Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«Ifølge undersøkelser
gjort av Verdens Helseorganisasjon får norsk ungdom stadig
dårligere helse. Det pekes blant annet på at spesielt
mange unge jenter verken spiser frokost eller formiddagsmat.
Hvilke tiltak ser statsråden kan settes
inn fra myndighetenes side for å bedre denne alarmerende
situasjonen?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg går ut fra at de undersøkelsene
representanten Tingelstad viser til, først og fremst er
studien «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse
i flere land», forkortet HEVAS. Denne undersøkelsen
ble offentliggjort i februar–mars i år, og de
siste tallene ble samlet inn i 1997. Undersøkelsen omhandler
bl.a. endringer i ungdoms livsstil og helse fra 1985 til 1997. De
norske resultatene sammenlignes med resultater fra Sverige, Wales
og Ungarn.
HEVAS viser at andelen av norske 15-åringer
som opplever en helseplage en gang i uken eller oftere, har økt
med ca. 12 pst. siden midten av 1980-tallet. En mulig forklaring
kan være at normene i det norske samfunnet har endret seg
i retning av en økt forståelse for og aksept av
mentale problemer. Det er dermed mulig at det er blitt mer akseptert å gi
uttrykk for slike problemer nå enn før, noe som
kan føre til at slike problemer i mindre grad enn tidligere
blir underrapportert. Uansett er det verdt å merke seg
at andelen av norsk ungdom som har slike plager, er betydelig lavere
enn i alle de tre andre landene. Dette gjelder både for
gutter og jenter.
Bildet er altså kanskje ikke så negativt
som enkelte medieoppslag har gitt inntrykk av. På den annen
side ser vi at Norge er i ferd med å nærme seg
nivået i andre land på områder der vi
tidligere har hatt en bedre situasjon. Dette gjelder særlig
de områdene representanten Tingelstad nevner. Som et ledd
i arbeidet med å snu den negative utviklingen, ansettes
det nå rådgivere med ansvar for å samordne
innsatsen innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid ved alle
landets fylkeslegekontorer. Ungdom vil være en av hovedmålgruppene
for deres arbeid.
Så til spørsmålet
om utviklingen i ungdoms frokost- og lunsjvaner. Som representanten
Tingelstad påpeker, viser HEVAS-undersøkelsen
at det blant jenter i 15-årsalderen var ca. 9 pst.
færre som vanligvis spiste frokost og 5 pst. færre
som spiste formiddagsmat i 1997 enn det var på 1980-tallet.
Men fortsatt er det, ifølge undersøkelsen 73 pst.
av jentene i denne aldersgruppen som spiste frokost fire–syv
dager i uken, og 71 pst. som spiste lunsj fire–syv
dager i uken. For jevnaldrende gutter er tallene henholdsvis 84 pst.
og 83 pst.
Når det så gjelder tiltak
fra myndighetenes side, vil jeg understreke at skolen er en hovedarena
for arbeidet med å fremme helsegunstige matvaner blant
barn og unge. Statens råd for ernæring og fysisk
aktivitet retter sitt arbeid både mot skolemyndigheter,
lærere, elever og foreldre. Dette er forankret i forskrift
om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, hvor det
i § 11 henvises til SEFs retningslinjer for mat
i skolen. På barnetrinnet er arbeidet særlig rettet
mot å sikre nok tid til spisepausen, og at de minste elevene
skal ha tilsyn mens de spiser. På ungdomsskoletrinnet og
i den videregående skolen arbeides det for opprettelse
av matbod/kantine.
I tillegg jobbes det for bedret mattilbud gjennom
ordningen «Frukt og grønt i skolen»,
som er en abonnementsordning for frukt og grønnsaker på linje
med skolemelkordningen. Ordningen er i dag etablert i åtte
fylker, og målet er at alle landets fylker skal ha et slikt
tilbud innen 2001. Videre har SEF de siste årene lagt stadig større
vekt på å styrke heimkunnskapsundervisningen.
Statens råd for ernæring
og fysisk aktivitet gjennomførte i 1991 en landsomfattende
undersøkelse av skolemåltidet som viste at bare
7 pst av skolene hadde et slik tilbud. På denne
bakgrunn ble det satt i verk tiltak for å få opprettet
matbod/kantine ved flere skoler. I 1997 ble det gjennomført
en oppfølgingsundersøkelse som viste at andelen
skoler med matbod/kantine hadde steget til 19 pst.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige
svaret.
Jeg la også merke til at han gikk
inn på åpenheten omkring mentale lidelser som
en mulig årsak til at tallene har økt. Det får
stå for statsrådens regning.
Jeg merket meg med glede at det skal tilsettes
rådgivere i hver fylkeskommune, hvis jeg oppfattet det
riktig. Det er et interessant tiltak. Jeg innser at dette er både
et personlig ansvar og et myndighetsansvar. Men jeg synes det er
alvorlig når vi vet fra undersøkelsen at 15-årige jenter
røyker mer og eksperimenterer oftere med alkohol enn før,
og på enkelte områder er det enda verre for guttene.
Forskere sier at det er stor grunn til bekymring
med hensyn til framtidig forekomst av hjerte- og karsykdommer og
kreft. Det mener jeg er svært alvorlig. Jeg vil gjerne
høre statsrådens kommentar til disse alvorlige
utsagnene.
Statsråd Tore Tønne: Det jeg mente å si, var at noe av
forklaringen på de rapporterte økninger på de
12 årene som undersøkelsen omfatter, er at det
har skjedd ting i det norske samfunn omkring åpenhet om
mentale plager som kan gi grunn til å tro at det som tidligere
var omtalt som en betydelig underrapportering av den type plager, kanskje
nå i mindre grad er underrapportert, og at man bør
ta hensyn til den type muligheter når man går
nærmere inn i dette tallmaterialet, og det kommer vi også til å gjøre
i tiden fremover. Det er en undersøkelse som ganske nylig
er gjort kjent, og vi må arbeide mer med den fremover.
For øvrig kan jeg bare slutte meg
til at de tendenser som representanten Tingelstad viser til når
det gjelder helse blant ungdom, er alvorlige, og det er all grunn
for oss i alt vårt forebyggende arbeid til å ta
hensyn til det fremover.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for svaret.
Det aller viktigste for oss politikere er å legge
til rette for forebygging – det er jeg sikker på at
statsråden er enig med meg i. Og da vil jeg vise til undersøkelsen igjen,
hvor en forsker sier:
«Tobakk,
brus- og coladrikker, fast-food måltider og TV-underholdning
er lett tilgjengelig for dagens ungdom. Så lenge dette
oppfattes som positivt, vil vi aldri få bukt med den negative
utviklingen.»
Forsker Oddrun Samdal ved Universitetet i Bergen mener
det er viktig å gjøre sunn mat mer tilgjengelig
og attraktiv, i tillegg til å anlegge sykkelstier, ballplasser
og idrettshaller. Alt dette er gode forebyggende tiltak, og hun
mener at det er mye viktigere enn holdningskampanjer. Jeg har lyst
til å høre statsrådens syn på dette
som da kommer fra faglig hold.
Så nevnte statsråden at skolen
er viktig. Ja, det er den absolutt. Det er jo blitt slik at skolen
skal reparere på alt det som samfunnet ikke har klart å legge
til rette for. Jeg er selv skolemenneske, så jeg har innsikt
i det. Og jeg hadde en interpellasjon for to år siden om
omtrent det samme tema. Når statsråden sier at
heimkunnskapsundervisningen er styrket, er det faktisk
en sannhet med modifikasjoner, for timetallet har gått
ned.
Statsråd Tore Tønne: Jeg tror vi fortsatt vil legge stor vekt på de
positive resultater som følger av de aktive tiltak som
allerede er gjennomført, og jeg gjentar dette med at tilgangen
på god mat og sunn mat gjennom kantiner og matboder på skolene
har vist gode resultater, og det er grunn til å arbeide
videre med det.
Når det gjelder heimkunnskap, skal
jeg vokte meg vel for å gå inn på rent
skolepolitiske spørsmål. Jeg bare refererte
til at Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
har lagt stor vekt på å styrke heimkunnskapsundervisningen.