Per Sandberg (Frp): Jeg ønsker gjerne å få lov
til å stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Hvor mange arbeidsplasser kan statsråden
akseptere at det går tapt, spesielt i distriktene, på grunn
av en konkurransevridende avgiftspolitikk?»
Statsråd Gudmund Restad: Avgiftene tjener flere formål. Det
viktigste formålet er å skaffe staten inntekter. I
tillegg benyttes avgiftene til å begrense forbruket av helse-
og miljøskadelige produkter. Enkelte av avgiftene er også differensiert
mellom regioner, bl.a. med sikte på å fremme arbeidsplasser
og levekår i utsatte deler av landet.
Det samlede skatte- og avgiftsnivået
i Norge er høyere enn i de fleste andre land. Mange norske
bedrifter og næringer kan dermed vise til at de pålegges
høyere skatter og avgifter enn sine konkurrenter i utlandet.
Det vil ikke være mulig å tilpasse alle skatter
og avgifter til konkurrentlandenes nivåer uten å tape
betydelige skatte- og avgiftsinntekter. Det er dermed ikke til å unngå at
det høye skatte- og avgiftsnivået kan gi opphav
til konkurransevridninger for enkeltnæringer, selv om jeg
mener at mange av de skattene og avgiftene som berører
næringslivet i Norge, ikke er vesentlig forskjellige fra
andre land i Europa.
På flere områder har vi valgt å benytte
avgiftssystemet til å fremme bedre helse og miljø,
f.eks. ved å ha høye avgifter på drivstoff,
alkohol og tobakk. For eksempel har miljøavgifter en legitimitet
i seg selv ved at de skal gi husholdninger og bedrifter økonomisk
motivasjon til å ta hensyn til de miljøulempene
som de påfører andre. I enkelte tilfeller kan
det være konflikt mellom hensynet til miljø og
hensynet til sysselsetting på kort sikt. Dette er imidlertid
ikke alltid tilfellet. Flere analyser som ble referert av Grønn
skattekommisjon, tydet på at økte miljøavgifter
som kombineres med redusert skatt på arbeid, både kan
gi økt sysselsetting og et bedre miljø.
For å ivareta levekår og
sysselsetting i distriktene, er flere av avgiftene regionalt differensiert.
Det viktigste skatte- og avgiftspolitiske virkemidlet for å stimulere sysselsettingen
i distriktene er den differensierte arbeidsgiveravgiften. I tillegg
er hele eller deler av Nord-Norge tilgodesett med fritak for merverdiavgift
og forbruksavgift på elektrisitet, og innenlands gjelder
passasjeravgiften på flyginger kun reiser mellom Oslo og
de fire største byene i Sør-Norge. Jeg mener derfor
at viktige elementer i avgiftssystemet fremmer sysselsetting og
levekår i distriktene, og at det ikke går tapt
arbeidsplasser i distriktene på grunn av avgiftspolitikken.
Per Sandberg (Frp): Jeg registrerer at finansministeren i hvert
fall er noe i bevegelse i forhold til det Regjeringen hevder i sitt
budsjettframlegg, at økte dieselavgifter vil ha liten betydning
for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører.
Kan virkelig finansministeren, fra Senterpartiet, stå for
en sånn uttalelse når vi vet at de samlede avgiftene
for transportnæringen allerede er høyere enn for
bedrifter i sammenlignbare land?
Et ironisk spørsmål, kanskje,
men: Kjenner ikke statsråden, fra distriktspartiet Senterpartiet,
geografien i dette landet? Og mener virkelig statsråden
at disse transportkostnadene, på grunn av avstander og
avgifter, ikke innebærer konkurranseulemper, eksempelvis
når fisken skal transporteres fra distriktene? Og når
våre transportører må øke prisen
med inntil 20 pst. på grunn av økte avgifter, mens
deres konkurrenter i sammenlignbare land har stabile rammevilkår,
medfører ikke det konkurransevridning?
Jeg er faktisk fristet til å spørre:
Hvor langt er statsråden villig til å gå i
sin EU-vennlighet ved å sette Norge utenfor? Rett og slett:
Hvor mange arbeidsplasser kan statsråden akseptere går
tapt i distriktene og generelt?
Statsråd Gudmund Restad: At Norge med sin geografi osv. har store transportkostnader,
går det ikke an å være uenig i. Sånn
er det.
Men på spørsmålet
om hvorvidt norske transportører stilles i en dårligere
konkurransesituasjon enn utenlandske transportører, er
nok svaret noe mer forbeholdent fra min side, i hvert fall når
det gjelder dieselavgiftens innvirkning. Det kan være andre
faktorer som gjør at utenlandske transportører
likevel tar oppdrag fra norske transportører, f.eks. fordi
lønnsnivået i andre land kan være mye
lavere enn i Norge. Men når det gjelder drivstoffprisene – og
-avgiftene – er de de samme for utlendinger og for nordmenn
når de fyller drivstoff i Norge.
Så er det selvfølgelig slik
at det går an å ha med seg noe drivstoff på tankene
når man passerer grensen, drivstoff som kan være
anskaffet til betydelig lavere pris enn i Norge. Men det er ikke
særskilt for utlendinger, det samme gjelder for nordmenn.
Og her er det jo begrensninger, som kjent. Man kan ikke ha med seg
mer enn 200 liter i tanken på en trailer over
grensen. Noe annet er hvis det foregår ulovligheter og
større mengder tas med, men det er det før jul
gitt en instruks til tollvesenet om å intensivere kontrollen
av.
Per Sandberg (Frp): Jeg registrerer igjen at finansministeren
nedtoner alvoret i alle skatter og avgifter næringslivet
er pålagt i dette landet. I tillegg til Arbeiderpartiets
og Regjeringens økte dieselavgifter vet vi at også arbeidsgiveravgiften
vil øke i distriktsregionene nå. Og handelslekkasjen
er det ikke mer å snakke om, for den kjenner vi jo alle
sammen til. Så hvis statsråden står fast på Regjeringens
uttalelser i budsjettframlegget, er mitt spørsmål:
Er det Senterpartiets og Regjeringens ukjente agenda å renske
distriktene for privat næringsliv og fylle dem opp med
statlige etater? Eller mener statsråden at smertegrensen
snart er nådd?
Et spørsmål utover det: Jeg
var – bare for å gi et eksempel på avgiftspolitikken
i dette landet – i kontakt med tivoli- og sirkusnæringen.
De har nå signalisert at fra år 2000 blir det
ingen turnering nord for Trøndelags-fylkene på grunn
av avgiftsnivået. Da blir det svenske, danske og finske
tivoli og sirkus som kommer inn på dette området.
Det er også en konsekvens av avgiftspolitikken i dette
landet.
Statsråd Gudmund Restad: Jeg syns at sirkus som et eksempel på næringslivet
i Norge kanskje var litt spesielt. Men la gå med det.
Som jeg sa i sted, er det slik at når
utenlandske transportører, f.eks. svenske eller andre lands
sirkus, skal fylle drivstoff i Norge, må de selvfølgelig
betale samme pris som norske transportører, og den drivstoffmengden
de vil ha anledning til å ta med seg over svenskegrensen
til Norge, er 200 liter. Det vil også en norsk
transportør ha mulighet til å gjøre,
enten det nå gjelder sirkus eller annet. Mitt poeng er
at det ikke er avgiftssystemet og dieselavgiften i seg selv som
medfører konkurransevridning. Men når det likevel
er slik at noen utenlandske transportører i en viss grad
overtar for norske transportører og utfører transport
i Norge, er det andre elementer som betyr mye mer. Eksempelvis når
polske transportører utfører oppdrag i Norge,
er det nokså lett forklarlig ved at lønnsnivået
i Polen er et helt annet enn i Norge, og at det da selvfølgelig
påvirker den prisen polske transportører kan utføre
jobben for.