Ingvald Godal (H): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål,
også det til utanriksministeren:
«På bakgrunn av dei prinsipp
og argument som vart lagde til grunn for det internasjonale samfunnet
si rekkje av tiltak mot Serbia og serbarane for deira brot på menneskerettane
i tidlegare Jugoslavia og som Noreg aktivt støtta, kva
tiltak vil Regjeringa gå inn for mot russarane for deira
framferd i Tsjetsjenia?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Til grunn for det internasjonale samfunnets
tiltak overfor Serbia lå en rekke bindende vedtak fattet
av FNs sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådets resolusjon
nr. 1199 av 23. september 1998 slo fast at situasjonen i det tidligere
Jugoslavia utgjorde en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Fraværet av tilsvarende vedtak i forbindelse
med dagens situasjon i Nord-Kaukasus fritar ikke russiske myndigheter
fra å overholde folkerettens regler i sin håndtering
av Tsjetsjenia-konflikten. Reglene gjenspeiles bl.a. i artikkel
3 i Genèvekonvensjonene av 1949. Denne bestemmelsen inneholder
minimumsstandarder og kommer til anvendelse i tilfelle av væpnet
konflikt på eget territorium, selv om konflikten ikke har
internasjonal karakter. Russland har også forpliktet seg
til å ivareta grunnleggende menneskerettigheter.
Vi bestrider ikke det faktum at Tsjetsjenia
er en del av Russland. Likeledes støtter vi kampen mot
alle former for terrorisme. Det kan neppe herske tvil om at enkelte tsjetsjenske
grupper er ansvarlige for terrorhandlinger.
Etter mitt syn kan imidlertid konflikten ikke
løses med militære midler alene. Det må dessverre
også konstateres at russiske myndigheter ikke i tilstrekkelig
grad har tatt hensyn til sivilbefolkningen i sin krigføring.
Situasjonen for befolkningen i Tsjetsjenia er nå meget
vanskelig. Den humanitære situasjonen er trolig mest akutt
i hovedstaden Groznyj som har vært isolert og utsatt for kraftige
rakett- og artilleriangrep den siste måneden, og, som vi
vet, nettopp i disse dager utsettes for direkte angrep hvor man
går fra hus til hus, kvartal til kvartal. Ut fra russernes
egne opplysninger må man regne med at om lag 40 000
sivile fremdeles oppholder seg i byen. Vi må anta at forsyningene
av mat og medisiner til innbyggerne i den isolerte hovedstaden er
minimale.
Krigen i Tsjetsjenia ble den viktigste saken
på OSSEs agenda de siste månedene av Norges formannskapsperiode.
Som OSSE-formann hadde jeg en aktiv dialog med russiske myndigheter
om situasjonen i Tsjetsjenia. Behovet for en politisk løsning
på konflikten har ligget til grunn for Regjeringens engasjement.
Som representanten Godal er kjent med, var jeg selv i Nord-Kaukasus
i midten av desember. Reisen gav sterke inntrykk fra krigsområdet
og fra flyktningleirer i regionen.
Russiske myndigheter står imidlertid
fast på at man ikke ønsker noe internasjonalt
engasjement i håndteringen av Tsjetsjenia-konflikten, som
anses som et internt russisk anliggende. I toppmøteerklæringen
fra Istanbul har russerne imidlertid sagt seg enig i behovet for
en politisk løsning på konflikten, og at OSSE
kan bidra til å nå dette målet.
Jeg er dypt bekymret over mulige regionale
følger av konflikten. Regjeringen ønsker å bidra
til sterkt internasjonalt press på Russland for å stanse
krigshandlingene. Jeg har gjentatte ganger tatt opp med russiske
myndigheter behovet for å etablere en dialog med tsjetsjenske
representanter for å søke en politisk løsning
på konflikten. I denne sammenheng er besøket av
en delegasjon fra Europarådets parlamentariske
forsamling i Moskva nylig av betydning. Samtalen mellom fungerende
president Putin og Lord Russel-Johnston understreker alvoret i situasjonen.
Bare en politisk løsning kan sikre varig fred og bidra
til stabilitet i regionen.
Det internasjonale samfunnet preges av økende
utålmodighet når det gjelder russiske styrkers
fremferd i Tsjetsjenia. Det foretas løpende vurderinger
av tiltak overfor Russland som kan bidra til en løsning
av konflikten.
Verken Norge eller andre land har så langt
vurdert bruk av sanksjoner som et egnet virkemiddel for å presse russiske
myndigheter. Innføring av sanksjoner ville etter mitt syn
kunne føre til ytterligere politisk isolasjon av Russland
og vanskeliggjøre arbeidet med å få til
en politisk dialog mellom partene. Regjeringen følger imidlertid utviklingen
nøye.
Ursula Evje hadde her overtatt
presidentplassen.
Ingvald Godal (H): Eg takkar utanriksministeren for svaret. Eg
har lyst til å gje honnør for den innsatsen han gjorde
på dette området i den tida han var OSSE-formann.
Det me prøver på i verda
i dag, er sjølvsagt å utvikle ein internasjonal
rettsorden. Det er langt fram, men me går gradvis framover
på den vegen. Men eg trur det er heilt avgjerande at dersom
me skal koma nokon som helst veg på dette området,
må det vera ein rimeleg likskap for lova, også internasjonalt.
Det blir heilt umogleg dersom små syndarar som Milosevic
skal kunne straffast på den måten som han blir
straffa på, og med god grunn, dersom andre som gjer mykje
verre ting, slik som no i Groznyj, ikkje i det heile skal møte
noko, ikkje ein gong økonomiske sanksjonar. Då kjem
heile den internasjonale rettsordenen i miskreditt, og det vil vera
veldig uheldig.
Elles kunne eg ha lyst til å nemne
at når det gjeld statusen til Tsjetsjenia, er det inngått
to avtalar. Den eine frå 1966 gjekk ut på at statusen
til Tsjetsjenia skal avgjerast i forhandlingar innan år
2001. Den andre av mai 1997 går ut på at alle
framtidige tvistemål skal avgjerast med fredelege middel.
Dette må me ha med i tankane når me vurderer statusen.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Å karakterisere Milosevic som en liten synder,
at han tilhører gruppen små syndere, synes jeg
er oppsiktsvekkende. Jeg er ikke sikker på om representanten
Godal helt vil vedkjenne seg den uttalelsen. Jeg må nok
si at det som skjedde i Kosovo, var forferdelig og et eklatant brudd
på alt vi forstår med respekt for menneskeverd.
Men det forhindrer ikke at jeg er enig med
representanten i betydningen av likhet for loven, og at det er et problem å behandle
ulike internasjonale aktører på samme måten,
fordi vi ofte ser det i en sammenheng som er større enn
bare den konkrete konflikten det dreier seg om. Jeg vil imidlertid
vise til det jeg sa innledningsvis om FNs engasjement i Kosovo-konflikten,
og samtidig understreke at vi på ingen måte har
latt Russland i fred. Vi har et kontinuerlig press på Russland,
og mitt håp er at det presset og den dialogen skal bære
frukt.
Ingvald Godal (H): Når eg sa «liten» om
Milosevic, var det ikkje syndene eg snakka om, men Serbia er eit lite
land som det er ufarleg å straffe.
Sjølvsagt må ein velja middel
som er føremålstenlege, men eg trur at overfor
Russland er det ei rekkje verkemiddel som kunne vera f.eks. på det økonomiske
området – elles er me i realiteten med
på å finansiere krigen – osv, osv. Og
eg trur at dersom russarane gong etter gong skal gjera den erfaringa
at dei kan gjera kva som helst utan å møte alvorlege
reaksjonar, vil det bli så mykje lettare for dei å setta
i gang slike ting på nytt. Dersom dei hadde møtt
alvorlege sanksjonar under krigen i 1994 – 1996, trur eg
det er langt større sjanse for at dei ikkje hadde begynt
på nytt no.
Når det gjeld Noregs haldning, synest
eg at me har ein tendens til å vera veldig moralske når
det gjeld problem langt borte, men at me har ein sørgjeleg
tradisjon for å legge oss heilt flate dersom russarane
er involverte. Eg vil håpe at dersom Europarådet
under Lord Russel-Johnston no kjem til at dei f.eks. vil suspendere
Russland frå Europarådet, vil Noreg støtte
det.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis tiltak skal ha effekt, tror jeg det er
veldig viktig at det internasjonale samfunnet står sammen
om slike tiltak, og det har vi fra norsk side prøvd å medvirke
til i ulike sammenhenger hvor det har vært naturlig.
Samtidig synes jeg det er viktig å huske
på at sanksjoner, boikott, er siste utvei i et internasjonalt
virkemiddelapparat. Vi ønsker å prøve å få gjennomslag
for våre syn gjennom en dialog, gjennom et felles arbeid.
Det er mitt håp, som jeg sa tidligere i mitt svar til representanten
Godal, at denne dialogen skal bære frukt når det
gjelder våre kontakter med Russland. Jeg har lyst til å minne
om at vi prøvde jo dette også overfor Milosevic.
Vi holdt på med en dialog helt frem til 24. mars,
og det var som en følge av at han overhodet ikke ville
rette seg etter det internasjonale samfunn at man gikk til krig.
Og det er mitt håp at det selvsagt ikke skal bli nødvendig
i forholdet til Russland.