Annelise Høegh (H): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til utenriksministeren:
«Taiwan er et demokrati med 22 millioner
innbyggere som nektes medlemskap i Verdens Helseorganisasjon og Verdens
Handelsorganisasjon.
Hva er begrunnelsen for dette, og vil Regjeringen
ta initiativ til at et av Øst-Asias få demokratier får
sin rettmessige plass i disse to internasjonale organisasjonene?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Sammen med et stort flertall av verdens land
fører Norge en ett-Kina-politikk. Taiwan betraktes som
en del av Kina. Norge har diplomatiske forbindelser med Kina og
følgelig ingen offisielle forbindelser med Taiwan.
Samtidig har det uoffisielle samkvemmet med
Taiwan økt betydelig de siste årene, særlig
på det økonomiske området. Taiwans sterke økonomiske
vekst har ført til en betydelig økt samhandel
med mange land, deriblant med Norge.
Norge har inntatt en positiv holdning til deltakelse
av Taiwan i internasjonale og regionale fora av økonomisk og
handelspolitisk karakter, som GATT, nå WTO, og OECD. Regjeringen
vil fortsatt støtte slik deltakelse av Taiwan i det internasjonale
samfunn.
Taiwan oppfyller WTO-regelverkets krav til
medlemskap, men vil ikke bli akseptert før Kina er fullverdig WTO-medlem.
Kina er nå inne i sluttfasen av 13 år med forhandlinger
om dette. Ennå gjenstår det å sluttføre
bilaterale forhandlinger mellom Kina og en del enkeltland, men det
er forventet at dette vil skje i nær fremtid. Norge er
blant de landene som har sluttført sine bilaterale forhandlinger
med Kina.
Jeg er derfor glad for at både Kina
og Taiwan vil kunne bli medlemmer av WTO i løpet av inneværende år.
Verdens Helseorganisasjon er en FN-organisasjon med
stater som medlemmer. Taiwan har søkt om observatørstatus
i organisasjonen, noe Kina motsetter seg.
Dette spørsmålet var første
gang oppe på Helseforsamlingen i 1997. Det forelå da
en tilrådning fra Helseforsamlingens generalkomite om at
saken ikke skulle settes på dagsordenen, og tilrådningen
ble gjenstand for avstemning. Norge stemte som de øvrige
nordiske og vesteuropeiske landene for generalkomiteens tilrådning,
som ble vedtatt med stort flertall. USA var ett av fem land som
avstod fra å stemme, mens 19 land stemte mot.
Spørsmålet om observatørstatus
for Taiwan kom også opp på Helseforsamlingen i
1998 og 1999, men da ble rapportene fra generalkomiteen på dette
punktet godkjent uten avstemning.
La meg avslutningsvis legge til at Regjeringen
ser meget positivt på at det er et demokrati på Taiwan.
Det er vårt ønske at dialogen mellom Taiwan og
Fastlands-Kina nå videreutvikles på en måte
som sikrer fred og stabilitet i området.
Annelise Høegh (H): Jeg vil takke utenriksministeren for svaret,
som var positivt, iallfall delvis, når det gjelder Verdens
Handelsorganisasjon.
Men jeg mener at det må være
etisk problematisk for en regjering som bekjenner seg til menneskerettigheter og
demokrati, at man gjør demokratiet Taiwans anerkjennelse
i det internasjonale samfunn avhengig av diktaturet Kinas godkjennelse
av det samme? Er det nødvendig at Norge skal føre
en ett-Kina-politikk? Er det etisk velbegrunnet når Taiwan
faktisk er et eget land, om ikke i formaliteten – de har
sin egen regjering og sin egen president, og de fører sin
egen utenrikspolitikk?
Da blir mitt spørsmål: Er
det alltid nødvendig å begynne med dette at vi
har det syn at Taiwan skal være en del av Kina, når
det faktisk ikke er det, og at det skal bestemme om vi skal anerkjenne
et demokrati og gi det sin rettmessige plass i internasjonale fora,
der det kan bidra på vesentlige måter, også økonomisk?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå er det ikke bare Kina som er opptatt
av ett-Kina-spørsmålet, det har for så vidt
også Taiwan vært tidligere. Jeg må innrømme at
jeg ikke er helt sikker på hva som er den offisielle politikk
fra den nåværende regjering i Taiwan, men tidligere regjeringer
og politiske partier i Taiwan har vært opptatt av at de
skal gjenvinne makten i Kina, så det har for så vidt
ikke der vært noen uenighet om at det bare er ett Kina,
uenigheten har ligget i hvor makten skulle være. Derfor
ser vi det, som jeg sa, som positivt at det i de siste årene
har vært en dialog, det har vært kontakter mellom myndighetene
i Taipei og Beijing. Vi har oppfordret til det. I kontakter vi har
hatt med myndighetene i Beijing, har vi understreket betydningen
av den dialogen, undersøkt hvordan den går og
støttet opp om den. Vi håper at dette kan fortsette,
og det er viktigere enn en markering fra norsk side.
Annelise Høegh (H): Når det gjelder Verdens Helseorganisasjon,
blir mitt spørsmål om ikke Regjeringen nå vil
revurdere sitt syn, at Norge stemmer for at Taiwan kan tas opp,
iallfall som det de har søkt om, nemlig som observatørmedlem,
og det gir statuttene anledning til. Jeg syns det er oppsiktsvekkende
at vi syns det er greit å ha diktaturer som medlem – Cuba,
Nord-Korea, Myanmar, Iran, Kina og Laos – men at vi nekter
et demokrati å bli medlem. Dette er jo en organisasjon
som skal fremme helse og velferd, uavhengig av hvilken politikk
man for øvrig har, og det burde være et selvsagt ønskemål
for Regjeringen å få med også disse
22 millionene som bor på Taiwan, uavhengig av hva man for øvrig
velger å mene: om man i fremtiden vil komme frem til ett
Kina eller om det vil forbli to land, slik det de facto har vært
siden Taiwan oppstod, for å si det sånn. Så mitt
spørsmål er: Ser Regjeringen det som ønskelig å få Taiwan
med, og vil de stemme for å gi det observatørstatus?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Fra norsk side ser vi det som nyttig og hensiktsmessig
at flest mulig, både stater, territorier og områder,
er med oss i Verdens Helseorganisasjon nettopp ut fra
det anliggende som representanten Høegh pekte på,
at dette dreier seg om helse. Men det er nok en viss uenighet mellom
representanten Høegh og meg om statuttene gir anledning
til dette. Ifølge de opplysningene jeg har – jeg
skal selvsagt gjerne sjekke dem på nytt igjen – kan
bare stater være medlemmer av Verdens Helseorganisasjon.
Territorier kan være assosierte medlemmer, men med tillatelse
fra WTOs styre og etter forslag eller samtykke fra det land som
har suverenitet over det aktuelle territoriet. Dette gjelder f.eks.
Puerto Rico, som har et assosiert medlemskap i Verdens Helseorganisasjon,
men etter samtykke fra USA. Det er vel lite sannsynlig at man – i
hvert fall på det nåværende stadium – vil
få det samtykket fra Kina.