Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla helseministeren eitt spørsmål til:

«Ifølge Statens strålevern er oljevirksomheten i Norge en storforbruker av radioaktivt materiale. Det er også avdekket at det svært ofte skjer uhell med dette radioaktive materialet. Strålevernet sier at det finnes alternativer som kan erstatte bruken av radioaktive kilder.

Vil statsråden sørge for at det nedlegges forbud mot bruk av radioaktivt materiale på norsk sokkel?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Bruk av radioaktive kilder i dagens oljevirksomhet er omfattende og mangfoldig, og staten har viktige funksjoner med hensyn til å ivareta sikkerhet, overvåking, produksjon og økonomi. Det er røntgenloven av 1938 og regelverk gitt i medhold av denne som regulerer Strålevernets kontroll med radioaktivt materiale på norsk sokkel i dag. Stortinget har for tiden Regjeringens forslag til ny strålevernlov til behandling. Et eventuelt forbud mot bruk av slikt materiale måtte hjemles i medhold av dette regelverket inntil ny strålevernlov er vedtatt.

Representantens spørsmål har vært forelagt Strålevernet. Et forbud vil generelt fordre at det finnes alternative metoder som gir både mindre risiko og samme eller bedre resultat. Statens Strålevern vurderer det slik at tiden ikke er moden for et generelt forbud mot bruk av radioaktive kilder på dette feltet i dag. Strålevernet mener likevel at framtidig teknisk utvikling kan føre til at endringer innen oljevirksomheten, som på hvilket som helst annet område der stråling brukes, kan føre til redusert bruk av denne teknologien.

Dagens vurdering av bruk av stråling og radioaktive kilder i Norge reguleres i medhold av tre internasjonalt aksepterte grunnprinsipper, som også er nedfelt i forslaget til ny strålevernlov, Ot.prp. nr. 88 for 1998/99:

• 1. All strålebruk skal være berettiget, i den forstand at fordelene ved bruken skal være større enn de risikoer som bestrålingen kan medføre.

• 2. Strålebruken skal være optimalisert, det vil si at stråledosene forbundet med bruken skal holdes så lavt som med rimelighet kan oppnås.

• 3. Stråledoser skal ikke overstige fastsatte grenser.

Strålevernets løpende engasjement mot så vel oljevirksomheten som landbasert virksomhet fokuserer på grunnprinsippene 2 og 3, dvs. kontrollere at strålebruken er optimalisert, og at stråledoser holdes så lavt som mulig og innenfor fastsatte grenser.

Vurdering av berettigelse vil måtte ha et bredere perspektiv enn det rent strålefaglige og vil berøre flere myndigheter og interessegrupper. Statens stråleverns tilsyn med oljevirksomheten skjer i et formalisert samarbeid med Oljedirektoratet, og krav og pålegg på dette området skjer i forståelse med begge etater.

Når det gjelder oljevirksomheten, kan det generelt sies at internkontrollrutinene rundt strålebruken er god. Samtlige arbeidstakere som arbeider med strålekilder, bærer persondosimeter som registrerer strålebelastningen man utsettes for, og de stråledoser som er involvert, ligger godt innenfor så vel norske grenser som internasjonale normer.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret. Så langt synest eg at både svaret og det ein har sett i media, viser at Statens strålevern har eit høgare engasjement på området enn det ein har hatt tidlegare innanfor denne sektoren.

Det er ikkje tvil om at Noreg nå er ein storforbrukar av radioaktivt materiale i verdsmålestokk innanfor denne sektoren – altså har tilsynet vore for dårleg, eller ein har på ein måte ikkje jobba med alternativa, sånn som ein har gjort når det gjeld andre miljøaspekt, f.eks. i forhold til halon.

Berre for å gjera det litt vanskeleg – for å seia det sånn: Oljedirektoratet seier framleis i forhold til Valhall-feltet at oppfølginga er for dårleg, og at den er mangelfull i forhold til behandling av radioaktive kjelder. Statsråden kjenner òg sikkert til at ei radioaktiv kjelde forsvann ein periode på Stord. Rutinane er altså for dårlege. Då er mitt spørsmål: Kva skjer frå helseministerens side når det gjeld innskjerping av rutinane?

Statsråd Dagfinn Høybråten: At forbruket i Norge er høyt, skyldes jo at vi er en oljenasjon, og at vi har en høy produksjon på dette området. Det er jo ikke slik at det skyldes at tilsynet er for dårlig. Når kontrollinstanser avdekker feil, slik representanten Langeland viste til, så er jo det et uttrykk for at tilsynet faktisk fungerer, og ikke det motsatte.

Men når det er sagt, vil jeg overfor Strålevernet be om en vurdering av hvorvidt det er behov for endringer i kontrollrutinene basert på de erfaringer man har fra de senere år.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur faktisk at helseministeren og Langeland har felles interesser i denne saka, nemleg å få til ein overgang til bl.a. bruk av anna materiale og få innskjerping av rutinane. Det er òg poenget med dette spørsmålet frå mi side, nemleg å få ei kraft som gjer at oljeselskapa brukar andre middel og syter for at det blir rutinar som gjer det sikkert både i forhold til miljøutslepp generelt sett og i forhold til at personalet eventuelt kan bli utsett for radioaktiv stråling.