Svein Ludvigsen (H): «Rekrutteringen til fiskeryrket er en utfordring også for myndighetene. For eksempel har en 22-åring fra Senja drevet fiske på egen båt i 5 år uten å få fartøykvote. Det betyr at han må fiske på maksimalkvoteordningen, og har dermed langt dårligere rammevilkår enn fiskere flest. Slikt oppfattes naturlig nok som svært urettferdig.

Vil statsråden gjøre noe for å sikre at de som har vist at de vil bli fiskere nesten uansett vilkår, også får fartøykvoter i løpet av 2000?»

Statsråd Peter Angelsen: Det er i forbindelse med torskefisket for fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap, at spørsmålet om nytildeling av deltakeradgang oftest har vært reist.

Reguleringssystemet er slik at fartøy som oppfyller vilkårene for å delta i gruppe I, har større torskekvote enn et tilsvarende fartøy som deltar i gruppe II. Begge gruppene er imidlertid regulert med maksimalkvoter. Gruppe I er en lukket gruppe, og det er ingen «oppfiskingsadgang» fra gruppe II til gruppe I.

Hvert år blir det frigjort en del kvotefaktorer i forbindelse med at enkelte fartøy som tidligere har hatt adgang til å delta i gruppe I, ikke lenger oppfyller kravet til tidligere aktivitet. Når en del fartøy forsvinner ut av gruppe I, oppstår spørsmålet om det da skal slippe til nye fartøy i denne gruppen.

I forbindelse med fastsettelse av forskrift om adgang til å delta i fisket etter torsk for fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskap nord for 62o N i 2000, foreslo Fiskeridepartementet i høringsnotatet at de inndratte kvotefaktorene ble benyttet til å foreta enkelte nytildelinger i gruppe I. Begrunnelsen var at det ikke var foretatt nytildelinger siden 1997.

Av de høringsinstansene som uttalte seg, var det imidlertid kun Norges Kystfiskarlag som var positive til Fiskeridepartementets forslag. Norges Fiskarlag, Fiskerinæringens Landsforening og Fiskeridirektoratet bl.a. ville i stedet anvende inndratte kvotefaktorer til å styrke kvotegrunnlaget for fartøy som allerede har adgang til å delta i gruppe I.

På bakgrunn av at de viktigste høringsinstansene gikk imot forslaget om nytildeling samt det forhold at torskekvoten årlig er redusert siden 1997 og nå er under det halve av 1997-nivået, fant Fiskeridepartementet det ikke riktig å foreta nytildeling i 2000 slik vi foreslo i høringsnotatet. En annen medvirkende årsak er at kvotegrunnlaget også for sei og hyse er svakt. De kvotefaktorene som blir trukket inn i 2000, vil derfor i stedet kunne benyttes til å styrke kvotegrunnlaget for de resterende fartøy i gruppe I, som altså har lavere maksimalkvoter i 2000 enn de hadde i foregående år.

Jeg ønsker imidlertid å presisere at det er viktig å sikre rekrutteringen til fiskerinæringen. Denne næringen er som kjent i kraftig vekst, og det er derfor viktig å ha dyktige unge mennesker som kan overta når generasjonen over vil trekke seg tilbake. I spørsmålet blir det vist til et konkret tilfelle hvor en ung fisker med eget fartøy gjennom fem år ikke får delta i gruppe I, og følgelig heller ikke får fiske så mye torsk som han ønsker. Det er imidlertid viktig å være klar over at mange andre – både unge og eldre – som deltar i gruppe II i dag, ønsker og har kapasitet til å delta i gruppe I. Det tilfellet som brukes som eksempel, er således ikke et enkeltstående tilfelle.

Jeg har til hensikt at Fiskeridirektoratets regiondirektører skal utarbeide oversikter for sine respektive fylker over helårsdrevne kystfiskefartøy innenfor torskesektoren som pr. i dag ikke har deltakeradgang i gruppe I. En slik oversikt vil kunne legges til grunn ved vurdering av om det i fremtiden skal foretas nytildeling, og i tilfelle hvilke fartøy som skal få adgang til å delta i gruppe I. De inndratte kvotene i det enkelte fylke vil da som hovedregel ligge til grunn for nytildeling.

Svein Ludvigsen (H): Kvoteregimet er en alvorlig fiskeripolitisk utfordring, og det er en trussel mot Regjeringen, særlig når det håndheves på en så restriktiv måte som det statsråden her gav uttrykk for.

Det er jo slik, som statsråden sier, at de som er i næringen, ønsker at ikke flere skal få være med. Men Troms Folkeblad kan altså fortelle om Håvard Pettersen fra Senja som har rodd fiske siden han var 17 år, og som nå har vært i næringen i fem år og investerer i en båt til 1,6 mill. kr. Det er ikke så mange ungdommer som viser slikt initiativ og slik evne til å være i næringen på så dårlige rammevilkår, og da blir jeg litt oppgitt når statsråden blir så firkantet – hvis det er et parlamentarisk uttrykk – at han ikke ser at her er det en liten gruppe unge mennesker som norsk fiskerinæring trenger sårt, og da vil ikke de være med på å sprenge ordningen med kvoteregimet.

Jeg er klar over at allmenningen er stengt, men det må gå an å gå ned i departementet og vurdere på nytt om ikke denne lille gruppen av ungdom som næringen trenger, kan få en fleksibel ordning som gjør at de får like gode rammevilkår som de som har vært i næringen lenge, og som er i stand til å kjøpe seg båter med kvote.

Statsråd Peter Angelsen: Som sagt fastsettes reguleringene i fiskeriene i samråd med næringen. Og rådene fra en samlet næring kan jeg godt se var entydige. De gikk imot det forslag som Fiskeridepartementet fremmet i høringsnotatet om å foreta en ny tildeling. Det var således med bakgrunn i at vi har hatt en så sterk reduksjon i torskekvotene gjennom alle år siden 1997, noe som har ført til et meget svakt lønnsomhets- og driftsgrunnlag for den helårsdrevne aktive flåten, at vi fant det riktig å ikke tildele rekrutteringskvoter.

Nå er det ikke slik at Fiskeridepartementet eller fiskeriministeren kan plukke ut fritt den enkelte som søker, og si at du skal flyttes opp i gruppe I. Det må skje i henhold til forvaltningsloven, og det innebærer utlysning som gjelder hele landet. Og det er ingen liten gruppe det dreier seg om. Hvis jeg husker tallene riktig, omfatter gruppe II over 3 000 fartøyer, muligens enda flere, og det kan være svært mange av dem som kan ha en god begrunnelse for å bli flyttet opp. Så oppflytting i gruppe I må foretas på den ordinære måten i henhold til det regelverk vi har å styre med.

Men, som sagt, vi har en løpende vurdering av når det vil være korrekt ut fra en helhetsvurdering å foreta nyrekruttering, som jeg redegjorde for i mitt første svar.

Svein Ludvigsen (H): Jeg er svært opptatt av rekrutteringen til fiskerinæringen, og jeg vet ikke om jeg skal si meg tilfreds med at statsråden har en løpende vurdering, for mens statsråden har en løpende vurdering er jeg redd for at ungdommen ikke velger fiskeryrket fordi det er for vanskelig å komme inn. Det kan umulig være slik at norsk fiskerinæring og kvoteregime vil bli ødelagt fullstendig hvis man åpner for at den lille gruppen av ungdom som har vist over tid at de er villig til å satse på denne næringen – og som næringen og distriktene trenger så sårt – nå slipper innenfor systemet.

Jeg ber statsråden om ikke bare å ha en løpende vurdering, men faktisk om å løpe ned i departementet og se på om ikke gruppen vi snakker om for rekruttering, er langt, langt mindre enn de 3 000 som han viser til. Det er etter mitt skjønn en relativt liten gruppe unge mennesker vi her snakker om, som har vist at de vil være i næringen nærmest uansett, og da syns jeg ikke at de som har vært lenge i næringen, skal få lov til å stenge dem ute. Jeg legger merke til at Kystfiskarlaget i hvert fall er positiv til at vi skal øke rekrutteringen.

Statsråd Peter Angelsen: Det er slik at den brede rekrutteringen til næringen ikke nødvendigvis først og fremst skal skje ved at man må rekruttere nye redere eller fiskebåteiere. Det er også viktig at man får rekruttert ungdom som mannskap og som offiserer på hele fiskeflåten, og at det skal være lønnsomt for dem å velge fiskeryrket som næring. Og da er det viktig at de fartøyene som de skal mønstre om bord på, har et driftsgrunnlag som gir en rimelig årsfortjeneste, for det skal være tiltrekkende å være i fiskerinæringen.

Man kan ut fra de ressursene man har i dag, si at vi har for mange fiskefartøy i Norge. Det er i hvert fall det som er det sterkeste ankepunktet fra dem som er i næringen, at driftsgrunnlaget for det enkelte fiskefartøyet er for dårlig. Og da er det ingen liten sak å utvide antall fartøy som skal ha rett til å høste av de begrensede ressursene man har. Det er et dilemma som fiskerimyndighetene må ta alvorlig. Vi er gjennom fiskerilovgivningen pålagt å foreta reguleringene i et samarbeid med næringen gjennom Reguleringsrådet, og der har næringen gitt sitt entydige råd, vil jeg si.