Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Tor Nymo til sosialministeren, vil bli tatt opp
av Rita H. Roaldsen. Spørsmålet vil bli besvart
av helseministeren på vegne av sosialministeren.
Rita H. Roaldsen (Sp): «Tall fra Statistisk sentralbyrå viser
at realverdien av G har økt med bare 24 pst. fra 1967 til
1998, mens realverdien av lønnen til de yrkesaktive har økt
med 62 pst. i samme tidsrom. Dette betyr at pensjonistenes inntekter
i betydelig grad har sakket akterut i forhold til inntektsutviklingen
ellers i samfunnet, noe som har ført til en uthuling av
folketrygden.
Vil statsråden gå inn for å regulere
grunnbeløpet i takt med inntektsutviklingen for de yrkesaktive?»
Statsråd Tore Tønne: Det er riktig at veksten i grunnbeløpet,
og dermed i pensjoner med tilleggspensjon, gjennomgående
har vært noe lavere enn lønnsveksten i perioden
fra 1967 til 1998. I samme periode har imidlertid minstepensjonene økt
mer enn lønnsinntektene.
På 1990-tallet har veksten i grunnbeløpet
vært mellom 0,2 og 0,4 prosentpoeng lavere enn
lønnsveksten for sammenlikningsgruppene, som består
av privat ansatte i LO/NHO-området og offentlig
ansatte. Minstepensjonene har på samme tid økt
om lag på linje med gjennomsnittslønnen for sammenlikningsgruppene
for enslige pensjonister, og noe sterkere for pensjonistektepar.
Det er flere årsaker til at det ikke
har vært fullt samsvar mellom utviklingen i pensjoner med
tilleggspensjon og arbeidsinntekter. I flere av trygdeoppgjørene,
særlig på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet,
ble det tatt inn flere andre elementer enn regulering av grunnbeløpet i
oppgjørene. Det gjelder bl.a. bostøtteordningen,
garantipensjon for unge uføre og opptrapping av særtillegget. Dette
var etter ønske fra statens motparter i oppgjøret.
En lavere vekst i grunnbeløpet enn
i lønnsutviklingen over tid vil for det første
gi pensjonistene en dårligere inntektsutvikling enn yrkesaktive.
På lang sikt vil det føre til at pensjonene gir
lavere kompensasjonsgrad i forhold til tidligere arbeidsinntekt
enn tilsiktet. Dette er ikke ønskelig.
Stortinget vedtok derfor sist høst
en endring i retningslinjene for regulering av grunnbeløpet.
Det var i forbindelse med behandlingen av nasjonalbudsjettet for år
2000. I de nye retningslinjene heter det:
«Siktemålet
med reguleringen skal være å gi pensjonister med
folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på linje
med utviklingen for yrkesaktive og i tråd med de prinsipp
og mål som er lagt til grunn for gjennomføringen
av det inntektspolitiske opplegget ellers.»
Tidligere het det at inntektsutviklingen skulle
være «om lag på linje med venta utvikling
for yrkesaktive». Endringen innebærer at både
den historiske og den forventede utviklingen i grunnbeløpet
i forhold til lønnsutviklingen skal vektlegges.
Nytt i retningslinjene er det også at
vurderingen av lønnsutviklingen foregående år
bl.a. skal baseres på gjennomsnittlig årslønnsvekst
for alle grupper under ett, og ikke bare på lønnsutviklingen
i LO/NHO-området og offentlig sektor.
Gjennom de nye retningslinjene er siktemålet
en klarere vektlegging av målet om parallell inntektsutvikling mellom
pensjonister og yrkesaktive. Et nær samlet storting gikk
imot en automatisk indeksering av grunnbeløpet i forhold
til en pris-/lønnsindeks.
Det er ellers opp til Stortinget etter forslag
fra Regjeringen å vedta regulering av grunnbeløpet
i folketrygden og økning i bevilgninger på statsbudsjettet
som følge av reguleringen.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen.
Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Som statsråden selv også var
inne på i svaret, har det vært en sterk underregulering
av grunnbeløpet i folketrygden i forhold til lønnsutviklingen
ellers i samfunnet. Da Stortinget i 1966 vedtok å innføre
folketrygden, var forutsetningen at man skulle regulere grunnbeløpet
i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet. Det var også en forutsetning
at personer med midlere inntekt og full opptjening skulle få en
pensjon som tilsvarte 66 pst. av inntekten. I dag utgjør
den bare 53 pst. av inntekten.
Som statsråden sier i sitt svar, er
det rett at det er Stortinget som skal godkjenne det fremforhandlede
trygdeoppgjøret. Det er allikevel Regjeringen som har ansvaret for å forhandle
fram trygdeoppgjøret, og det er den som har ansvaret for å legge
fram rammen. Derfor vil jeg gjerne høre om statsråden ønsker å følge
opp de nye retningslinjene som Stortinget vedtok under behandlingen av
nasjonalbudsjettet for år 2000.
Statsråd Tore Tønne: Jeg skal ikke gå konkret inn på de
forhandlinger som representanten her viser til, men jeg kan bekrefte
at Regjeringen selvfølgelig vil anlegge disse i samsvar
med de forutsetninger som Stortinget har fastlagt.