyder på at saken i Østfold har blitt håndtert
uforsvarlig, eller at ventetiden har vært kritikkverdig.
Tvert imot viser det seg at familien har fått tilbud om
hjelp samme dag som henvendelsen ble mottatt. Ifølge Helsetilsynet
har Aftenposten i sitt oppslag redigert sammen flere forskjellige
saker og uttalelser, slik at det kan fremstå som om den
lange ventetiden gjaldt saken i Østfold, noe som ikke er tilfellet.
Helsetilsynet vil imidlertid på oppdrag
fra departementet i løpet av februar gjennomføre
en undersøkelse i alle landets fylker for å få kartlagt
hvor lenge barn som er utsatt for seksuelle overgrep, venter før
de får tilbud om behandling.
I Regjeringens opptrappingsplan for psykisk
helse er det tatt utgangspunkt i at 5 pst. av barn og unge under
18 år har behov for tilbud fra barne- og ungdomspsykiatrien. I
dag er dekningsgraden ca. 2,1 pst. Den største utfordringen
ligger i å kunne rekruttere og utdanne tilstrekkelig personell
med nødvendig fagkompetanse, og å sikre en geografisk
fordeling av personellressursene i samsvar med behov. I den generelle
oppbyggingen av barne- og ungdomspsykiatrien som vi nå er
i gang med, forventer Regjeringen at også tilbudet til
seksuelt misbrukte barn blir styrket.
I St.meld. nr. 25 for 1996-97, Åpenhet og helhet,
og i St.prp. nr. 1 for 1999-2000 beskrives behovet for en videre
oppbygging og spredning av kompetanse når det gjelder behandling
og tiltak for seksuelt misbrukte barn. Vårt verktøy
i dette arbeidet har vært Nasjonalt ressurssenter for seksuelt
misbrukte barn.
Nasjonalt ressurssenter ble etablert som et
prosjekt fra 1995 til 1999, og er nå vedtatt videreført
i tre år. Senteret har som hovedmålsetting via
kompetanseoppbygging å forbedre tilbudet om utredning,
diagnostisering, behandling og støtte til seksuelt misbrukte
barn og deres pårørende. Tilbudet til denne gruppen
skal gis innenfor det ordinære apparatet i de fylkene en
bor. Nasjonalt ressurssenter har på oppdrag fra Sosial-
og helsedepartementet fått ansvar for å bistå andrelinjetjenesten
og regionene i oppbyggingen av nødvendig kompetanse for å behandle barn
som har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Styrkingen av tjenestetilbudet for barn og
ungdom i denne gruppen er en omfattende prosess. Det er viktig at fagmiljøene
deltar i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid innenfor barnevern,
politi, barne- og ungdomspsykiatri og barnemedisin. Derfor samarbeider
Sosial- og helsedepartementet med Barne- og familiedepartementet
og Justisdepartementet i dette arbeidet. Alle tre departementer
er enige om at det er behov for en særlig videre satsing
til fordel for seksuelt misbrukte barn.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg takker for svaret. Det var godt å høre
hvor alvorlig statsråden tar dette, og hvor systematisk
og engasjert det arbeides med det. Den kartleggingen han viste til,
er jeg også glad for blir gjort. Jeg håper det
blir gjort fort, slik at det ikke blir en trenering av saken, men
fører til en effektivisering av innsatsen på området.
Jeg er også glad for at det kan virke
som at situasjonen ikke er fullt så krisebetont som Aftenposten-oppslaget kan
gi inntrykk av. Men vi er allikevel mange som er utålmodige
etter resultater på området, og som blir fortvilte
når vi blir kjent med skjebnene til barn og unge som faktisk
er der ute.
I psykiatrimeldingen, som også statsråden
viste til, som ble behandlet for tre år siden, blir det
også sagt at det imidlertid er viktig at barne- og ungdomspsykiatriske tjenester
er tilgjengelige ved behov. Det ble vist til opptrappingsplanen,
og vi har hatt ekstrabevilgninger fra Stortinget. Engasjementet
er bra, men når kan vi forvente resultater og forbedringer
på området?
Statsråd Dagfinn Høybråten : Jeg vet ikke om det er helt etter protokollen,
men jeg vil gjerne takke representanten for tilleggsmerknaden, som
gir klart uttrykk for et engasjement som jeg deler. Jeg er blant
dem som er utålmodige etter resultater. Jeg er også blant
dem som blir fortvilet når jeg møter enkeltskjebner
som ikke får den hjelpen de har krav på. Vi vil
gradvis se resultater. Vi har en opptrappingsplan over åtte år.
Det innebærer en erkjennelse av at problemet ikke er løst
over natten, men det innebærer også en forpliktelse
fra hele Stortinget til å sørge for at år
om annet skal dette tjenestetilbudet bygges ut. Det vil jeg være
med og bidra til en målrettet satsing på.
Den kartlegging som jeg varslet, skal ikke
bidra til å forsinke prosessen, snarere tvert imot. Den
skal være klar i løpet av utgangen av neste måned.
Ane Sofie Tømmerås (A): Det var et tilleggssvar som jeg også satte
pris på.
Jeg har lyst til å dra fram et par
elementer til.
Selv om kartlegging ikke har funnet sted, har
vi sett eksempler på at det er snakk om massive brudd på ventelistegarantien,
og jeg lurer på om man i det videre arbeidet med dette
kommer til å ha spesiell fokusering på forskjellene
fylkene imellom. Noen steder er det snakk om få måneder.
Når vi snakker om øyeblikkelig hjelp, er det altfor
mye og brudd på ventelistegarantien. Andre steder er det
snakk om veldig mange måneder, f.eks. i Østfold, som det
kan se ut til ligger dårligere an enn andre fylker. Synes
statsråden at det er akseptabelt at hvilket fylke man bor
i, skal være avgjørende for hva slags kvalitet man
får på den helsehjelpen man trenger?
Jeg har også lyst til å peke
på en ting som fagfolkene har pekt på på dette
området, nemlig at det selvfølgelig tar tid, vi
har underskudd på personell osv., men hvis hjelpen kommer
inn så tidlig som mulig, vil det kreves færre
ressurser. Det krever færre ressurser å komme
tidlig inn med hjelpen og forebygge lidelser i forhold til å komme
inn etterpå og reparere.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder de geografiske forskjeller,
kan jeg si mer om det når kartleggingen er foretatt og
vi faktisk vet hvordan situasjonen er i de enkelte fylker og i landet
som helhet. Men generelt kan jeg si at selv om bruddene på ventetidsgarantien
har gått dramatisk ned det siste halvannet året,
er det fortsatt uakseptable forskjeller fylkene imellom, sykehusene imellom
og tjenestene imellom. Dette arbeides det med i dialog med fagmiljøene.
Det er helt rett som representanten Tømmerås
peker på, at jo tidligere man får hjelp, jo mindre
hjelp er det ofte behov for. Og noe av tanken med hele psykiatriplanen
er at vi skal styrke tjenestene i kommunene, nær der hvor
folk bor, og nær der man først oppdager at man
har et problem.