Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren
følgende spørsmål:
««I dag er dieseldrevne biler
minst like miljøvennlige som el-biler», sa den
danske forskeren Kaj Jørgensen på en miljøkonferanse
i Oslo 29. november 1999.
Deler statsråden disse påstander,
og i så tilfelle hvilke konsekvenser i positiv retning
vil dette få for dem som bruker denne type motor?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg regner med at representanten Per Roar Bredvold
bygger sitt spørsmål på et oppslag i
Dagsavisen den 30. november i fjor om den danske forskerens uttalelser.
Jeg har også med interesse sett dette oppslaget. Nærmere
undersøkelser viser imidlertid at forskeren ikke er riktig
referert. Han hevder ikke at dieselbiler
er mer miljøvennlige enn elbiler. Det forskeren uttalte
på miljøkonferansen, var at dieselkjøretøy med
dagens teknologi utnytter energien bedre enn dagens elbiler. Dette
er under danske forhold, der elektrisiteten elbilen bruker, kommer
fra kullkraftverk.
Når elektrisiteten elbilen bruker,
er produsert på vannkraft eller vindkraft, medfører
bruk av elbiler ingen forurensende luftutslipp. Elbilen har uansett
ingen forurensende luftutslipp ved bruk og vil derfor ikke bidra
til dårlig luftkvalitet i større byområder
og tettsteder. Den støyer også vesentlig mindre
enn vanlige kjøretøy. Det er derfor mange gode
grunner til å fremme bruken av elbiler i områder
med problemer med lokal luftforurensning og støy. Det er
innført en rekke tiltak for å oppmuntre til bruk
av elbiler, og Regjeringen arbeider nå med å få fram flere
tiltak.
Dieselbiler er – totalt sett – ikke
miljømessig bedre enn andre typer kjøretøy.
Dieselbiler fører bl.a. til betydelige utslipp av svevestøv.
Det er derfor ikke grunn til å endre dagens politikk i
positiv retning for å øke bruken av dieselkjøretøy.
Siktemålet må være at bl.a. autodieselavgiften
priser de kostnadene bruken av dieselen påfører
samfunnet. En ny avgift på svovelinnholdet i autodiesel
som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2000, vil bidra til dette.
Jeg er svært opptatt av å få til
mer miljøvennlig transport og bedre byluft. Regjeringen
har fastsatt nye nasjonale mål for luftkvalitet. Utslippene
fra biltrafikken må ned for å nå disse
målene. Renere drivstoff og økt satsing på elbiler
er eksempler på noen tiltak som vil bli gjennomført.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden sier at det er innført
en rekke tiltak for å oppmuntre til bruk av elbiler, og
at Regjeringen nå arbeider med å få fram
flere tiltak. Det å oppmuntre må ikke bare være å pålegge
andre kjøretøy enn dem som er drevet med elektrisitet,
ekstra høye avgifter, når en vet at det også på disse
områder pågår en stadig utvikling, og
at det i dag forefinnes dieseldrevne kjøretøy
som kan ha et forbruk helt ned til 0,4 liter pr. mil. Det forefinnes
også familiedrevne dieselbiler med et forbruk på ca.
0,5 liter pr. mil. Dagens dieseldrevne kjøretøy
bråker også minimalt i forhold til dem en hadde
bare for noen år tilbake. Og dessuten: Med et lavere forbruk
forurenser de også minimalt sammenlignet med hva de gjorde
for noen år siden.
Det må ikke være slik at
en velger ut fra hva som er dyrest, men ut fra hva som er billigst
for forbrukerne. Dagens bilavgifter innebærer at man ikke
har råd til å kjøpe en ny elektrisk bil,
men må bruke en eldre dieseldrevet bil. Ser statsråden
dette problemet?
Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få understreke
at når jeg sier at vi har innført en rekke tiltak
for å fremme bruk av elbil, er det ikke primært
ved å legge økte avgifter på andre typer
kjøretøy, men ved å gi spesielle lettelser
til elektriske biler, f.eks. når det gjelder avgifter,
muligheter for parkering, bompenger og den type virkemidler.
Så er jeg enig med representanten
i at en av de utfordringene vi har, er å sørge
for at bilavgiftssystemet fungerer på en måte
som gjør at folk har råd til å gå over
til mer miljøvennlige biltyper. Det er også ting
Regjeringen jobber med når den ser på skatte-
og avgiftssystemet, og den er opptatt av å få det
grønnere og mer miljøvennlig også i forhold
til bilparken.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker nok en gang for svaret.
Statsråden viser til en ny avgift
på svovelinnholdet i autodiesel som ble vedtatt i statsbudsjettet
for år 2000. Kan statsråden si noe om den nye
autodieselen med et annet svovelinnhold, og når den vil
komme ut til alle landets forbrukere?
At vi alle er opptatt av å få en
miljøvennlig transport, er vi enige om, men konsekvensene
og utgiftene må ikke i sin helhet legges på forbrukerne.
Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at avgifter fungerer
best der det er alternativer, og der vi kan oppmuntre folk til å spare
penger samtidig som de sparer miljøet. Det er bakgrunnen
for at det nå er innført en svovelavgift på autodiesel.
Det fins et alternativ med lavere svovelinnhold, og vi ser bl.a.
av erfaringer fra Storbritannia at med en avgift som gjør
at etterspørselen etter den mest miljøvennlige
autodieselen går opp, blir også systemet bygd
opp.
Men jeg er enig med representanten Bredvold
i at en av de utfordringene som fremdeles gjenstår, er å sørge for
at denne dieselen nå blir tilgjengelig over hele landet.