Annelise Høegh (H): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Kreftpasienter får ikke
anbefalt behandling fordi de nye cellegiftmedisinene er så dyre
at de vanskelig lar seg dekke innenfor sykehusbudsjettene dersom
det ikke legges inn ekstra midler. Stortinget har etterlyst bedre
refusjonsordninger siden 1995. Krefteksperter er kritiske til det
nye forslaget om å innlemme medisinene i ISF (innsatsstyrt
finansiering).
Hvorfor vil ikke statsråden la blåreseptordningen
dekke poliklinisk kreftmedisinering?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis vise til at spørsmålet
om finansieringsordninger for kreftmedisiner ble tatt opp i spørretimen
3. november 1999. I mitt svar den gangen sa jeg at en bedre finansieringsordning
skulle på plass tidligst mulig i 2000. Dette står jeg
ved.
Denne saken dreier seg om bruk av cellegift
i kreftbehandling. Behandlingen har ulik kostnad avhengig av hvilket
medikament som brukes. For noen krefttyper er det avgjørende
for resultatet at de dyreste medikamentene er tilgjengelige og brukes.
Disse medikamentene kan imidlertid være svært
dyre. Refusjonen i innsatsstyrt finansiering differensierer ikke
i forhold til hvorvidt det brukes et rimelig eller dyrt medikament.
Sosial- og helsedepartementet har derfor arbeidet sammen med fagmiljøene
for å finne en løsning innenfor den innsatsstyrte
finansiering på dette. Løsningen er i korthet
at refusjonen i større grad vil avhenge av hvilken type
behandling som blir gitt. I disse dager forbereder sykehusene det
registreringsmessige grunnlaget for å kunne ta i bruk en
ny løsning. Det foreligger slik sett en løsning
som jeg er opptatt av å iverksette tidligst mulig i år.
Finansieringen av dyre kreftmedisiner er imidlertid også en
del av en generell problemstilling, nemlig hvordan vi skal tilrettelegge
finansieringsordningene for det som kalles høykostmedisin
i sykehusene. Denne problemstillingen har regionsykehusene spesielt
tatt opp, og det vil være en del av den varslede gjennomgangen
jeg vil komme til Stortinget med i form av en proposisjon allerede
neste måned.
Fra 1. januar 2000 er innsatsstyrt finansiering
kun justert for de forhold som er direkte forelagt Stortinget i St.prp.
nr. 1 for 1999-2000. Blant annet med hensyn til krav om god forutsigbarhet
og enkelhet i ordningen mener jeg det er riktig å foreta
systemmessige endringer samlet.
Når det gjelder representanten Høeghs
konkrete spørsmål om innlemmelse av kreftmedisiner
i blåreseptordningen, vil jeg vise til det jeg svarte i
spørretimen 3. november 1999. Det vil etter min oppfatning
kunne svekke sykehusets samlede ansvar for ressursbruken om staten
direkte finansierer enkelte innsatsfaktorer i behandlingsopplegget
i sykehus gjennom blåreseptordningen. Jeg vil minne om
at det finnes en hel rekke medisiner, implantater og materiell som
er kostbart i sykehusbehandlingen. Det er derfor nødvendig å finne
løsninger innenfor eksisterende finansieringssystem som
fanger opp denne problemstillingen på en god måte,
uten å frata sykehusene det styringsmessige ansvar for
prioriteringen av ressursene. På dette grunnlag vil jeg
i vår legge fram et konkret forslag til løsning
for Stortinget.
Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret. Det
vil bli interessant å se hvordan oppfølgingen
nå konkret blir.
Jeg vil imidlertid peke på den særstilling
som behandling av alvorlig kreftsyke har i sykehusene. Det alt vesentlige
av kreftmedisineringen skjer jo inne på sykehuset, enten
det er ved sengeposter eller på poliklinikken. De fleste
andre store pasientgruppene derimot – enten diagnosen
er hjerte/kar, magesår, depresjoner eller hva
det måtte være – får den vesentligste
delen av medisineringen sin når de går ut fra
sykehuset, og får den dekket av blåreseptordningen.
Og mitt engasjement når det gjelder dette, er i og for
seg ikke om vi dekker disse kreftmedisinene gjennom blåreseptordningen
eller innenfor innsatsstyrt finansiering, mitt engasjement går
på å sikre at alvorlig syke pasienter gis den
behandlingen som fagfolk mener de har krav på. Og da blir
det vesentlig om statsråden ikke bare vil endre innsatsstyrt
finansiering, men om han også kan bekrefte at det vil følge
midler med som gjør det mulig å dekke disse nye
og kostbare, men av og til nødvendige kreftmedisinene innenfor
innsatsstyrt finansiering.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bekrefte at jeg deler det synspunkt
som representanten Høegh gir uttrykk for, nemlig at siktemålet
her ikke primært er ordningen og ordningens utforming,
men at den virker slik at kreftpasienter får den behandlingen
de med rette skal ha ut fra en faglig vurdering. Jeg mener altså at
det lar seg gjøre å utforme en slik ordning innenfor
innsatsstyrt finansiering, og det forslaget jeg vil fremlegge for
Stortinget, vil gi svar på det spørsmål
som representanten Høegh nå stiller.
Annelise Høegh (H): Jeg takker for svaret, og merker meg at statsråden
i og for seg ikke svarte på om det vil følge økte
midler. Men det vil være helt avgjørende for om
innsatsstyrt finansiering vil kunne virke etter den hensikten som
jeg forstår vi er enige om å oppnå.
I tillegg kommer jo at kreftpasientene, i motsetning
til de fleste andre pasientgrupper, vil måtte være
med på å slåss om midler til sin medikamentelle
behandling fra alle de andre områdene som sykehusbudsjettene
også skal dekke. De andre gruppene kan altså for
en stor del gå ut av sykehuset etter et forhåpentligvis
kort opphold og så få dekket sin videre medisinering
av blåreseptordningen. Slik kan vi ikke gjøre
med kreftpasienter, de må inn til sykehuset hver gang de
skal ha disse midlene, og derfor kommer de i en annen stilling.
Og det kan være grunnlag for å se på enten
om man innenfor ISF må ha en spesielt innrettet del av
finansieringen som går til medikamentell kreftbehandling,
eller om man kanskje skal velge den enkleste ordningen, som vi hadde
før, nemlig blåreseptordningen, som er enkel og
ubyråkratisk og gir kreftpasientene rett til de medisinene
de trenger.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er nettopp det som er poenget med å foreslå en
løsning som differensierer i forhold til typen behandling
av kreftpasienter, at man skal gi gjennom innsatsstyrt finansiering
et bedre oppgjør for de dyreste behandlingsformene og medikamentene
enn man gjør for dem som krever rimeligere innsatsfaktorer.
Og i den grad det er mulig å fange dette opp i ISF-systemet – og
det mener jeg at det er – vil nettopp den hensikten som
representanten Høegh og jeg er helt enige om, kunne ivaretas
i en slik modell. Men dette får Stortinget anledning til å ha
en oppfatning om når saken kommer i løpet av våren.