Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Jørn L. Stang til sosialministeren,
vil bli tatt opp av representanten Harald T. Nesvik. Spørsmålet
vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.
Harald T. Nesvik (Frp): «Det statlige Vinmonopolet tilbyr
i dag kun 18 sterkølsorter til forbrukerne i Norge. Det
finske Alko tilbyr 90 sorter, mens det svenske Systembolaget
har hele 200 ulike sterkøltyper.
Synes statsråden det er god politikk
at det norske statsmonopolet kun kan tilby 9 pst. av sterkøltypene
i forhold til svenskenes monopoltilbud?»
Statsråd Tore Tønne: Jeg mener Vinmonopolet har en god politikk
på dette området fordi det innenfor de overordnede
mål for virksomheten utvikler sitt tilbud av sterkøltyper
i tråd med forbrukernes etterspørsel. Jeg vil
i denne sammenheng ikke legge spesiell vekt på antallet sterkølsorter
regnet i prosent av tilbudet i Sverige eller Finland. Derimot må Vinmonopolet
legge vekt på hva utenlandske og norske leverandører ønsker å tilby
på det norske marked.
Jeg vil legge til at «sterkøl» ikke
er det samme produktet i Norge, Sverige og Finland, og at dette
forholdet vil ha betydning for etterspørsel og tilbud.
I Norge omfatter «sterkøl» alt øl
som inneholder mer enn 4,75 volumprosent alkohol. Tilsvarende grense
i Finland er 4,70, mens det svenske Systembolaget har enerett til
salg av alt øl som inneholder mer enn 3,50 volumprosent
alkohol, dvs. også det ølet som i Norge vanligvis
kalles pils.
På henvendelse til Vinmonopolet har
jeg fått opplyst at det er stor forskjell på markedene
for sterkøl:
I Sverige solgte Systembolaget i 1999 ca. 130
millioner liter sterkøl fordelt på 200 merker,
dvs. ca. 650 000 liter pr. merke.
I Finland solgte Alko samme år ca.
17 millioner liter fordelt på 90 merker, dvs. ca. 190 000
liter pr. merke.
I Norge ble det i fjor solgt til sammen 582 000
liter sterkøl. Dette tallet inkluderer det såkalte
bestillingsutvalget og juleøl. De 18 merkene som står
i Vinmonopolets ordinære prisliste, solgte 320 000
liter, dvs. kun 18 000 liter pr. merke.
Tallene fra Vinmonopolet forteller at det faktisk
har større utvalg i forhold til salgsvolum enn de to andre
monopolene. Det norske markedet er lite, og Vinmonopolet opplyser
at det har problemer med å få tilbud fra grossistene.
Avslutningsvis kan jeg peke på at
det dominerende markedet for øl i Norge i dag er dagligvarehandelen,
som har et årlig salg på ca. 230 millioner liter øl
med inntil 4,75 volumprosent alkohol. Jeg har imidlertid ikke opplysninger
fra bransjen om hvor mange merker som tilbys her.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg er ikke så veldig overrasket over konklusjonen.
Den er nok i tråd både med hans eget partis politikk
og med den foregående regjeringens politikk, nemlig at
sterkølet skal være på Vinmonopolet.
Det er ikke noe rart at man har problemer med å få tilbud
fra utenlandske leverandører, og det har litt å gjøre med
måten som denne typen produkt selges på i Norge. Det
er bl.a. vanskelig å få tak i de øltypene
som en del etterspør, og det er vanskelig når
man har et statlig vinmonopol som ikke selv tar initiativ til å tilby
sine kunder det som kundene ønsker.
Spørsmålet mitt, til helseministeren
i dette tilfellet, er om statsråden vil ta initiativ til å få utredet
hvorvidt sterkølet bør komme tilbake i dagligvarehandelen,
slik mange ønsker.
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan jo for det første bekrefte
at mitt svar var i samsvar med mitt partis politikk på området.
Når det så gjelder det egentlige
spørsmålet, om jeg vil ta noe initiativ til å bringe
sterkølet tilbake i dagligvarehandelen, må jeg
svare at det for tiden ikke er en aktuell problemstilling for Regjeringen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg legger merke til svaret fra statsråden
og synes det er trist at man ikke fra Regjeringens side i hvert
fall vil vurdere den situasjonen vi har når det gjelder
sterkøltyper. Det er ikke rart at man har problemer med å få flere
sorter sterkøl inn på Vinmonopolet med det begrensede
antall utsalgssteder som Vinmonopolet har. Vi har bl.a. fra vår
side et sterkt ønske om å få en større
utbredelse av vinmonopolutsalg, og ergo også større
muligheter for å få inn flere sorter av denne
typen produkter, for dette kommer ikke i tilleggssalg hos Vinmonopolet,
men går på bekostning av andre varesorter.
Mitt spørsmål blir nok en
gang til helseministeren: Hva er årsaken til at man ikke
vil vurdere å selge denne typen øl i dagligvarehandelen?
Har det noen spesielle negative effekter i forhold til det vanlige ølet?
Statsråd Tore Tønne: Siden representanten i sitt første
spørsmål viste til situasjonen i Sverige og Finland,
vil jeg bemerke at man i dagligvarehandelen i Norge selger øl
av høyere alkoholgrad enn hva tilfellet er i både
Sverige og Finland. For øvrig mener jeg at den situasjonen som
man har i dag, med salg av norsk sterkøl gjennom Vinmonopolet,
er et resultat av en avveining av de forskjellige alkoholpolitiske
hensyn og også av forbrukerhensyn.
Når det gjelder spørsmålet
om antallet vinmonopolutsalg, føler jeg at det er en annen
problemstilling enn den som er tatt opp når det gjelder
antallet sterkølmerker i de vinmonopolutsalg som vi har.