Børge Brende (H): «Statsministeren har varslet at Regjeringen
kommer med forslag om en endring av dagens opsjonsregler. Regelverket
for opsjoner er så komplisert at en håndbok på 80
sider er påkrevd som veiledning. I Sverige har man nå vedtatt å endre
regelverket slik at opsjoner beskattes når de innløses,
og slik greier man også å holde på kompetente
medarbeidere.
Hvilken tidsplan har Regjeringen lagt for innføring
av opsjonsregler som er konkurransedyktige med det man ser i andre
land, gjennom å endre beskatningstidspunktet?»
Statsråd Gudmund Restad: Jeg ser mange positive sider ved at bedrifter
velger å tildele ansatte opsjoner som en del av deres samlede
lønn. Opsjonsordningen medfører at de ansatte
får ta del i bedriftens overskudd, og kan dermed bidra
til økt innsats og produktivitet. Slike ordninger kan også benyttes
for å tilknytte seg kvalifiserte medarbeidere. Særlig
for bedrifter i oppstartingsfasen som har lav likviditet, men hvor
vekstpotensialet for aksjer er høyt, kan det være
hensiktsmessig å benytte opsjoner som avlønning.
Ansatte vil i slike tilfeller kunne godta relativt lav kontant lønn
i begynnelsen mot at de i stedet får opsjoner og dermed
kan nyte godt av en eventuell stigning i aksjenes verdi.
Fra og med inntektsåret 1996 ble det
ved lovendring innført nye regler om beskatning av opsjoner
i arbeidsforhold. Tidligere ble opsjoner i arbeidsforhold lønnsbeskattet
ved innløsning eller salg av opsjonen. De nye reglene
innebar at fordelen ved en opsjon i arbeidsforhold lønnsbeskattes
allerede ved ervervet av opsjonen. Fordelen blir beregnet etter
sjablonregler. Dersom senere innløsning eller salg av opsjonen
gir en fordel utover den inntekt som er beskattet ved ervervet,
blir den ytterligere fordelen beskattet som arbeidsinntekt. Dersom
opsjonen innløses eller selges med lavere gevinst enn det
beskattede beløpet, eller bortfaller som verdiløs,
gis det fradrag i alminnelig inntekt.
Bakgrunnen for at det ble innført
nye og strenge skatteregler for opsjoner var særlig at
det ble kjent at ledere i større bedrifter hadde opsjonsavtaler
med en til dels svært høy latent gevinst. Hensikten
var å begrense interessen for å gi og motta slike
opsjoner ved at det ble en skattebelastning med en gang.
I tillegg til å begrense bruken av
opsjoner med betydelig verdi til ledere begrenset imidlertid også de
strenge skattereglene bruken av opsjonsordninger som er gitt f.eks.
som motivasjonsordninger for en større gruppe ansatte i
bedriften, eller for å tilknytte seg og beholde særlig
kvalifiserte ansatte.
Regjeringen anså dette som uheldig.
I forbindelse med budsjettet for 1999 ble det derfor foreslått
lettelser i opsjonsbeskatningen. Forslaget var å gi Finansdepartementet
forskriftshjemmel for å unnta opsjoner med en beregnet
verdi under 300 000 kr fra beskatning ved ervervet. Stortingsflertallet
bad om at grensen ble økt til 600 000 kr, noe
som ble fulgt opp av Finansdepartementet. Fritaket fra ervervsbeskatningen
forutsetter at visse vilkår om utbredelse av opsjonsordningen
i bedriften er oppfylt.
Vi har nå høstet erfaringer
med det begrensede fritaket fra ervervsbeskatningen av opsjoner.
Mye tyder på at det kan være hensiktsmessig å lempe
på opsjonsbeskatningen for å imøtekomme
næringslivets behov for å bruke opsjoner som et
instrument for å knytte til seg og beholde kvalifiserte
medarbeidere.
Det vil derfor bli vurdert ytterligere lettelser
i opsjonsbeskatningen. Jeg tar sikte på å komme
tilbake til Stortinget med et konkret forslag i løpet av
våren.
Børge Brende (H): Først må jeg si at jeg er
glad for at finansministeren nå sier at han vil komme med
en gjennomgang av opsjonsbeskatningen i løpet av våren.
Jeg var redd for at dette først ville ha kommet i forbindelse
med statsbudsjettet, eventuelt ta noe lengre tid. Det er positivt.
At finansministeren sier at «mye tyder
på» at dagens opsjonslovgivning ikke er god nok,
og at man vil «vurdere» å fremme endringer,
var ikke fullt så forpliktende som jeg hadde håpet
på. Det var heller ikke fullt så forpliktende
som statsministeren var på NHO-konferansen, i hvert fall
ikke slik jeg forstod ham. Da sa statsministeren klart fra at man
skulle gå for endringer i dagens opsjonsbeskatning, hvor
bare instruksjonsboken er på 80 sider. Kan finansministeren
bekrefte at man skal følge opp det statsministeren sa,
nemlig å bedre opsjonsordningen, og at det er graden av
forbedring av opsjonsbeskatningen som nå diskuteres?
Statsråd Gudmund Restad: Når jeg formulerte meg såpass
forsiktig som å si at «mye tyder på» at
reglene ikke er gode nok, har det sin bakgrunn bl.a. i et oppslag
i Dagens Næringsliv den 10. januar, for bare et par dager siden,
hvor det vises til en «opsjonsfest» i IT-bransjen, og
hvor det framgår at i fjor ble nøkkelpersoner
og ansatte i 19 norske IT-selskaper gitt aksjer og opsjoner verdt nesten
3,4 milliarder kr, og at 2 milliarder kr av dette var rene gevinster.
Så det er tydelig at den ordningen brukes allerede i betydelig
omfang. Allikevel mener jeg at det er behov for ytterligere forbedring.
I mitt svar sa jeg ikke at det er slik at vi vurderer å fremme forslag. Jeg
tvert imot annonserte at det vil komme konkrete
forslag. Det vi vurderer, er hvilke forslag vi skal komme med.
Statsministeren sa i det foredraget som Børge
Brende henviste til, at
«Regjeringen
tar sikte på å komme til Stortinget med forslag
til endrede regler for opsjonsbeskatning som vil bringe Norge mer
på linje med landene vi konkurrerer med».
Det vil bli fulgt opp.
Børge Brende (H): Først vil jeg gjerne si at man skal ikke
bli overrasket over at man faktisk bruker en ordning som ligger
der. Den ordning vi har i Norge, er langt mer restriktiv enn i de
land som ligger rundt oss, og derfor ser vi også at en
rekke nystartede IT-selskaper har vanskeligheter med å knytte
til seg de beste hjernene, og vi er vel tjent med at noen av dem
forblir i Norge.
Det ble sagt her forrige dagen at nå ser
man Internett-selskaper som kjøper andre selskaper. Men
om fem år vil det ikke være noen slike Internett-selskaper
mer, for alle selskaper må være Internett-selskaper
på en eller annen måte, for at Norge også skal
kunne få ta del i denne verdiskapingen. Derfor bør
vi også ha konkurransedyktige regler, for å kunne
beholde en del av disse hjernene.
Når finansministeren sier at man vil
fremme en sak om endringer i opsjonsbeskatningsreglene til våren,
og at han holder fast ved det statsministeren sa, at vi skal være mer
på linje med andre land, vil det da være beskatningen
på det tidspunktet hvor man faktisk bruker disse, som vil
være aktuell vurdering fra Regjeringens side?
Statsråd Gudmund Restad: Jeg er enig med representanten Børge
Brende i at vi må sørge for at vi har regler
i Norge også når det gjelder opsjonsbeskatning,
som gjør at vi er konkurransedyktige, og at norske bedrifter kan
tiltrekke seg nøkkelpersonell på linje med bedrifter
i utlandet. Ellers klarer vi ikke konkurransen.
Det er også derfor både statsministeren
og undertegnede i offentlighet har annonsert i jule-/nyttårstiden
at vi vil fremme forslag om ytterligere forbedring av opsjonsreglene,
selv om det ikke er mer enn vel ett år siden vi fikk de
siste forbedringene.
Nøyaktig hva forslaget som fremmes
til våren, skal gå ut på, vil jeg ikke
røpe her og nå. Men det står fast, som jeg
sa, at vi akter å følge opp det statsministeren
sa i sitt foredrag på NHO-konferansen, som jeg siterte
i mitt forrige svar.