Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Per Roar Bredvold til justisministeren, vil bli
besvart av samferdselsministeren som rette vedkommende.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren
følgende spørsmål:
«Mange utenlandske semitrailere og
vogntog kjører rundt på norske veier uten å ta
hensyn til krav norske lastebilsjåfører
har når det gjelder for eksempel dekk, kjettinger, teknisk
tilstand generelt, kjøre- og hviletid samt erfaring med
kjøring på norske vinterveier.
Ser statsråden dette problemet, og
hva vil han gjøre med utenlandske sjåfører
som relativt ofte er innblandet i alvorlige ulykker på grunn
av dette?»
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statens vegvesen utfører årlig
mellom 400 000 og 500 000 kontroller av tunge
kjøretøy, hvorav ca. 10 pst. av kjøretøyene
er utenlandske. I tillegg kommer politiets kontroller.
Statens vegvesen har i dag ikke statistikk
som tilsier at utenlandske førere oftere er innblandet
i alvorlige ulykker enn norske sjåfører. Det er
imidlertid grunn til å tro at de er overrepresentert når
det gjelder å skape problemer i trafikken, eksempelvis
ved at de oftere blir stående fast på grunn av
utilstrekkelig dekkutrustning eller manglende kjettinger. Fra og
med år 2000 vil endringer i ulykkesregistreringen kunne
gi oss mer detaljerte svar med hensyn til utenlandske sjåførers
innblanding i ulykker generelt.
Praktisk talt alle tunge kjøretøy
på norske veger er underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelser,
enten gjennom EØS-regelverket eller gjennom den europeiske avtalen om
kjøre- og hviletid. Disse regelverkene er tilnærmet identiske.
Generelt kan det sies at norske sjåfører ikke
i vesentlig grad er flinkere enn de utenlandske til å følge bestemmelsene.
Samtlige tunge kjøretøy fra
landene innen EØS-området er underlagt pliktig periodisk
kontroll av teknisk tilstand. Forskjellen i teknisk standard på disse
kjøretøyene skal derfor være liten. Når
det gjelder kjøretøy fra Øst-Europa, synes den
tekniske tilstanden å ha bedret seg vesentlig de siste
tre–fire årene. Tilstandsundersøkelsene viser
imidlertid at utenlandske vogntog generelt har noe flere feil enn
norske.
Alle som fører kjøretøy
i Norge, er underlagt forskrift om bruk av kjøretøy,
hvor det bl.a. settes krav til dekkutrustning. I desember 1998 ble
det foretatt en innskjerping av kontrollpraksis med hensyn til dekkutrustning
nettopp for tunge kjøretøy. Blant annet ble plikten
til å medbringe kjetting nærmere presisert for
ytterligere å klargjøre sjåførens
ansvar for å sikre at kjøretøyet har
tilstrekkelig veggrep. Det ble også utarbeidet informasjonsmateriell om
dette til bruk for utenlandske sjåfører.
Når det gjelder dekkutrustning generelt,
har man imidlertid i kontrollsammenheng erfart at kjøretøy
fra Øst-Europa fremdeles er dårligere utrustet enn kjøretøy fra
de fleste andre land. Ved trafikkstasjonen på Svinesund
blir det jevnlig gitt pålegg til sjåfører
om å legge på kjetting før videre kjøring
tillates.
Etter mitt syn vil det viktigste tiltaket fremover
derfor være å sikre at utlendinger medbringer
og bruker kjettinger, slik at de i mindre grad hindrer fremkommelighet
for øvrig trafikk, og slik at de ikke øker egen
og andre trafikanters ulykkesrisiko. Statens vegvesen vil ved sin
kontrollvirksomhet på vegen aktivt bidra til at etterlevelsen av
dette regelverket blir bedre.
Per Roar Bredvold (Frp): I VG av 25. januar i år kan vi lese
om
«Dødsfeller på sommerdekk.
Utenlandske semitrailere kjører rundt
på såpeglatte norske vinterveier uten kjetting
og med blankslitte sommerdekk. (…)
– Dette er rene dødsfeller
i trafikken. Dessverre er det mange skrekkeksempler på manglende
sikkerhet, sier fylkessekretær Dagrunn Krakeli i Norges
Lastebileier-Forbund (NLF) i Møre og Romsdal.
Bare på Europaveg 136 mellom Dombås
og Ålesund har bergingsselskap den siste uken assistert nærmere
10 utenlandske semitrailere som har havnet i grøften eller kjørt
seg fast.»
Ser ikke statsråden alvoret i disse
påstandene? Hva vil han konkret gjøre for ytterligere å redusere
dette antallet hvor utenlandske vogntog – og særlig
de fra Øst-Europa – er involvert i større eller
mindre grad?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden ser i høyeste
grad problemet, og ser alvoret i det spørsmålet
representanten reiser. Det var derfor jeg så sterkt understreket på slutten
av mitt innlegg følgende:
«Når
det gjelder dekkutrustning generelt, har man imidlertid i kontrollsammenheng
erfart at kjøretøy fra Øst-Europa fremdeles er
dårligere utrustet enn kjøretøy fra de
fleste andre land. Ved trafikkstasjonen på Svinesund blir
det jevnlig gitt pålegg til sjåfører
om å legge på kjetting før videre kjøring
tillates.»
Etter mitt syn vil det viktigste tiltaket fremover
derfor være å sikre at utlendinger medbringer
og bruker kjettinger, slik at det i denne sammenheng også sikres
at ulykker unngås og alvorlige hindringer for fremkommelighet for øvrig
trafikk unngås, og at vi øker egen og andre trafikanters
sikkerhet og reduserer ulykkesrisikoen. Dette vil Statens vegvesen
ta seg av – øke kontrollvirksomheten på vegen
og aktivt bidra til etterlevelse av regelverket.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Hvert år har vi ca. 300 000
grensepasseringer inn til Norge av vogntog av større eller
mindre størrelse, og jeg takker statsråden for
at han vil intensivere arbeidet med kontroller. Men det vil jo koste
en del, og det vil kreve en stor bemanning. Klarer statsråden å få til
en skikkelig kontroll av dette?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden vil ikke greie det uten
Stortingets hjelp. Det betyr med andre ord at jeg, som andre, er
avhengig av de bevilgninger som gis. Dette vil imidlertid bli gitt
prioritet i likhet med andre områder som gjelder trafikksikkerhet.
Trafikksikkerhet vil ligge i bunnen for Nasjonal transportplan,
som legges fram i løpet av få måneder,
og det betyr at dette som representanten reiser spørsmål
om i dag, spesielt vil være i tankene når transportplanen
presenteres. Jeg kan med andre ord bekrefte at det vil bli gitt
høy – skal vi kalle det høyeste – prioritet
på området.