Stortinget - Møte onsdag den 2. februar 2000 kl. 10

Dato: 02.02.2000

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 22

Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I nærmere tre år har fylkesmannsembetet ved miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag holdt skjult et positivt vedtak fra departementet om byggetillatelse av hytte for et ektepar fra Nord-Trøndelag.

Hva mener statsråden om en slik opptreden fra miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag?»

Statsråd Guro Fjellanger: Miljøverndepartementet har tatt saken opp med fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det viser seg at det ikke ble sendt kopi av departementets vedtak til tiltakshaverne. En avsluttende setning i departementets vedtak, hvor fylkesmannen ble bedt om å underrette kommunen og tiltakshaver, ble oversett. Saken ble tatt til etterretning og lagt til arkiv. Dette er selvsagt ikke akseptabelt. Fylkesmannen har både overfor departementet, søkerne og kommunen beklaget det inntrufne.

Det er helt på det rene at det her foreligger en feil fra forvaltningens side. Miljøverndepartementet har, uavhengig av denne saken, endret sine rutiner slik at det i dag sendes kopi av alle avgjørelser direkte til partene. Dette vil redusere muligheten for at denne type feil oppstår i framtiden.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.

Jeg har selvsagt registrert at miljøvernsjefen og fylkesmannen i Nord-Trøndelag har uttrykt sin beklagelse i saken, det samme som statsråden her gjør. Ut fra statsrådens svar tolker jeg det slik at en slik beklagelse veier opp for det store overtrampet som her er begått mot ekteparet Gjertsås i Nord-Trøndelag.

Jeg har lyst til å få svar på følgende spørsmål fra statsråden: Betrakter hun dette som en tjenesteforsømmelse overhodet, eller er det noe som naturlig kan forekomme?

Så vidt jeg vet, skal et slikt vedtak automatisk videreformidles til dem det angår. I tilfelle dette er en tjenesteforsømmelse – i hvilken kategori vil statsråden plassere det: lite grov, middels grov eller sterkt grov? Jeg kunne også tenkt meg å få avklart ansvarsforholdet i denne sammenhengen. Derfor vil jeg spørre statsråden: Hvor vil statsråden plassere ansvaret i denne saken, og burde ikke dette få følger for ansvarshavende?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er nå i ferd med å se på saken, ikke minst på hva som har skjedd, når og hvem som har ansvaret for det. Og derfor ønsker jeg ikke fra Stortingets talerstol å konkludere konkret når det gjelder de spørsmålene som representanten her stilte, før jeg har fått gjort det ferdig. Men jeg kommer gjerne tilbake til spørsmålene.

Jeg har lyst til å understreke at det er viktig for alle deler av forvaltningen å jobbe på en måte som inngir tillit, og at vi derfor vil gjøre vårt ytterste for å endre rutiner, slik at risikoen for at noe liknende kan skje i framtiden, vil bli mindre. Samtidig er det som kjent menneskelig å feile. Resultatene av de feilene man gjør, må selvsagt vurderes opp mot hvor grove de er, og hvor hardt de går ut over den andre part, før man tar stilling til hvilke konsekvenser de eventuelt kan få.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker igjen for svaret, som beklageligvis hadde et innhold som jeg på forhånd fryktet. Statsråden ser altså heller ikke at det er nødvendig med noen ansvarsplassering foreløpig. Det er jo det som kanskje kjennetegner den offentlige forvaltning etter hvert.

Men når en ikke ønsker å plassere dette ansvaret, vil jeg dreie spørsmålet inn på et annet spor. Jeg antar at det er enighet om at ekteparet Gjertsås er blitt offer for – la oss nå i denne omgang kalle det – en glipp. Da skulle det kanskje være enighet om at ekteparet her har lidd et tap i saken. Dette kan dreie seg om verdiøkning av hytta, prisstigning og renteutvikling, i tillegg til den urett de har vært utsatt for. Mener statsråden det ville være riktig å vurdere en form for erstatning til ekteparet Gjertsås, både i sammenheng med de tap de har hatt, og for å bygge opp tilliten til miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg sa faktisk ikke fra talerstolen at det ikke var nødvendig med ansvarsplassering, men at jeg synes det er nødvendig å se nærmere på saken før jeg eventuelt foretar en slik plassering, og at jeg ikke ønsker å ta det fra Stortingets talerstol.

Når det gjelder et eventuelt spørsmål om erstatning, har ikke departementet nok opplysninger om saken i dag til å kunne gi en vurdering av dette. Dersom det skulle komme opp et slikt spørsmål, vil det bli behandlet etter de reglene som gjelder på dette området.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 4.