Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Grethe G. Fossum til barne- og familieministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren som rette vedkommende.
Grethe G. Fossum (A): Jeg ønsker å rette spørsmålet til
barne- og familieministeren, og er ikke helt sikker på om
miljøvernministeren er den rette til å svare på det, men
det er Regjeringen som velger:
«Miljøverndepartementet vil
bruke penger på informasjon om rovdyr til befolkningen
i rovdyrutsatte områder. Kunnskapen om rovdyr skal gi større
innsikt i rovdyrenes oppførsel og dermed endre folks egen
redsel og atferd i forhold til rovdyrene. Barnehagebarn skal også få informasjon
om rovdyr.
På hvilken måte skal denne
informasjonen skje, og hva slags atferdsforandring forventer statsråden
at våre småbarn skal få etter en slik
informasjon?»
Statsråd Guro Fjellanger: Grunnen til at representanten nok må finne
seg i at det er jeg som svarer, er at det er jeg som har hovedansvaret
for den informasjon som Regjeringen jobber med.
Naturen i Norge er svært variert,
med hav, fjorder, skog og fjell. Her har mennesker levd i lange
tider og fått innsikt i naturforholdene. De som bor og
ferdes ved kyst og i fjell, har kjennskap til vær- og terrengforhold,
og de vet hvordan en bør forholde seg når uventede
situasjoner oppstår. Fjellvettreglene er et eksempel som
illustrerer dette. Ofte er det slik at kjennskap til naturomgivelsene gir
en personlig følelse av trygghet.
Faunaen er en viktig del av naturen i Norge.
Når nå bestandene av enkelte store rovviltarter øker
etter å ha vært nesten helt fraværende
i lang tid, oppstår det et behov for kunnskap om denne
delen av naturen.
Stortingsflertallet har senest ved behandlingen
av statsbudsjettet for år 2000 pekt på behovet
for mer kunnskap og bedre informasjon om de store rovdyrene. Miljøverndepartementet
har også fått forespørsler om slik informasjon
fra både kommuner, skoler og enkeltpersoner i områdene
der det finnes store rovdyr.
Miljøverndepartementet arbeider derfor
med flere informasjonsprosjekter. For det første vil det
bli laget en enkel informasjonsfolder, som bl.a. kan fortelle noe
mer om de store rovdyrenes atferd. Videre ønsker jeg å støtte et
kommunikasjonsprosjekt utarbeidet av Sollia leirskole i Stor-Elvdal,
der målsettingen er å øke kunnskapen
om rovdyrene, bl.a. hos barn og unge. Miljøverndepartementet
kommer også til å samarbeide med Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet om kunnskapsformidling til skolene. Jeg
vil også støtte et filmprosjekt om ulv. I tillegg
har vi under vurdering søknader fra flere organisasjoner
som ønsker økonomisk støtte til å drive
informasjon om rovvilt. For øvrig gir Direktoratet for
naturforvaltning allerede oppdatert, internettbasert informasjon
om rovvilt, noe som har vist seg å være populært.
Det er ikke slik at jeg sitter med forventninger
om spesielle atferdsforandringer i deler av befolkningen som følge
av vårt informasjonsarbeid, slik representanten Fossum
antyder i sitt spørsmål. Hensikten med myndighetenes
arbeid på dette feltet er å bidra til at saklig
kunnskap om naturforholdene i Norge kan formidles til både barn
og voksne.
Alle barnehagebarn i Norge blir tidlig kjent
med den slue og grådige ulven i eventyret om «Rødhette
og ulven». I alle fall for balansens skyld kan det være
viktig at barna også blir kjent med de mer faktiske forhold
om ulven gjennom de fagområder som rammeplanen for barnehager
legger opp til på fagområdet natur, miljø og
teknikk. Et av målene her er å gi barn grunnleggende
erfaringer og kunnskap om natur, økologi, miljøvern
og samspillet i naturen. Et annet mål er at barna får grunnleggende
erfaringer og kunnskap om mennesket, dyr og vekster og deres gjensidige
avhengighet.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret og er forundret over
at miljøvernministeren føler seg kompetent til å svare
på rent barnefaglige spørsmål.
Det er helt klart at når man får
kunnskaper, forandrer man atferd, og det må jo være
hensikten med et kunnskapsprosjekt. I Stor-Elvdal ønsker
man å sette i gang prosjekt om rovdyrkunnskap, og målsettingen
er å gi trygghet, hindre irrasjonell frykt og gi kunnskap
om rovdyrene. Målgruppen er barn og unge, og man skal inn
i barnehagen.
Spørsmålet mitt er da: Har
man innhentet tillatelse til dette fra Barne- og familiedepartementet?
Har man innhentet godkjenning i forhold til de metodene som skal brukes,
eller ønsker man å gå inn i barnehagen
slik man gjorde i det gamle Sovjetunionen, hvor det var slik at hvis
man grep tak i barnas sjel da de var små, så hadde man
dem? Hva slags påvirkning er det miljøvernministeren ønsker å gi
barnehagebarna våre?
Statsråd Guro Fjellanger: Vi opplever at det rundt diskusjonen om de
store rovdyrene, og spesielt ulv, er en klar følelse av
frykt i deler av befolkningen i de områder som har de store
rovdyrene.
Erfaringene vi har så langt på forskjellige
områder, er at det beste midlet mot ubegrunnet frykt er
informasjon, og det er det som er bakgrunnen for at man ønsker å få ut informasjon
til alle deler av befolkningen – også til barna.
Jeg har ikke spesielt mye til overs for metodene
i det gamle Sovjet, jeg er en ekte og god liberaler fra Venstre, med
folkeopplysning som klar og god tradisjon, og jeg kan forsikre representanten
om at arbeidet vil foregå i samarbeid med berørte
departement og i tråd med det regelverket som er for informasjon.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret.
Statsråden sier at hun vil inn med
saklig kunnskap, og at ikke bare eventyret om «Rødhette
og ulven» skal være det som gir små barn
kunnskaper om rovdyrene våre. Det betyr bl.a. at hun vil
gå inn i barnehagen og fortelle at rovdyr spiser andre
dyr, rovdyrene skader mors og fars saueflokk og fører til
at lamunger blir bitt over snuten og sulter i hel. Rovdyr kan være
farlig for mennesker, slik miljøvernministeren sa her i
forrige spørretime, og rovdyr kan faktisk drepe mennesker.
Er det de kunnskapene man vil gå inn i barnehagen og formidle,
eller er det en annen rosenrød historie?
Skulle man laget fjellvettregler mot rovdyr,
for barnehagebarn, så kunne jo regel nr. 1 være:
Rovdyr er farlige, det er ingen fare å snu, de tar seg
best ut sett gjennom vinduet på en bil, og ulv alene dreper
ikke, men to sammen er de farlige.
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vet ikke helt om jeg skal takke for innspillene
fra representanten Fossum til opplæringsopplegget i barnehagene.
Det som er mitt ærlige forsøk i dette spørsmålet,
er faktisk å bidra til best mulig samsvar mellom subjektive
følelser og frykt og reell grunn for å føle
frykt.
Vi har et langstrakt land, vi har et værhardt
land, og vi har i mange, mange generasjoner vært nødt
til å forholde oss til naturen, som kan være farlig
for menneskene enten vi snakker om rovdyr, en elgku med kalv, det å dra
ut på fjorden i båt eller å gå på ski
i påskefjellet. Da synes jeg det er naturlig at vi prøver å trekke
erfaringer fra den kunnskapen vi har formidlet, om hvordan naturen
kan være farlig, og hvordan man skal opptre for å minske
risikoen for at den skal bli farlig, på andre områder
hvor vi har erfaringer gjennom flere generasjoner. Når
det gjelder ulv, er det en relativt ny problemstilling, fordi vi
er i ferd med å unngå at ulven blir utryddet.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
22.