Liv Marit Moland (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseminister Dagfinn Høybråten:
«Statens helsetilsyn har nå utarbeidet
en anbefaling om redusert bruk av amalgam i tannhelsetjenesten.
Vil statsråden legge fram forslag
som setter en dato for når det skal være slutt
med å bruke amalgam som tannfyllingsmateriale?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Utredningen «Bruk av tannrestaureringsmaterialer
i Norge» inneholder en bred tilnærming til spørsmål
knyttet til bruken av amalgam i tannhelsetjenesten. Statens helsetilsyn
trekker selv fram tre hovedkonklusjoner fra utredningen som retningsgivende
for sine anbefalinger til departementet:
Med dagens vitenskapelig etterprøvbare
metoder har det ikke vært mulig å bevise en sammenheng
mellom bruk av amalgam i tannfyllinger og helseskade.
Amalgam har enkelte fordeler, men mange ulemper.
Tannhelsedata og forbruksdata viser at amalgam er på vei
ut som tannrestaureringsmateriale.
Tannhelsen i befolkningen er bedret kraftig
de siste 30 årene, og behovet for nye fyllinger er sunket
dramatisk. Det er imidlertid en målsetting å redusere
befolkningens og miljøets kvikksølveksponering.
På denne bakgrunn er det allerede påbudt med amalgamavskillere
på tannlegekontor. Nå bør også legging
av nye amalgamfyllinger reduseres mest mulig.
Helsetilsynet skisserte i sin anbefaling fire
alternative fremgangsmåter for å redusere bruken
av amalgam:
1. en naturlig utfasing av bruk av
amalgam som følge av utviklingen innen feltet, uten spesielle
tiltak
2. faglige anbefalinger som vil redusere bruken av amalgam
3. sette en dato for når det skal være
slutt med å legge nye amalgamfyllinger
4. forby amalgam og tilby utskifting for dem som ønsker det
Av disse anbefalte Helsetilsynet alternativ
2. Dette er en videreutvikling av de anbefalinger som gjelder i
dag. Den er utformet etter en avveining mellom det som hevdes av
motstandere og tilhengere av bruk av amalgam, og det man med sikkerhet
kan si ved hjelp av vitenskapelig etterprøvbare metoder.
Tiltaket vil fungere som et ekstra incitament i forhold til utviklingen,
som viser at amalgam er på vei ut som tannfyllingsmateriale.
Ca. 1,5 millioner nordmenn over 30 år har velfungerende
amalgamfyllinger. Jeg har valgt å følge Helsetilsynets
faglige anbefaling på dette punkt, altså faglige
anbefalinger for å redusere og fase ut bruken av amalgam
uten å sette en bestemt dato. Et forbud vil ikke hjelpe
de mennesker som i dag mener deres helseproblemer skyldes amalgam.
Den mest formålstjenlige veien å gå videre
vil etter min mening være å bruke mer ressurser
på å kvalitetssikre nye og bedre tannrestaureringsmaterialer.
Samtidig vil jeg støtte forskning og utprøvende
behandling som søker ny kunnskap om mulige skadevirkninger
som følge av bruk av amalgam og andre fyllingsmaterialer.
Norge har som ett av få land i verden
siden 1994 hatt et utredningstilbud for mennesker med bivirkningsproblemer
knyttet til tannbehandlingsmaterialer. Jeg har på budsjettet
for inneværende år valgt å øke
bevilgningen til Bivirkningsgruppen i Bergen, slik at klinisk utredningsvirksomhet
utvides og utprøvende behandling startes opp. Bivirkningsgruppen
arbeider nå med en veileder for utredning av pasienter
med bivirkninger av orale biomaterialer. I tillegg har jeg valgt å bevilge
penger til Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning, NIOM,
til deltakelse i internasjonalt standardiseringsarbeid.
NIOM har en sentral rolle som rådgiver overfor nordiske
helsemyndigheter gjennom testing av materialer og deltakelse i standardiserings-
og forskningsvirksomhet på tannbehandlingsmaterialer. Jeg
har også bedt Helsetilsynet utarbeide en metode
for å overvåke markedet og bruken av tannbehandlingsmaterialer.
Liv Marit Moland (A): Jeg takker statsråden for svaret,
der jeg også fikk svar på det jeg hadde tenkt å stille som
mitt spørsmål nummer to, og som gikk på behandlingstilbud
til dem som mener de har bivirkninger av amalgamfyllingene.
Derfor går jeg over på det
siste tilleggsspørsmålet mitt. Forbundet Tenner
og Helse ønsker et forbud mot bruk av amalgam. Undersøkelser
viser forholdsvis stor grad av subjektiv bedring etter utskifting
av amalgam. Både helse og miljø vil tjene på et
forbud. Er det i noen vitenskapelige undersøkelser påvist
at kvikksølv har uheldige skadevirkninger på foster
og barn, bl.a. gjennom morsmelk? Og vil statsråden i tilfelle
foreta en utredning om dette?
Presidenten: Presidenten må bemerke
at statsråden i dag er et hestehode foran flere av representantene
med tanke på spørsmålsstilling og svar.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, det er vel en del av jobben.
La meg på dette siste tilleggsspørsmålet
svare at vi nå har hatt en meget omfattende og grundig
utredning av disse spørsmålene gjennom den rapporten
som vi begge viste til, og vi har på grunnlag av Helsetilsynets
faglige anbefalinger gitt retningslinjer for Helsetilsynet i oppfølgingen
av dette. Det betyr jo ikke at alle sannheter er avklart, og at
det ikke er rom for ytterligere utredninger, ikke minst tror jeg
det er viktig med forskning.
Jeg har også tatt initiativet til
en konsensuskonferanse med internasjonale forskere på fagfeltet
som skal holdes i mai dette året, hvor målet er å oppnå konsensus
om fremtidige forskningsoppgaver på området på bakgrunn av
den kunnskap som foreligger nå. Det er på den
måten jeg mener saken best kan følges opp videre.