Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:

«4. januar 2000 ble helsevesenet anmeldt for å ha landet med helikopter på landingsplassen utenfor Sandnessjøen sykehus. Om bord befant det seg en pasient som trengte rask behandling. Landingsplassen har vært i bruk i ca. 10 år og er regnet som trygg og sikker. En av sykehusets naboer har klaget på støy, og etter en langvarig tvist har Samferdselsdepartementet av miljømessige årsaker nektet landingsplassen godkjenning.

Synes statsråden at det er riktig at miljøhensyn skal gå framfor hensynet til liv og helse?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Dette er en svært spesiell sak, som har pågått siden 1989. Saken dreier seg om en landingsplass som ble bygd til tross for at fylkesmannen i Nordland hadde uttalt at landingsplassen hadde en ugunstig beliggenhet og at en alternativ landingsplass burde utredes, og til tross for avslag fra Luftfartsverket. Bakgrunnen for avslaget var at landingsplassen kun ligger ca. 10 meter fra nærmeste hus, og at støybelastningen for denne naboen derfor ville bli uholdbar. Senere utførte støyberegninger har bekreftet dette.

Etter at landingsplassen var ferdig bygd, ble det gitt nye opplysninger fra sykehuset om at landingsplassen kun ville bli benyttet én gang pr. 14. dag. På bakgrunn av dette svært lave tallet fikk landingsplassen en tillatelse fra Luftfartsverket, men med svært strenge vilkår. Et av vilkårene var at bruken skulle være som oppgitt, dvs. én landing pr. 14. dag.

I ettertid har det vist seg av vilkåret for antall landinger konstant er blitt overskredet. Det er registrert mellom 10 og 20 landinger pr. måned i perioden 1996 til 1999. Disse landingene foregår både dag og natt. Dersom sykehuset i den opprinnelige søknaden hadde oppgitt tallet som i ettertid har vist seg å være reelt, ville landingsplassen ikke fått tillatelse fra Luftfartsverket.

Fra 1996 og fram til stenging av landingsplassen har sykehuset og fylkeskommunen gjentatte ganger blitt anmodet om å finne alternative løsninger, slik at både hensynet til de sterkt støybelastede naboene og hensynet til transport av pasienter kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte. Kommunen har i flere år opplyst at prosessen med å bygge ny landingsplass er satt i gang, og midlertidige tillatelser er flere ganger gitt for å gi mulighet til ferdigstillelse. Likevel har det vist seg gang på gang at arbeidet med landingsplassen har stoppet opp. Gjennom fem år har svært lite skjedd for å bedre støyproblemene.

Flyplassen på Stokka ligger ca. 10 minutters kjøring fra sykehuset, og sykehuset har selv sagt at dette er overkommelig dersom ambulansen er tilstrekkelig bemannet. Ellers kan det nevnes at mange sykehus ikke har helikopterlandingsplass nær sykehuset. Sentralsykehuset i Bodø har selv stengt landingsplassen de hadde på taket for å bruke flyplassen i Bodø.

Jeg vil til slutt si at dette har vært en vanskelig sak med to svært aktverdige interesser, miljø på den ene siden og hensynet til liv og helse på den andre siden. Hensynet til liv og helse har gjort at landingsplassen, til tross for store miljøulemper, har fått tillatelse til bruk i alle disse årene. Likevel syntes det til slutt uunngåelig at Luftfartsverket nektet videre godkjenning av landingsplassen, da situasjonen har vært den at sykehuset og fylkeskommunen har unnlatt å ta tak i problemet etter uttallige oppfordringer både fra Luftfartsverket og fylkesmannens miljøvernavdeling.

Steinar Bastesen (TF): Jeg må få lov til å korrigere statsråden når han sier at det er klage fra naboer. Det er klage fra én nabo. Derimot foreligger det en underskriftsliste, hvor alle de andre naboene har skrevet under på at de aksepterer landingsplassen.

Når det er snakk om støy, og hvis det er farlig med støy, skulle man ikke tro at man kunne lande i nærheten av et sykehus som er fullt av syke mennesker. Så det kan ikke være det som er årsaken, det må være andre grunner til stengingen.

Stengingen av denne landingsplassen kan bety at departementet blir ansvarlig for at liv går tapt. Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden ha ansvaret for at det kan gå liv tapt ved at landingsplassen blir stengt? Vil han i nærmeste framtid ta et initiativ for å omgjøre det vedtaket?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er den første til å beklage at Luftfartsverket, etter mer enn ti års arbeid for å finne alternative løsninger, har funnet ikke å kunne forlenge dispensasjonen for landingsplassen, og har måttet erkjenne at den tillatelsen som har vært gitt, har vært overskredet radikalt hele tiden.

Jeg må påpeke en ting som klart er kommet fram etter katastrofen på Rørosbanen, nemlig tilsynets rolle i denne sammenheng. Luftfartstilsynet har så sent som for få dager siden bekreftet vedtaket fra i fjor høst og henvist til svaret i dag. Det betyr med andre ord at departementet har en klagesak i tilsynets vurdering. Og med de erfaringer vi har fra tilsynsarbeidet, som er nyopprettet på flere områder, vil det nok måtte mye til for at statsråden overprøver det faglige tilsyns tilråding.

Steinar Bastesen (TF): Jeg konstaterer at statsråden er villig til å påta seg ansvaret for at liv går tapt. Det minste en kunne forvente, var at departementet tok et initiativ i denne saken og hjalp til med å finne en alternativ landingsplass. Inntil en slik landingsplass er etablert, er det min klare oppfatning at dispensasjon fortsatt burde ha vært gitt.

Min kommentar til slutt: Vil departementet gjøre noe for å få til et annet alternativ?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Etter at det i over ti år har vært påpekt både fra fylkesmannens miljøvernavdeling og fra Luftfartsverket at man måtte finne en løsning på dette, og det ikke har skjedd noe konkret, synes jeg det er urimelig at statsråden skal påta seg ansvaret for liv og helse i framtiden ved at landingsplassen ikke har fått forlenget sin dispensasjon og sin godkjenning.

Når det er sagt, vil jeg si at det er ingenting som ligger meg fjernt i forhold til å ta et initiativ for å finne en løsning. Når både fylkesmannen har prøvd, Luftfartsverket har prøvd, kommunen har svart, og fylkeskommunen har fått utfordringene, påtar jeg meg gjerne en rolle for å ta et nytt initiativ til å prøve å finne en løsning på dette spørsmålet, men jeg kan ikke love at den løsningen nødvendigvis blir den som Luftfartstilsynet og Luftfartsverket har avvist. Men en alternativ løsning må vi kunne greie å finne.